Skoda Felicia runder 30 år. (Fotos: Skoda)

Skodas første «Volkswagen» runder 30 år

Felicia skulle rulle i hjulsporene til en ekte legende, og ble da også en suksess.


Om vi spoler 30 år tilbake kunne Skoda dra lakenet av det som skulle vise seg å være en liten og robust hverdagsbil. Den var enkel, pålitelig og rimelig – og hadde stort sett alt det man ønsket seg i en bil på 1990-tallet.

Felicia var modellen som markerte Skodas overgang fra å være en nasjonal produsent til å bli et globalt merke gjennom det store Volkswagen-konsernet, og denne endringen skulle for alltid endre den tsjekkiske bilprodusenten.

-->
I dag, nærmest på dagen 30 år etter sin lansering, står Skoda Felicia som et symbol på en tid da praktiske kvaliteter og enkel mekanikk var høyest verdsatt.

Vi tar et tilbakeblikk på den viktige bilen, men historien starter ikke der. La oss spole helt tilbake til røttene.

Da må vi helt tilbake til 1800-tallet, og det er til og med tre tiår før den første Skodaen ble laget.

Rett før jula i 1895, altså snart 130 år siden, møttes to ganske store sykkelentusiaster ‒ Vaclav Laurin og Vaclav Klement. De fant raskt tonen og bestemte seg for å bli sykkelprodusenter, og grunnla Laurin & Klement. 

Etter 10 år som sykkelprodusent, og sju år etter at de også startet med motorsykler, var det noe nytt som fristet ‒ nemlig slike automobiler som ble stadig mer populære. Den første bilen, enkelt og greit kalt Laurin & Klement A, sto klar i 1905. 

Og dette hadde de to Vaclavene virkelig dreis på, for bare i løpet av noen få år sto det klar seks modeller ‒ og på toppen av det også en racerbil. Laurin & Klement ble raskt den største bilprodusenten i det østerriksk-ungarske monarkiet, et rike som ble delt opp etter 1. verdenskrig.

Nå var det ikke bare dette monarkiet som slet da kruttrøyken hadde lagt seg, for også L&K havnet i trøbbel. Da av den mer økonomiske sorten, og de startet jobben med å finne seg en trygg partner. 

Det tar oss over til Skoda Works. 

Dette selskapet ble opprettet allerede i 1859 av den tsjekkiske ingeniøren Emil Skoda, som kjøpte en støperi- og maskinfabrikk i tsjekkiske Pilsen, også det den gang i Østerrike-Ungarn. 

Og dette selskapet hadde neppe noen økonomiske bekymringer etter krigen, for de var den største våpenprodusenten i Østerrike-Ungarn. Men de skiftet raskt fokus da freden igjen senket seg, og ble en produsent av blant annet lokomotiver, fly og skip. 

Det skulle også bli bil, for Skoda Works grep muligheten da Laurin & Klement banket på døra. Skoda ble offisielt et bilmerke i 1925, så dette nærmer seg 100 år med stormskritt. 

Etter at revolusjonen hadde feid gjennom Øst-Europa i 1989, var det nye tider også i Tsjekkoslovakia. Mange store selskaper ble privatisert, og myndighetene så raskt at det var mulig å få en sterk partner inn i Skoda. 

Det ble selvsagt en solid budrunde mellom en masse bilmerker, og myndighetene foretrakk faktisk først Renault. Men de som jobbet i Skoda sto på sitt og mente at Volkswagen var det beste valget, og slik ble det til slutt. 

I dag eier Volkswagen-konsernet 100 prosent av Skoda-merket, som fortsatt står godt plantet på egne hjul ‒ akkurat som Volkswagen lovet at merket ville tilbake i 1990. 

Og da er vi kommet til jubilanten. 

Skoda var altså et typisk østeuropeisk merke fram til 1990, og det betydde at bilene ikke utviklet seg så veldig raskt. Nå var selvsagt Favorit ‒ modellen som kom i 1936 og som også var en ekte favoritt hos bilkjøperne ‒ langt fra den samme som ble laget i 1990, men selve grunnprinsippene bak bilene var vanskeligere å endre. 

Slik som å gå fra bakhjulsdrift til forhjulsdrift, som jo mange andre merker gjorde på 1970-tallet. Den viktige Skoda 105-modellen ble produsert fra 1976 til 1990, og kom med bakhjulsdrift. 

Arvtakeren til denne, en ny Favorit, skulle dog ta driften til forhjulene. Den stor klar i 1987, to år før Berlin-muren falt og hele Europa ble endret. 

Som den aller første nye bilen i Volkswagen-æraen og som en arvtaker til denne Favorit-generasjonen introduserte Skoda Felicia-modellen i 1994, og denne historisk viktige bilen runder 30 år akkurat i disse dager.

Det skal vi feire med et tilbakeblikk på modellen, og det gjør vi sammen med Skoda selv.

Skoda Felicia ble introdusert i oktober 1994 som en moderne femdørs kombi og etterfølger til Favorit. Et halvt år senere fulgte den praktiske stasjonsvognen.

Dette var altså den første bilen utviklet i samarbeid med Volkswagen-konsernet, og mellom 1994 og 2001 ble det produsert mer enn 1,4 millioner Felicia-biler. Og ja, bilen oppnådde også suksess innen motorsport.

Mer eksakt fikk Felicia premiere 26. oktober 1994, og det på Prahas ikoniske Karlsbro som mange nordmenn har besøkt.

Produksjonen av den nye modellen hadde allerede startet i september ved Vrchlabi-fabrikken, og Mlada Boleslav-fabrikken fulgte etter 17. oktober 1994. Felicia utnyttet teknologi og komponenter fra Volkswagen, som motorer og moderne sikkerhets- og komfortfunksjoner. Dette bidro selvsagt til Felicias bemerkelsesverdige kommersielle suksess.

Målt mot Favorit var Felicia en ganske ny modell med et nytt design, og femdørs kombi var 40 mm lengre og 15 mm bredere enn Favorit. Bakerst var det også et bagasjerom som rommet 21 liter mer, og totalt bød dette på 272 liter.

Standardutgaven hadde en 1.3-liters motor med enten 40 eller 50 kW, men det kom også en 1.6-liter med 55 kW og en 1.9-liters diesel med 47 kW allerede året etter.

Takket være tett samarbeid med Volkswagen-konsernet ble moderne funksjoner introdusert for Felicia gjennom hele produksjonen, inkludert ABS, opptil fire kollisjonsputer, servostyring, klimaanlegg, en innebygd datamaskin, oppvarmede forseter og skinntrekk.

Skoda Felicia ble for øvrig kåret til årets bil i Tsjekkia i 1994.

I juni 1995 ble utvalget av karosseristiler utvidet til å omfatte den praktiske kombimodellen, som måler 4.205 mm i lengde og tilbyr 447 liter bagasjerom. I august 1995 begynte Kvasiny-anlegget å produsere verktøyversjoner – Pickup og Vanplus. I tillegg, basert på Pickup, ble mer enn 4.000 enheter av Skoda Felicia Fun produsert for fritidsformål.

Dette unike kjøretøyet, i sin karakteristiske gule farge, hadde et ukonvensjonelt 2+2 setearrangement, med en utfellbar benk på lastebilen for baksetepassasjerer.

I februar 1998 ble en større ansiktsløftning introdusert, som tilpasset bilens eksteriør med Skodas designspråk på den tiden, som var etablert av den større Octavia-modellen (i produksjon siden 1996).

Med denne oppdateringen økte Felicias lengde med 28 mm, eller 32 mm for kombiversjonen, og nye karosserifarger og tilleggsutstyr ble også introdusert.

Gjennom hele karrieren ble Felicia tilbudt i en rekke spesialversjoner og utgaver. I 1995 ble den førsteklasses Laurin & Klement-trimlinjen introdusert for første gang med denne modellen. Et år senere ble Atlanta spesialutgave utgitt til ære for de olympiske sommerleker.

Andre bemerkelsesverdige utgaver inkluderer Sport Line, Color Line, Excellent, Magic, Family og Mystery, sistnevnte med et motiv basert på Praha Astronomical Clock.

Da den siste Skoda Felicia rullet av produksjonslinjen i juni 2001, nådde det totale antallet produserte enheter imponerende 1.401.489 kjøretøyer.

Felicia kunne også sole seg i motorsporten.

Den deltok i rally-VM mellom 1995 og 1997, hvor den jevnlig toppet den totale rangeringen. Skoda Felicia Kit Car ble drevet av 1.3, 1.5 og senere 1.6-liters firesylindrede motorer, med sistnevnte innstilt av Skoda Motorsport-teamet for å levere opptil 174 hestekrefter.

I løpet av sin rallykarriere har Skoda Felicia Kit Car opparbeidet seg et rykte for pålitelighet og utmerket håndtering – omtrent som standardproduksjonskollegene, som fortsetter å tjene trofast til i dag.

30 år etter lanseringen har Felicia altså fått en kultstatus, og bilen minner oss om en enklere tid der det også gikk an å fikse egne biler. Den var rett og slett ukomplisert med retrobilens sjarm.

Om du besøker land som Tsjekkia, Slovakia eller Polen så er det store sjanser for at du ser en Skoda Felicia, så gjør du det kan du gjerne gi den et lite nikk.

Det fortjener den særs viktige hverdagshelten som nå altså har rundet 30 år.

Les også:

Hva tenker du