Ettore Bugatti skjønte, som jo mange andre den gang, at billøp var en smart vei å ta. Både som en plattform for å utvikle bilene videre, men også for å få PR ‒ noe som ikke var altfor enkelt å få for 100 år siden. 

Den italienskfødte franskmannen startet opp merket allerede i 1909, men så dukket 1. verdenskrig opp fem år senere. Bugatti løste dette med å lage digre flymotorer, og digre motorer var jo noe Bugatti også skulle fokusere på etter krigen. 

På bare få år etter krigen kom Bugatti opp med flere racerbiler, blant annet Type 29 som var basert på gatebilen Type 30 og ikke minst Type 32 i 1923. Denne hadde like godt tilnavnet «Tank», og er en av de rareste racerbilene som noensinne er laget. Og aerodynamisk. 

Året etter denne var det dog klart for en som skulle regjere motorsporten i mange år. Ja, en bil som til og med vant det aller første Monaco Grand Prix arrangert i 1929, Bugatti Type 35. Modellen gikk like godt til topps i Monte Carlo også året etter. 

Men det hele startet seks år tidligere, og Ettore Bugatti kommanderte fem Type 35 over til Grand Prix de Lyon i august 1924. Fire skulle kjøre løpet, mens den femte var i reserve og skulle også vises fram til media. Ja, PR. 

De ble nok overrasket over hva de fikk se, og ante iallfall ikke at dette faktisk var en bil som skulle bli en legende. 100 år senere inspirerer faktisk Type 35 dagens hyperbiler signert Bugatti.

Vi lar det franske supermerket fortelle historien om den dagen da Bugatti for alvor ble et supermerke og ikke minst en gigant på racerbanen, og som på mange måter markerer starten til det franske merket.

Serien med Grand Prix-løp mellom 1922 og 1925 var en periode med stor innovasjon i bilverdenen, som krevde at biler hadde motorer på ikke mer enn 2 liter i kapasitet, veide minimum 650 kilo og med en minimumsbredde på 80 centimeter som åpnet for obligatoriske passasjermekanikere. 

Det drev faktisk utviklingen av gatelovlige sportsbiler, og krevde at produsentene skulle hente mer kraft gjennom nye oppfinnelser innen motorteknologi i stedet for bare å øke kapasiteten. Ettore Bugattis siste inntreden i dette elitefeltet innen motorsport var Type 35.

Selve Lyon-Givors-løpet var verdenskjent, og tiltrakk seg mer enn 100 000 tilskuere, noe som gjorde det til det ideelle startskuddet for Bugattis nyeste racerbil. Over 500 miles (805 km) og 35 runder varte løpene som regel i mer enn syv timer, så å konkurrere var ikke bare for å bevise fart, men også pålitelighet. 

Og som om sju timers fullgassracing ikke var nok av en test, ba Ettore Bugatti om at Type 35-ene skulle kjøres fra fabrikken i Molsheim til løpet, på offentlig vei og tilbake igjen – en reise på fem timer hver vei selv i dag.

De revolusjonerende bilene tok veien til Lyon uten problemer, men løpet skulle vise seg å ikke være fullt så enkelt. Imidlertid var Type 35s hovedproblem under debutløpet forårsaket av en komponent Bugatti ikke hadde kontroll over ‒ de vulkaniserte dekkene. 

Karakteristisk for Bugattis omhyggelige oppmerksomhet på detaljer, var mekaniske feil sjeldne, men en produksjonsfeil i dekkene førte til at bilene måtte gi opp kampen om seieren, men ikke før en av dem kunne sikre en raskeste runde i løpet.

Til slutt kom tre av Type 35 seg til mål, den beste på 7. plass, mens den fjerde fikk trøbbel med styringen og måtte bryte. 

Av 22 påmeldte biler kom akkurat halvparten seg til mål, med en Alfa Romeo P2 som vinner. 

Testing innenfor intensiteten til et motorløp som Grand Prix tillot Ettore Bugatti å identifisere Type 35s svakheter og forbedre dem konsekvent; en formel som han fortsatte å bruke etter hvert som Type 35 utviklet seg i løpet av seks års produksjon. 

I løpet av sin aktive periode vant den vakkert proporsjonerte, sublimt konstruerte racerbilen rundt 2.500 seire på tvers av flere disipliner, inkludert landeveisløp, rally, hastighetsrekorder og bakkeløp. 

På den tids mest krevende landeveiskonkurranse – Targa Florio i Italia – skinte Bugatti Type 35-stjernen klarest og brant også lengst ‒ med fem seire på rad mellom 1925 og 1929 ‒ en rekord som sto helt til det siste Targa Florio tok plass i 1977. 

Denne ekstreme prestasjonen hylles selv i dag, og så sent som i mai ble International Bugatti Meeting 2024 arrangert på Sicilia. Der deltok en rekke historiske Bugatti-modeller og feiret 100-årsjubileet for Type 35.

Bugatti Type 35 er bare et godt eksempel hvordan produsentene brukte motorsport som en plattform til å utvikle stadig bedre biler, og når rivalene kopierte Bugatti var det bare en ting å gjøre ‒ finne nye og bedre løsninger. 

‒ Type 35 er en av tidenes storheter, ikke bare som racerbil, men også som et stykke design og ingeniørkunst, sier Luigi Galli, spesialist på arv og sertifisering hos Bugatti. 

‒ Bare i år, for hundreårsjubileet, har vi sett Bugatti-entusiastklubber fra hele verden feire denne legendariske bilen og dens debut i Grand Prix de Lyon. Og det er ikke fordi dette er stedet for en av Type 35s største seire, men i erkjennelse av at dette var øyeblikket motorsportens verden endret seg ‒ i de neste fem årene ville Type 35 være nesten uslåelig, ettersom dens iboende raske grunnleggende utviklet seg til å bli enda mer avansert og enda kraftigere.

Bugatti Type 35 har blitt feiret gjennom hele året, og høydepunktet var nok da en masse gamle biler inkludert Type 35-er tok ruten 1924-banen i Lyon helt fra England.

På veien hyllet de Hellé Nice med et besøk til graven hennes i Saint-Mesme, og de var også innom Elisabeth Junek. Begge to ikoniske kvinnelige racerførere av Type 35.

Fra 3. august 1924 endret kursen til Bugatti seg for alltid. Selv i dag er det ringvirkninger av verdens mest suksessrike racerbil gjennom hele merket. 

Bugatti Bolide, en ren banemodell som for tiden monteres i Atelier, henter inspirasjonen direkte fra Type 35s lette, fokuserte design. 

Bugatti Mistral, en 2-seters åpen bil med smidighet i hjertet, fant også inspirasjon fra Type 35, og det samme gjorde bilen som innledet en annen helt ny æra for Bugatti: Tourbillon. 

Type 35s elegante og smale flykropp tjente som en stor inspirasjonskilde for Tourbillons frontdesign, mens dens velkjente smidighet og uslåelige ytelse er infundert i Tourbillons karakter.

To biler, delt av mer enn 100 år, men forent av den samme innovasjonsånden og konstante forbedringen som alltid har definert Bugatti.

Les også:

• 100 år etter storseier er legenden tilbake
• Superfan har gjenopplivet Supervan
• Audis aerodynamiske historie
• 50 år siden Opels oppsiktsvekkende sikre småbil