Det er mye stort som skjedde tilbake i 1984. Den mest kjente hendelsen her i Norge er utvilsomt Arne Treholts arrestasjon på Fornebu en kald januardag, og mange husker nok også at en norsk fiskebåt utenfor Karmøy fikk seg en skikkelig storfangst ‒ de fisket rett og slett opp en russisk ubåt.
For de som lurer ‒ en av historiens mest geniale komi-innslag, Harald Heide Steen som russisk ubåtkaptein som hadde lagt til kai i Drøbak, ja, den «vi kan jo ikke se den grense under vann», kom i 1978, så det var seks år før den ekte russiske ubåten havnet i garnet.
Og ja, P2 kom på lufta, vi fikk 10 kroner som mynt og det var OL både for vinter- og sommerfolket det året. Indira Gandhi ble skutt, Monroes sang om søndagsfolkene, Lars Saaby-Christensen skrev suksessromanen Beatles og filmfolket flokket til kinoene for å se store klassikere som Politiskolen, Ghostbusters, Indiana Jones og ikke minst de skumle Gremlins’ene.
Over på bilfronten skjedde det også store ting.
Bokstavelig gjennom den nye Bentley Continental, men det var andre biler som var langt viktigere her i Norge. Volvo presenterte 740-modellen, Saab hadde på gang både 90 og 9000, og folkefavoritten Toyota tråkket gasspedalen helt i bånn med 4Runner, Carina II, ny Land Cruiser og ikke minst MR2.
Vi må selvsagt ikke glemme den nye Opel Kadett E, og en av de største plakatbilene så dagens lys i 1984 ‒ selveste Ferrari Testarossa.
Over hos Mercedes dukket også en svært viktig bil opp for akkurat 40 år siden, nemlig modellen som skulle overta for den viktige Mercedes W123. Dette var nemlig den aller mest populære bilen Mercedes hadde laget til da, så det hvilte et stort ansvar på arvtakeren.
Den heter fornuftig nok W124, bedre kjent som 124-serien. Mercedes hadde tatt jobben med å lage denne så seriøst at de startet planleggingen i 1977, bare to og et halvt år etter at 123-serien ble satt i produksjon.
Det lønte seg, for da bilen dukket opp i, ja, desember 1984, var det en banebrytende bil.
Den var kledd med sterke stålpaneler og vektreduserende materialer, og håndterte krevende kollisjonstester uten sidestykke. Og ja, selv for 40 år siden var ikke førerassistenter et fremmedord. Eller, jo, men på en måte var også assistentene der gjennom en passiv sikkerhet. Her var det blant annet løsninger som skulle sørge for bedre grep og ikke minst den aller første generasjonen 4Matic firehjulsdrift.
124 er også kjent for sin panoramavindusvisker ‒ med det som den gang da var verdens største viskerfelt – så her var det meste på plass.
Det var også et enda mer moderne design og nye løsninger, og ekspertene på den tiden lot seg selvsagt begeistre av hva Mercedes hadde fått til. Og tyskerne fyrte på alle sylindre.
I tillegg til sedanutgaven som kom først kjørte de på med stasjonsvogner, coupéer og kabrioleter, og det skulle iallfall ikke stå på motoralternativene.
Her var det alt fra de 4-sylindrede innstegsmodeller som 200 og 200 D og helt opp til høyytelsesversjoner med V8-motorer. Og ja, det dukket også opp et ekte ikon.
500 E ble avduket under bilutstillingen i Paris i 1990, og har en 5-liters V8-motor som yter 326 hestekrefter. Her var det kun subtile utvendige endringer, så her måtte man være en ekspert for å se at denne var spesiell. Så ja, en av de første ulvene i fåreklær over i bilverden.
Tallene viser også at 500 E var ganske ekstrem, for her er 0-100 km/t oppgitt til raske 6,1 sekunder og toppfarten lød på 250 km/t.
Med kun små endringer i eksteriørdetaljene, kan denne trygt kalles en skikkelig ulv i fåreklær, for sprinttiden ville selv en Porsche 911 Carrera i 1990 slite med å matche.
Faktisk var 500 E så potent at toppfarten måtte elektronisk begrenset til 250 km/t, så det bodde åpenbart enda mer i denne.
Men Mercedes hadde mer på lager.
I 1993 dukket det opp en E 60 AMG, og dette var faktisk en av de aller første AMG-modellene som Mercedes-Benz integrerte i sin offisielle produktportefølje.
En annen og kanskje enda viktigere ting skjedde også i 1993.
For det var det året 124 ble til E-klasse, noe som viser at den hører hjemme i øvre mellomklasse. Det navnet brukes den dag i dag brukes.
Nå klarte ikke 124 å helt matche 123 som det ble produsert rundt 2,7 millioner av i løpet av 11 år, men den var ikke langt unna.
Etter 13 år på markedet og mer enn 2,2 millioner produserte enheter, ble produksjonen avsluttet i 1997. De ble raskt populære samleobjekter, og spesielt de bilene som har fått veteranstatus er ettertraktet.
Og stjernemerket gjør også det de kan for å holde flest mulig av bilene på veien, for via Mercedes-Benz Classic Genuine Parts er det mulig å få tak i det aller meste til en 124.
Alle deler er laget i nyere tid og dermed i henhold til strenge produsentkrav og deler, og Mercedes sier at det akkurat nå er mer enn 5.800 reservedeler tilgjengelige for denne generasjonen av kjøretøy i den øvre mellomklassen. Dette inkluderer mer enn 1.000 såkalte eksklusive deler som kun benyttes i akkurat denne modellserien.
Ja, deler som ikke lenger er tilgjengelig identifiseres kontinuerlig og produseres på nytt, og det er jo godt nytt i disse gjenbrukstider.
For det gjelder å ta vare på gamle biler, og iallfall om du sitter på et ikon som 124-serien til Mercedes. Og den runder 40 år nå som vi ringer jula inn.
Les også: