Mercedes har som kjent en lang og rik racinghistorie, en som virkelig skjøt fart på 1920-tallet med de berømte sølvpil-bilene. 

Faktisk kan vi takke motorsporten for at bilene i dag heter Mercedes, for det var nemlig en racerbil i 1900 som banet vei for dette navnet.

Racingentusiasten Emil Jellinek fungerte på den tiden som en slags offisiell salgsrepresentant for Daimler Motoren Gesellschaft (DMG), selskapet til Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach som i 1926 slo seg sammen med Karl Benz sitt og ble til dagens Mercedes. 

Jellinek kjørte flere løp, ja, han vant alle han deltok på i 1899, men var likevel misfornøyd med bilen, en DMG-Phoenix.

DMG hadde tidligere laget racerbiler, men ga opp da en av utviklerne omkom da han krasjet en slik i 1900. Men Jellinek klarte å overtal Daimler til å lage en til han selv, og denne døpte han etter datteren. Ja, hun het Mercedes, og dermed er bilmerket så unikt at det faktisk bærer et kvinnenavn. 

Mercedes slo for alvor igjennom i motorsporten på 1920-tallet med introduksjonen av Silver Arrow-bilene, og fulgte dette opp etter 2. verdenskrig. 

Og en viktig bil finner vi på Mercedes-Benz-museet og mer eksakt på «Close-up»-utstillingen. Her får man litt mer inngående informasjon om berømte biler. 

En slik finner vi i anledning «70-årsjubileet for motorsportsesongen 1955», og vi lar Mercedes selv fortelle historien om den berømte Mercedes-Benz 300 SLR med start nummer 722 i Legend Room 7: Silver Arrows – Races and Records.

Et imponerende tall: 

«722» skiller seg ut umiddelbart. Det store, røde tallet skinner foran, på sidene og bak på Mercedes-Benz 300 SLR racerbil på Mercedes-Benz Museum. Dette er en av merkets mest kjente racerbiler – Silver Arrow som Stirling Moss og Denis Jenkinson vant Mille Miglia med for 70 år siden. 

For en vellykket racingdebut for 300 SLR! 

Nummeret står for 07:22. Det var den starttiden til det britiske laget 1. mai 1955. Det var begynnelsen på et episk 1000-mile landeveisløp fra Brescia til Roma og tilbake.

Laget for veien: 

En sølvpil med blinkelys og lys, nummerskilt og landidentifikator? Utstyret til 300 SLR i racerbanen i Legend Room 7 virker uvanlig for et motorsportkjøretøy. Dashbordet ser til og med nesten ut som noe fra en personbil fra 1950-tallet. Men dette er villedende: racerbilen var et fullblods konkurransekjøretøy basert på W 196 R Formel 1-racerbilen. 

I motsetning til sistnevnte hadde 300 SLR veigodkjenning. Den ble bygget for langdistanseløp på offentlige veier stengt for dette formålet, samt for konkurranser på racerbaner.

Arbeidsplass: 

Mercedes-Benz 300 SLR har et stort utvalg kontroller. For eksempel aktiverer en dreiebryter til venstre for rattet tenningen og bytter parkerings-, nær- og fjernlys i flere trinn. Startknappen er plassert rett til venstre. Indikatorbryteren er plassert til høyre for rattet. 

De røde kontrollampene for blinklysene og tenningen er til høyre for turtelleren; den blå lampen for fjernlyset er til venstre. Til sammenligning har W 196 R bare tre rundemålere og en bryter.

Frisk luft og gnister: 

I 300 SLR betjener føreren også friskluftklaffen med spak nederst til venstre på dashbordet, regulerer kaldstart med choken helt til høyre bak rattet, og holder øye med varselindikatoren for drivstoffreserven til høyre under turtelleren. Og til slutt er Scintilla magneto-tenningsbryteren plassert nesten på nivå med passasjeren foran. Valget mellom innstillingene 0, 1, 2 og 1+2 avgjør hvilken magneto som er slått på – eller om begge fungerer samtidig. 

Den sveitsiske produsenten Scintilla (italiensk for «gnist») har vært majoritetseid av Bosch siden 1954.

Fullt fokus: 

Føreren har direkte sikt til den store, sentralt plasserte Veglia turtelleren gjennom rattet. Skalaen går opp til 11.000 r/min, med den røde markøren for optimalt motorturtall ved 7.000 r/min – det er der den 3-liters M 196 S rekke-8-sylindrede motoren produserer en kontinuerlig effekt på 203 kW (276 hk). 

Til venstre og høyre for turtelleren er det mindre målere for oljetrykk og kjølevæsketemperatur. Det eneste racerbilen mangler er et speedometer, for mottoet er alltid dette: kjør så fort som teknologien og ruten tillater.

Tre eller fire eiker: 

Perfeksjonen til Mercedes-Benz tillot til og med racerførere å velge rattet. For 70 år siden valgte Stirling Moss et 3-eikers ratt for alltid å ha optimal sikt til instrumentene. Umiddelbart etter å ha vunnet Mille Miglia, fikk den britiske racerføreren rattet som en suvenir.

I stedet monterte mekanikken 4-eikerversjonen i racerbilen hans i 1955. I dag er 300 SLR «722» nok en gang utstyrt med en autentisk gjengivelse av det 3-eikers rattet. Som en æressak brukte Stirling Moss alltid sitt originale 1955-ratt som merkeambassadør i denne bilen.

Stor «D»: 

Racersportsbilen har en stor «D» på bagasjelokket. Dette er en smart detalj i seg selv: Landidentifikatoren for Forbundsrepublikken Tyskland kan vippes opp og låser opp luken.

Det er to reservehjul under. For all bilens trafikkdyktighet er det unnlatt å ha en bakre lyddemper, og to åpne enderør utbasunerer budskapet deres på høyre side av kjøretøyet. Derfor er det ingen dør der. Kun føreren kommer lettere inn og ut på venstre side ved hjelp av en lav, oppsvingende klaff.

Akkurat som i salen: 

Et blikk inne i roadsteren avslører den uvanlige utformingen av pedalene. Gass- og bremsepedalene er plassert til høyre for den brede girtunnelen, mens clutchen betjenes til venstre. Trekket på bøttesetet er dekket av rutete blå gabardinstoff, også kjent fra 300 SL «Gullwing» (W 198). Siden støtter seg er dekket med blått skinn. 

I transmisjonstunnelen roterer drivakselen med opptil 7.800 r/min og overfører kraften til den 8-sylindrede motoren til girkassen på bakakselen.

Aerodynamisk: 

Kroppen til 300 SLR er aerodynamisk optimert. Dette inkluderer også de to strømlinjeformede vantene bak hodestøttene. Disse kan brettes opp med et hurtigfeste. Den på førersiden avslører tanklokket. En frontrute i plast beskytter mannskapet på 300 SLR mot den kraftige luftstrømmen i racerbilen med åpen topp. I 1955 tillot materialet en rammeløs konstruksjon med sterk krumning, spesielt på sidene.

Full fart fremover med pacenotene: 

På grunn av det spesielle pedaloppsettet utvides førersetet mot fronten. Medkjøreren må derfor nøye seg med et smalere og lavere bøttesete. Det er likevel viktig at medsjåføren har god oversikt over ruten. Navigasjonen av co-driver Denis Jenkinson var en viktig faktor i seieren i 1955 Mille Miglia. Den britiske motorjournalisten leste detaljene om ruten ut til Stirling Moss fra en papirrull holdt i en solid metallkasse skrudd til dashbordet. 

En autentisk gjengivelse av disse pacenotene er utstilt foran racing-kurven som en del av Mercedes-Benz-museets «33 Extras»-serie.

På grensen: 

Den britiske stjerneracerføreren fikk det beste ut av 300 SLR i 1955 Mille Miglia. Enten på trange fjelloverganger, gjennom byer eller på lange, flate rettstrekninger, takket være den navigerende Jenkinson, kjørte han alltid på grensen. 

Etter 10:07:48 timer på de 1.600 kilometerne og med en oppsiktsvekkende snitthastighet på 157,6 km/t, krysset de to målstreken. «Nesten 100 mph!» Et magisk tall som Moss aldri glemte. 

Den enestående farten sørget for en spektakulær seier og den beste tiden noensinne oppnådd på Mille Miglia. Juan Manuel Fangio på andreplass i totalen fullførte dobbelttriumfen for Mercedes-Benz.

Bilautograf: «Vi gjorde det sammen - min takk og kjærlighet». 

Sir Stirling Moss skrev denne dedikasjonen og signerte navnet sitt på sølvlakken på panseret rett foran førersetet 19. mai 2005, 50 år etter hans legendariske seier. 

«300 SLR var den fineste bilen som noen gang er bygget», sa han i 2015 om kjøretøyet, og la til: 

«Å kjøre denne Mercedesen var fantastisk!» 

Racerførerens liv var uløselig knyttet til 300 SLR. Da han gikk bort 12. april 2020 i en alder av 90 år, hedret Mercedes-Benz Classic ham blant annet med kortfilmen «The Last Blast». 

Den viser en unik kjøretur av «722» gjennom London, hjemmet til den store Mercedes-Benz racerføreren og mangeårige merkeambassadør for Mercedes-Benz Classic. 

Vellykket sesong for 70 år siden: 

1955 var den mest suksessrike motorsportsesongen til da for Mercedes-Benz. Etter en dramatisk finale i Targa Florio i oktober, vant 300 SLR (W 196 S) verdensmesterskapet i sportsbiler. 

Fangio vant sitt andre verdensmesterskap i Formel 1 på rad med Silver Arrow W 196 R. 1955 så også den alvorlige ulykken på Le Mans med 83 omkomne, blant dem Mercedes-Benz-sjåfør Pierre Levegh. Tragedien var imidlertid ikke den avgjørende faktoren for at merkevaren trakk seg fra racing på slutten av 1955-sesongen. 

Beslutningen var tatt på forhånd fordi selskapet fra 1956 ønsket å konsentrere seg helt om utviklingen av nye produksjonskjøretøyer. 300 SLR hadde bare ett strålende år på racerbanen.

Les også:

• Den fabelaktige Phantom VI
• Viktige ESP runder 30 år
• Volkswagen varebiler runder 40 år med 4x4
• Padda runder 70 år