Som flere av de andre veldig gamle bilmerkene startet altså Opel med noe helt annet, men også grunnleggeren tok del i kjøretøysrevolusjonen på slutten av 1800-tallet.

Etter å hatt suksess med symaskiner utvidet Opel til tohjulinger, og ble noen tiår senere faktisk blant de største sykkelmerkene. Men det var biler som var framtiden.

Da Adam Opel døde 58 år gammel i 1895 var enken Sophie rådløs. Men det var ikke tre av sønnene, som overtalte moren til å satse på dette nye som var i ferd med å bred seg ‒ automobilene. 

21. januar 1899 signerte Wilhelm Opel, nest eldste sønn av Adam, en kontrakt med låsesmeden Friedrich Lutzmann om å kjøpe «Anhaltische Motorwagenfabrik», en bilfabrikk.

Dermed er dette startdatoen for Opels bileventyr og ikke minst starten på en ny æra. Nå skulle det ikke lenger kun handle om symaskiner og sykler, men også biler.

Etter oppkjøpet skjedde ting raskt. De første bilene fra Opel Patentmotorwagen forlot fabrikken våren 1899, altså ganske eksakt 125 år siden, selvsagt produsert i Rüsselsheim. Siden har, hold deg fast, mer enn 75 millioner biler fulgt hjulsporene til de første.

Opel hadde, og har, et mål om å gjøre individuell mobilitet og innovasjoner tilgjengelig for alle, uansett prissegment og bilsegment. Senest med Astra Sports Tourer Electric, noe så spesielt som en elektrisk stasjonsvogn.

Vi lar Opel fortelle historien om den første bilen og det første kapitelet i Opels bilhistorie.

Første Opel våren 1899 – Opel Patentwagen System Lutzmann

Den første Opel-bilen «laget i Rüsselsheim» var Opel Patentwagen System Lutzmann, som rullet av lokalet våren 1899. Den horisontale 1545 cm3 1-sylindrede motoren med en boring på 122 og en slaglengde på 132 millimeter oppnår maksimal ytelse på 3,5 hk ved 650 r/min.

Kraften overføres til bakakselen via en 2-trinns girkasse med drivrem. Maksimal hastighet på motorvognen er rundt 20 km/t. Etter noen måneder kommer sterkere og raskere versjoner til. Til og med en varebil er tilgjengelig.

Til tross for euforien til Rüsselsheim-bilpionerene, var Opel designet av Friedrich Lutzmann ikke lenger teknisk oppdatert etter århundreskiftet. De ønskede produksjonstallene ble ikke oppnådd selv med forbedringene i kjøling og kraftoverføring samt med nye karosserivarianter designet av Lutzmann.

Tiden for vognbaserte design med høye hjul og motor under setet var forbi.

Friedrich Lutzmann så seg imidlertid ikke i en posisjon til å designe en moderne bil basert på de siste tekniske funnene og skiftende kundesmak. Derfor, etter bare to og et halvt år, sluttet hans epoke i Opel sommeren 1901.

Som et resultat vendte Opel-brødrene i økende grad oppmerksomheten mot Frankrike - sentrum for tekniske fremskritt på den tiden. Der møter de Alexandre Darracq, en driftig fransk bilpioner som allerede har hatt første suksess med ideen om lette og relativt rimelige biler.

Darracq er ekstremt villig til å samarbeide. Med ankomsten av det første Darracq-chassiset og kjøretøyene vinteren 1901/1902, fikk folket i Rüsselsheim endelig tilgang til det avanserte materialet som ga dem muligheten til å få et permanent fotfeste i bilproduksjon.

Samtidig begynte Opels ingeniører å mestre kunsten å bygge motorer og biler selv. Avhengighet av en enkelt person bør ikke lenger gjentas i fremtiden. Allerede høsten 1902 viste Opel 10/12 HK, Opels første egendesign, på bilutstillingen i Hamburg.

Fra «byggesettet» til «ekteskapet»: Innovasjoner uten stopp

I 1906 er kjøretøy nummer 1.000 allerede bygget; Rüsselsheim-bilprodusenten oppnådde sitt endelige gjennombrudd i 1909 med den legendariske 4/8 HK «Doktorwagen».

Med 3.950 mark koster den halvparten så mye som de luksuriøse konkurrerende modellene og banet vei for en bredere del av befolkningen å ha sin egen bil. Innføringen av modulsystemet i 1910 bidro også vesentlig til dette.

Resultatet var blant annet denne annonsen i 1911:

Opel var den første tyske produsenten som introduserte storskala produksjon ved bruk av samlebåndsteknologi. Den første bilen som rullet av samlebåndet i Tyskland i 1924 var 4/12 PS «Laubfrosch», alltid malt grønn.

Bare tre år senere var Opel 4 PS, med en grunnpris på kun 2.980 mark, ikke lenger en dyr luksusvare for de velbevilgede, men utviklet seg til å bli et pålitelig transportmiddel for mange.

Samtidig ble bilen, takket være rasjonell produksjon, rimeligere fra år til år – og med stadig økende ytelse. Etterspørselen etter Opel fortsatte å øke, og i 1931 ble 1.2-literen den første ekte «folkebilen».

Den neste revolusjonen i produksjonen fulgte like etter. I 1935 ble den nye Olympia-modellen det første tyske masseproduserte kjøretøyet med et enhetlig karosseri i helstål, som takket være den lave vekten sørget for forbedret kjøreytelse og lavt drivstofforbruk.

For første gang muliggjorde den nye designen det såkalte «ekteskapet» mellom kroppen og kraftenhetene. Hele produksjonsprosessen ble dermed raskere og mer effektiv, og banet vei for byggemetoden til å gå inn i storskala produksjon.

Bare ett år senere etablerte Opel tradisjonen som har gitt ni tiår med vellykkede kompaktmodeller. Med Kadett er Opel den første produsenten som bringer en familievennlig og fremfor alt rimelig kompaktbil på markedet, og i dag er bestselgerne Kadett og Astra synonyme med rimelige innovasjoner i kompaktklassen.

Det inkluderer også den nyeste Astra-generasjonen, designet, konstruert og produsert i Rüsselsheim, som baner vei for stasjonsvognene i det helelektriske segmentet ‒ 125 år etter at den aller første Opel-bilen var et faktum på samme plass. 

Les også:

• Den store turbo-stjernen runder 40 år
• Denne sjeldne solstrålen kan bli din
• Legenden Bugatti Type 35 runder 100 år
• Dette er ikke en Polo, men en «Mini Audi»