Ford har selvsagt mange høydepunkter, for suksessen startet tross alt med T-Forden allerede tilbake i 1908 og samlebåndstekikken som gjorde bilen «allemannseie». Eller iallfall rimeligere enn de var.

Denne ble fulgt av folkekjære biler som Fiesta, Escort og selvsagt den berømte Mustangen, og i USA traff de også midt i blinken med pickupen F-serien ‒ denne passerte voldsomme 40 millioner i 2022.

Men det er også et ganske storvokst kjøretøy på listen over de virkelig store Ford-suksessene, varebilen Transit. Og nedtellingen til en veldig stor dag har startet.

Den aller første bilen med Transit-navnet var ikke den som utgjør dagens blodlinje, for det var en FK-varebil bygd av Køln-fabrikken i 1953. FK sto for øvrig for Ford Køln.

I 1961 fulgte Køln-fabrikken opp med Taunus Transit som var nok en varebil, men denne forsvant da den første «ordentlige» Transiten sto klar i 1965.

For over i Storbritannia lagde også Ford varebiler, og de hadde på gang en lovende en som de gjerne ville kalle Transit. Den sto klar for 59 år siden, og siden har Ford fylt på med tre nye generasjoner i henholdsvis 1986, 2000 og 2014.

Og varebilen skal også leve godt inn i framtiden, for Transiten har nå tatt spranget over til helelektrisk drivverk ‒ både som en ren E-Transit og som E-Transit Custom.

Den etter hvert legendariske varebilen nærmer seg altså 60 år, og nedtellingen til den store dagen startet så sent som i forrige uke. Da var det duket for «Transit Day», og der dukket også tre generasjon av supervaner opp.

Dette er elleville racingutgaver av varebilene, og sist sett som Supervan 4.2 som skapte bølger i det berømte amerikanske bakkeløpet Pikes Peak i fjor sommer.

Den var på plass dag Transit-dagen ble feiret i England sist helg, likeså Supervan 3 bygd tilbake i 1994.

Og en som ikke kan kalles en gammel kjenning, for svært få har noen gang sett den originale Supervan-bilen. Vel, før nå. Trioen var dermed samlet sammen for aller første gang i historien, noe vi kan takke den aller største Superfanen for.

Den originale Supervan var utstyrt med en V8 fra en Ford GT40 og brukte et Cooper Monaco-chassis montert på et Transit-karosseri ‒ og gjorde sin første offentlige opptreden i 1971.

Nå, mer enn 50 år etter den første debuten, har en ny original Supervan blitt bygd helt fra grunnen av med originale komponenter.

Mannen bak den formidable jobben heter Andy Browne, og er en tidligere ingeniørlærling hos Ford. Den møysommelige gjenoppbygging av ikonet er en hyllest til bilens unike historie og status, og ikke minst til hans gode venn Terry Drury.

‒ Terry var en av livets fantastiske karakterer, sier Andy.

‒ Han bygde den originale varebilen på tre til fire måneder, bak på en oransje Transit satt sammen av Ford-lærlinger, som stakk en 7-liters Ford Galaxie-motor i den. Terry var godt kjent for Ford, og ved hjelp av noen reservedeler til GT40 og finansiering fra salgsavdelingen for Ford Truck, var dette reklametavlen over alle reklametavler.

Da Supervan-kampanjen var avsluttet strippet Terry Drury Racing-teamet kjøretøyet, inkludert drivverket. Dermed besto bilen stort sett av et skjelett, og viktige deler var spred for alle vinder.

‒ Jeg kjøpte Supervan sent i 1973 for 500, pund, sier Andy.

‒ Men det var ingenting; alt den hadde var et skall og fire hjul. Ikke noe annet. Heldigvis hadde jeg tilgang til maskinverksteder slik at jeg kunne produsere deler, og kjøpte en transaksel av Terry for ytterligere 500 pund. Den gang var jeg en Ford-lærling som tjente fem pund i uken!

Det betyr at han tjente 20 pund i måneden, og som lærling måtte han altså ha jobbet i flere år bare for å tjene inn det han først brukte på Supervan. Så han gikk både med hjertet og pengeboken inn i dette prosjektet. 

Å få tak i deler var selvsagt en stor del av jobben, men en like stor var det å få bilen godkjent for vanlige veier. Supervanen måtte registreres, avgifter måtte betales og bilen måtte forsikres.

Det var med andre ord en gedigen jobb før han kunne sette seg bak rattet, spesielt når han skulle overtale veimyndighetene til å godta en varebil med en 4.7-liters V8-motor. Og ja, vi tipper det ikke hjalp at eieren kun var 19 år gammel.

‒ Jeg snakket med en spesialistforsikring, og du kan gjette hvor mye premien min var…, sier Andy ‒ som fortsatt har sertifikatet som beviser det.

Men som mange har opplevd når det kommer til hobbyprosjekter, med et nytt liv med hus og familie havner denne raskt i skyggen, og dette skjedde med Supervan. Andy valgte å selge den videre.

Da Ford avduket Supervan 2 i 1985, hadde originalen vært gjennom flere eiere og sporene etter den var borte. For med en ny supervan ble fokuset også rettet mot den første, men ingen visste helt hvor den var.

Skattejakten pågikk lenge, og Andy fikk ofte telefon fra noen som mente de hadde funnet den og ville ha en bekreftelse. Det fikk de ikke.

Andy husket nemlig godt endringene som var gjort, som blant annet et eksosanlegg for å modifisere deler av kroppen rundt terskelene. Dermed gikk det raskt å avkrefte at «nei, det er nok ikke Supervan».

Årene gikk og fuglene forlot redet, og ikke minst med en pensjon som bare sto der, klarte ikke Andy å holde seg lenger. Han måtte pirke på det stedet som klødde aller mest.

Han ville gjøre dette til minne om de avdøde vennene og kollegene som var en integrert del av tiden hans med Supervan.

‒ Opprinnelig ønsket jeg å bygge en kopi. Så en dag ble jeg oppringt og noen sa til meg at de trodde de visste hvor restene av Supervan var, forteller Andy.

‒ Jeg har mistet tellingen, men dette må ha vært minst den tjuende gangen, enkelt. Jeg gikk for å se på disse restene, kjørte hånden min under terskelene og visste at det var varebilen jeg hadde eid. Det var ikke engang en varebil i det hele tatt ‒ bare en gulvpanne og litt skott, og noen deler av et chassis som var blitt kuttet.

Planen ble umiddelbart endret. I stedet for å bygge en kopi av Supervan, kjøpte Andy restene og begynte en sympatisk gjenoppbygging med originale komponenter.

Spol fram til 2024 og Andy har nesten fullført sin hyllest til Terry og det som var startskuddet for  den ikoniske Supervan, et navn som igjen er i søkelyset etter Supervan 4.2s seier i «The Race to the Clouds» – Pikes Peak International Hillclimb – og den overbevisende opptreden under årets  Goodwood Festival of Speed.

For det hjalp ikke hvilke superbiler som stilte på startstreken under «The Sootout» i Goodwood, den aller raskeste ble en varebil.

Faktisk var Ford Supervan 4.2 i en klasse for seg, og selv bilen Porsche bruker i Supercup, en 911 GT3 Cup, fikk bank med over 4 sekunder. Det er mye når Ford Supervan kun brukte 43,98 sekunder.

Arven til den originale Supervan er med andre ord veldig godt ivaretatt.

En bedre opptak til Ford Transit sin 60-årsdag som er 9. august 2025 er det vel ikke mulig å få, og vi regner med at den originale Supervan blir en av stjernene når den legendariske varebilen skal feires.

Det fortjener både den og Andy.

Les også:

• Audis aerodynamiske historie
• 50 år siden Opels oppsiktsvekkende sikre småbil
• Bugattis mesterverk er 100 år
• Mercedes feirer 130 år med motorsport