En maidag i 1904 møttes Charles Rolls og Henry Royce, og det ble starten på eventyret kjent som Rolls-Royce. Den første bilen var en Rolls-Royce 10 hp, en variant av Henry Royce sin aller første bil kalt Royce 10.

For akkurat 100 år siden, i 1925, dukket den aller første Phantom opp. Den tok over for luksusdoningen Silver Ghost produsert fra 1908, og det gikk unna med den nye modellserien.

Phantom II kom i 1929 og Phantom III i 1936, før 2. verdenskrig stoppet bilproduksjonen og verden måtte vente helt til 1950 på Phantom IV. Den ble erstattet av Phantom V i 1959, før legenden Phantom VI dukket opp i 1968.

‒ Lanseringen av Phantom VI markerte et betydelig kapittel i Rolls-Royce-historien. Den skulle bli merkets siste modell med et rullende chassis, og avsluttet en linje ubrutt siden 1904. Men coachbygging-æraen endte imidlertid i passende storslått stil med Phantom VI, sier kulturarvsjef Andrew Ball hos Rolls-Royce.

‒ Lansert i 1968, bare 374 ble bygget i en produksjonssyklus som strekker seg over to tiår. 1980-tallet kan imidlertid betraktes som dens sanne storhetstid – bare seks eksemplarer ble fullført etter 1990.

‒ Den siste fullt bygde Rolls-Royce Phantom VI hadde karosseri av H. J. Mulliner Park Ward, den gang en helt intern operasjon. De mest kjente kommisjonene var sannsynligvis de som ble bygget for den kongelige flåten, som fortsatt er i tjeneste i dag. Det ville gå mer enn 20 år før karosseribyggede biler av sammenlignbar kvalitet og detaljer skulle bli tilgjengelige, da Rolls-Royce startet sin moderne coachbyggevirksomhet på Goodwood med «Sweptail» i 2017.

‒ Dette ble fulgt av kunngjøringen av en dedikert avdeling innen Rolls-Royce ved navn Coachbuild, og avdukingen av Boat Tail i 2021 og Droptail i 2023.

‒ Phantom VI er dermed en viktig markør i Rolls-Royce-historien, både som svanesangen til tradisjonell karosseribygging, og som en modell for den nye generasjonen som ville følge, slår Ball fast.

Han snakker altså mye av coachbygging, og allerede fra grunnleggelsen i 1904 bygde Rolls-Royce rullende chassis hvorpå kundene bestilte karosseri fra en uavhengig karosseribygger.

Det var først på 1960-tallet at de gikk over til den selvbærende monocoque-løsningen, men Phantom vil altså ikke slippe det rullende chassis før på 1980-tallet.

Phantom VI er altså bilen som avsluttet dette kapitelet for Rolls-Royce, og det var i tråd med ønsket fra sjefen selv. Ifølge Henry Royce skulle den neste bilen overgå den forrige, og dermed ble Phantom VI født ut av oppgraderingene og forbedringene til forgjengeren Phantom V.

Nå er det slik at selv i gamle dager forbedret RR bilene hele tiden, og det var først da bilene hadde nådd et visst nivå med oppdateringer at de valgte å klaske et nytt nummer bak modellnavnet. En ny generasjon måtte være tilstrekkelig utviklet til å bli verdig en ny betegnelse.

Likevel føltes Phantom VI allerede som noe av en anakronisme, sier RR selv. Phantom V-kunder hadde vært i stand til å velge karosseri fra fire store og flotte navn: H. J. Mulliner, Park Ward, Hoopers og James Young. Men i 1961 hadde de to sistnevnte stengt dørene, og Rolls-Royce hadde kjøpt opp og slått sammen de to andre og dannet HJ Mulliner Park Ward, en avdeling som skulle gi karosseriet til praktisk talt alle Phantom VI-biler.

Som alle Rolls-Royce-modeller gjennomgikk Phantom VI ulike endringer i løpet av livssyklusen, inkludert en kraftigere 6.75-liters V8-motor og en moderne 3-trinns automatgirkasse som erstattet den originale 4-trinns arvet fra Silver Cloud-tiden.

Den hadde også spesialkonstruerte bremser, som brukte høytrykkshydraulikken i Silver Shadow-stil til å betjene sylindre koblet til doble hovedsylindre. Bremsetromlene ble designet for forbedret varmespredning og mer effektive foringer.

Nye krav førte til fronthengslede dører med eksplosjonssikre låser, innvendige dørhåndtak og en rattstamme som kollapset ved sammenstøt. Nye kollisjonstestprotokoller betydde også at prototypen Phantom VI-chassis, PRH1500, led skjebnen med å bli kjørt inn i en 100-tonns betongblokk i 48km/t – en test den besto så enkelt at den senere ble ombygd og fortsatt er i bruk som en hotellbil i en sveitsisk tjeneste. Jepp!

Selv om karosseribygging nå var et nisjetilbud selv over hos Rolls-Royce, ga Phantom VI et passende «siste hurra» for dette mangeårige tradisjonelle håndverket.

De sju «Special Limousines», kodenavnet «Alpha», var for eksempel på overflaten lik andre Phantom VI-biler ‒ men her var det bredere, forkrommede vinduslister og 16-tommers hjul med dekk oppblåst til 90psi. Disse modifikasjonene var nødvendig for å imøtekomme det 5 mm tykke glasset og 7 mm panserbelegg som gjorde det bakre kupeen både skudd- og bombesikker.

Sjåføren, denne tapre sliteren, fikk derimot ingen ekstra beskyttelse, for her var det som kjent lasten som var det viktigste.

Phantom VI var også den siste virkelig bygde Rolls-Royce som tilbød både Sedanca de Ville og Landaulette karosseri. Landaulette var tilgjengelig med åpning enten til B-stolpen eller over baksetet, den siste varianten fikk dronningmoren, HM Queen Elizabeth. Hennes datter, dronning Elizabeth II, eide to Phantom VI.

Den første, med kodenavnet «Oil Barrel», hadde sin takhøyde hevet med 13 centimeter og en bakre kuppel i Perspex som raskt kunne dekkes av en todelt, svartmalt aluminiumskuppel når de på innsiden krevde privatliv. Den andre, levert til den kongelige flåten i juli 1987, fikk kodenavnet «Lady Norfolk the Royal» og hadde standard takhøyde. Begge er i tjeneste den dag i dag.

Det endelige nådestøtet for Phantom VI kom da det ble problematisk å skaffe mindre chassis- og karosserikomponenter produsert i Silver Cloud-æraen, og den aller siste kunden fikk sin Phantom VI i mai 1991. Den hadde 117 skreddersydde funksjoner inkluderte en solid fruktskål i sølv på toppen av skapet bak, holdt på plass av skjulte magneter.

I løpet av en periode på 23 år ble det kun laget 374 Phantom VI, og det aller siste eksemplet som ble fullført var en Landaulette i svart over rødt, med rødt skinn foran og rød fløyel i det bakre rommet.

Rolls-Royce hadde opprinnelig tenkt å beholde denne bilen, men i nøden spiser som kjent selv fanden fluer, så Rolls-Royce så seg nødt til å selge denne historisk viktige bilen i 1993.

Phantom VI representerte både høydepunktet og svanesangen til den tradisjonelle karosserikunsten, og hadde så rene linjer og flotte detaljer at den er uten sidestykke.

Med BMW som nye eiere kom Phantom VII i 2003, og i 2017 kunne RR vise en helt ny Phantom VIII som er tilgjengelig i to akselavstander. Uten at vi har tittet inn i den tipper vi det også er plass til noen champagneglass, slik den stolte Phantom VI også hadde:

Les også:

• Viktige ESP runder 30 år
• Volkswagen varebiler runder 40 år med 4x4
• Padda runder 70 år
• Stjerne-ikon runder 40 år