Det er noen ekstra store milepæler som til sammen har reddet millioner av liv i trafikken.
Volvo kom med første 3-punkt belte i en masseprodusert bil i 1959, kollisjonsputer brøytet seg vei for drøyt 50 år siden og Mercedes introduserte de blokkeringsfrie ABS-bremsene gjennom S-klasse i 1978.
Fram til da var altså nødbrems noe av det farligste man kunne gjøre bak rattet, men takket være teknologi løftet fra flyindustrien var det mulig å kontrollere bilen også under harde nedbremsinger. Og kontroll er et stikkord.
For det henger sammen med stabilitet, og da er vi over på noe som dukket opp for 30 år siden. Det elektroniske stabilitetsprogrammet ESP ‒ nok en viktig milepæl innen bilsikkerhet.
Utviklingen av ESP startet på 1980-tallet av Daimler-Benz og Bosch, og målet var ikke overraskende å sikre en bedre kjørestabilitet i kritiske kjøresituasjoner. I 1992 samlet de to selskapene seg i ett felles team, og resultatene av dette arbeidet ble presentert som Dynamic Handling Control (FDR) i 1994.
Utviklingen fortsatte, og i mai 1995 kunne endelig stjernemerket introdusere ESP-systemet på markedet via S 600 Coupé (C140) som hadde dette som standard. Deretter fulgte S 600 (W140) og SL 600 (R129), også disse med V12-motor, i september samme år.

Et stort og viktig skritt ble tatt fire år senere, for da ble Mercedes det første merket til å utstyre alle sine personbilmodeller med ESP som standard.
Rent teknisk støtter EPS føreren i dynamisk kritiske kjøresituasjoner, som under en skrens, ved å bruke bremsekraft på ett eller flere hjul og – om nødvendig – ved å justere motorens dreiemoment. Alt dette åpner for at bilen kan følge styreretningen, noe som selvsagt kan være livsviktig.
EPS er basert på både ABS og ASR (antispinnkontroll), men bruker enda mer omfattende sensorteknologi for blant annet sideveis akselerasjon, styrevinkel, og bilens vinkel.
Sistnevnte sensor, produsert av Bosch, er en nøkkelkomponent i teknologien. Sensoren registrerer kjøretøyets rotasjonsbevegelse rundt egen akse nøyaktig og gjør at det elektroniske systemet kan kalkulere den korrigerende bremseresponsen i løpet av millisekunder, forklarer Mercedes.

Tyskerne startet altså ESP-ferden med V12-biler, men det tok ikke lang tid før Mercedes banet vei for ESP som ekstrautstyr også for bilene med V8-motor. I januar 1996 ble systemet tilgjengelig på E 420 (W210) ved modellens markedslansering.
Og så kom det som har blitt en av bilhistoriens aller mest berømte tester. Nemlig den hvor elgen veltet.
På midten av 90-tallet hadde Mercedes større visjoner enn bare å lage dyre luksusbiler, og en særs viktig satsing var en splitter ny A-klasse med stort salgspotensiale. Bilen, langt under fire meter i lengden, skulle utnytte plassen, så med 1,59 meter var den usedvanlig høy. Inn i denne miksen kom også forhjulsdrift, og alt dette skulle vise seg å bli en heller litt dårlig kombo.
Det visste ikke Mercedes, som selvsagt var stolt av det de hadde fått til og salget var også lovende. Men så skulle svenske Teknikens Värld kjøre den gjennom elgtesten, og det som skjedde sendte sjokkbølger gjennom industrien ‒ og journalister over hele verden kvesset blyanten.
For da bilen skulle unngå hindringene som utgjør elgtesten så skjedde det som absolutt ikke skulle skje. Bilen havnet først på to hjul før den rett og slett tippet over. En Mercedes, det sikreste i bransjen, klarte dermed å stryke så det sang på elgtesten.

Mercedes stoppet umiddelbart salget, og leveringen av A-klasse ble utsatt i 12 uker. Tyskerne tok flere grep, og et var å utstyre selv den lille og billigste bilen i Mercedes-garasjen med ESP-systemet. Vi kan dermed regne dette som det virkelige startskuddet for denne teknologien.
I 1999 ble Mercedes også det første merket som utstyrte alle sine personbilmodeller med dette kjøresikkerhetssystemet som standard, og sendte dermed et klart signal til resten av bransjen.
Hvor viktig dette var kan man tolke ut av statistikken. For at antall alvorlige ulykker med Mercedes-Benz personbiler falt med mer enn 42 prosent etter dette, og det mens fallet for de andre merkene kun var ned 13 prosent. Flere merker fikk øynene opp, og det gjaldt også politikerne.
I november 2011 kom et EU-krav som gjorde det obligatorisk for alle nyregistrerte personbiler og nyttekjøretøy i EU å være utstyrt med ESP som standardfunksjon, og ESP ble dermed ansett som et livsviktig hjelpemiddel.
En litt morsom ting med at A-klasse banet vei for ESP er at tyskerne siden elgtesten ikke har spart på utstyr selv for den minste i familien, for da nye A-klasse skulle debutere i 2018 var det med en stor og veldig viktig verdenspremiere.
Mercedes’ intuitivt og intelligent multimediasystem er kalt MBUX, Mercedes-Benz User Experience, og er nå standard i alle nye biler. Og ikke tro at det var S-klasse som banet vei for MBUX, for denne løsningen gikk inn i serieproduksjon gjennom den nye A-klassen. Jepp.
Og 30 år etter at ESP ble vist fram i vinterkalde Nord-Sverige februar 1995 jobber den aktive, men stille, hjelperen fortsatt i bakgrunnen, og har som setebeltet, kollisjonsputen og ABS-bremsene hindret utallige alvorlige situasjoner og reddet tusenvis av liv.
Les også: