For akkurat 100 år siden gikk Mercedes til topps i det kjente løpet Targa Florio. (Fotos: Mercedes)

Mercedes feirer 130 år med motorsport

Stjernen har også ledert vei for motorsporten, og i juli 1894, under historiens aller første billøp, kom den første seieren.


Som kjent var det Mercedes som brøytet vei for den moderne bilen, og mannen som bak denne som passende nok het Motorwagen var Karl Benz.

Selskapet Benz & Cie fullførte i 1885 bilpatentet som offisielt het Benz Patent Motorwagen, og i januar 1886 var patentet offisielt på plass. Dermed er dette verdens første «moderne» automobil.

På samme tid og faktisk ikke så langt unna Benz hadde Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach også på gang en bil, og i 1890 stiftet de to Daimler Motoren Gesellschaft (DMG). Da hadde de allerede kommet opp med en mindre intern forbrenningsmotor, noe som førte til verdens første motordrevne hjulkjøretøy.

For duoen sto bak verdens første motorsykkel kalt Reitwagen tilbake i 1885, og jaggu dukket også verdens første motorbåt opp. Den første bilen kom i 1886, altså samme år som Motorwagen.

Så mens Karl Benz er bilens gudfar er Gottlieb Daimler motorsykkelens gudfar, så dagens Mercedes har litt av en arv.

Etter 1. verdenskrig som Tyskland tapte slet landet økonomisk og bilsalget stupte, og for å redde seg fusjonerte Benz og Daimler i 1926 og ble dermed til det vi i dag kjenner som Mercedes-Benz.

Bakgrunnen til Mercedes-navnet finner vi i motorsporten, og her dukker nok en person opp. Emil Jellinek var en slags salgsrepresentant for Daimler, og var svært opptatt av motorsport. Han deltok i flere løp, og vant alle ha kjørte i 1899. Men han var ikke fornøyd med bilen, en DMG-Phoenix.

Men det var et problem.

DMG hadde også kastet seg over racerbiler det samme året, men da en av utviklerne mistet livet under en test i 1900 ga de opp satstingen. Likevel klarte Jellinek å overtale selskapet til å lage en racerbil til han.

Bilen døpte han til Mercedes etter datteren, Mercedes Jellinek, og ettersom det var noen problemer med Daimler-navnet i Frankrike ble dermed løsningen å kalle bilene for Mercedes.

Dermed er det tyske merket det eneste store bilmerket som har navn etter en kvinne.

Det hele og fulle Mercedes-Benz ble først tatt i bruk i 1926 etter fusjonen av de to selskapene.

Mercedes kan altså takke motorsporten for navnet, men lenge før det dukket opp var DMG involvert i denne sysselen. Og det var en umiddelbar suksess.

Tilbake i 1894 sto to biler med Daimler-lisensmotorer på startstreken i Paris. Vel, ikke bare sto de på startstreken, for de to bilene kom også først i mål da bilene ankom Rouen 22. juli det året.

Nå var dette løpet litt mer en konkurranse om å vise fram automobiler og de forskjellige drivlinjene enn det å komme seg først til mål, så et helt ekte billøp var det ikke.

Den første konkurransen som også er regnet som et «ekte» billøp er Paris–Bordeaux–Paris, et 1.178 kilometer langt løp som ble kjørt i 1895. Det ble vunnet av en bil med en motor fra, ja, Daimler.

Men prologen til dette løpet tok altså plass året før, og i 1894 var også Gottlieb Daimler på plass for å se hva dette var for noe. Ja, og sønnen Paul.

Sistnevnte husket begivenheten krystallklart selv 20 år senere, og dette er morsomt å lese:

«Et stort publikum strømmer til for å se det unike skuespillet. Racerbilene, fundamentalt forskjellige i form, type og størrelse, tunge dampbiler med tilhengere og enorm kraft, konkurrerer med de letteste damptrehjulssyklene, og disse konkurrerer igjen med bensinbiler. […]»

«Vi fulgte løpet i bilen vår. Det var et merkelig skue å se så mange fundamentalt forskjellige typer kjøretøy konkurrere i hastighet: det var brannmennene i de tunge dampbilene som svettet, dekket med sot, jobbet hardt med drivstoffet; sjåførene av de små damptrehjulsyklene, kontrollerer konstant trykket og vannstanden i den lille, kunstnerisk konstruerte kjelen og regulerer oljefyringen; og i motsetning til dette sitter sjåførene av de bensin- og oljefyrte kjøretøyene stille på førersetet og justerer en spak av og til, som om de bare kjører for fornøyelsens skyld – virkelig en merkelig sammenligning og et helt uforglemmelig syn som vil forbli med meg gjennom hele livet.»

Paul Daimler, tidligere teknisk direktør for Daimler-Motoren-Gesellschaft, i 1914.

Dette var altså startskuddet for billøphistorien til Mercedes, som selvsagt består av en masse høydepunkter som er tykk nok til å fylle en hel bok.

Men vi kan trimme ned disse til å dra fram de store jubileene som Mercedes runder nå i 2024, for det er nok av selv slike.

Høydepunktene inkluderer seieren i Targa Florio i 1924, og den første starten til selveste Mercedes-Benz W 25 i Eifel-løpet på Nürburgring for 90 år. Ja, vi snakker om premieren til «Sølvpilen».

For å ikke glemme en ukjent jypling med navn Ayrton Senna som parkerte 19 andre stjerner i 1984.

Mercedes har for øvrig utvidet sitt digitalt motorsportarkiv, og det digitale multimediearkivet har nå omfattende detaljer for perioden 1894-1955. Her jobbes det hardt med å utvide, så det kommer stadig nye ting til rundt både førere, kjøretøy, løp, rally og rekorder ‒ samt en ny fjerde kategori som tar for seg epoker, racingserier og mesterskap.

Du skal selvsagt få lenken til dette, men først lar vi Mercedes ta oss gjennom jubileene som tar plass i 2024. For her er det masse interessant, og vi legger til at dette faktisk er en ganske kort oppsummering. Så ja, det er voldsomt med racing-historie i Mercedes-arven.

1894 (130 år siden):

22. juli 1894 arrangerte den franske avisen «Le Petit Journal» et løp for motorkjøretøyer for første gang. Det gikk over 126 kilometer fra Paris til Rouen. Seieren ble delt av to kjøretøy med Daimler-lisensmotorer fra Peugeot og Panhard & Levassor. Denne konkurransen regnes som motorsportens fødsel.

1899 (125 år siden):

Fra 21. til 25. mars 1899 fant den første «Nice Week» sted, et motorsportarrangement bestående av ulike konkurranser med internasjonal appell. På turen Nice-Colomars-Tourrettes-Magagnosc-Nice vant Wilhelm Bauer 2-seterklassen og Wilhelm Werner 4-setersklassen. Begge startet med en Daimler «Phoenix» 12 hk.

To år senere skulle Mercedes 35 hk dominere Nice Week i 1901 – den første Mercedesen noensinne og den første moderne bilen.

1904 (120 år siden):

Takket være Camille Jenatzys enestående seier i Gordon Bennett-løpet i 1903 med en Mercedes-Simplex 60 hk, tok DMG dette prestisjetunge løpet over til Tyskland i 1904. Det første store racerløpet i Tyskland tok plass på en bane i Taunus ikke så veldig langt fra Frankfurt.

For å maksimere sjansene for seier startet merket med to hvitlakkerte Mercedes 90 hk racerbiler for Tyskland og tre identiske kjøretøy i sort og gul lakk for Østerrike. Mercedes kom på 2., 3., 5. og 11. plass.

1914 (110 år siden):

Mercedes vant det franske Grand Prix i Lyon 4. juli 1914 med 1-2-3-seier. Christian Lautenschlager krysset målstreken på førsteplass, etterfulgt av Louis Wagner og Otto Salzer – alle i Mercedes 115 hk Grand Prix-racerbiler med en 4.5-liters 4-sylindret motor med 4-ventilsteknologi.

1924 (100 år siden):

Christian Werner vant det utmattende landeveisløpet for Targa Florio og Coppa Florio på Sicilia med Mercedes 2-liters racerbil med kompressormotor.

Mercedes-Benz Classic feirer jubileet i 2024 med gjenoppstart av en original racerbil fra 1924 etter omfattende restaurering.

1934 (90 år siden):

De nye Mercedes-Benz W 25 750 kilos formel-bilene debuterte i Eifel-løpet på Nürburgring 3. juni 1934. Manfred von Brauchitsch vant løpet.

1954 (70 år siden):

Mercedes-Benz gikk inn i den nye W 196 R racerbilen i Formel 1 for første gang i det franske Grand Prix 4. juli 1954 i Reims. Juan Manuel Fangio vant, etterfulgt av Karl Kling. Fangio ble Formel 1-verdensmester med den nye Silver Arrow i 1954 og 1955.

1964 (60 år siden):

En 1-2-3-seier i den argentinske Grand Prix for touring-biler fra 28. oktober til 7. november 1964 var den fjerde suksessen på rad for Mercedes-Benz i langdistanseløp.

Eugen Böhringer og Klaus Kaiser vant det 4.779,6 kilometer lange løpet med mange fullgass-strekninger foran Dieter Glemser og Martin Braungart samt Ewy von Korff-Rosqvist og Eva-Maria Falk – alle i Mercedes-Benz 300 SE rallybiler (W 112) ).

Sommeren samme år vant også Robert Crevits og Georges Gosselin 24-timersløpet på Spa-Francorchamps fra 25. til 26. juli 1964 i en 300 SE.

1984 (for 40 år siden):

Den nye Nürburgring åpnet 12. mai 1984 med et løp som besto av 20 mestere som kjørte identiske Mercedes-Benz 190 E 2.3-16. Ayrton Senna, fortsatt ukjent på den tiden, vant foran Niki Lauda og Carlos Reutemann.

1994 (30 år siden):

I Penske-Mercedes PC-23 IndyCar vant Al Unser Jr. Indianapolis 500 29. mai 1994. Den 3.4-liters V8 500I-motoren fra Mercedes-Benz, som ble utviklet i streng hemmelighet og var enormt overlegen, var avgjørende for den spektakulære seieren. På grunn av en påfølgende endring i regelverket var dette den eneste løpet for motoren.

1994 (30 år siden):

Mercedes-Benz kom tilbake til Formel 1 i 1994, først som partner av Peter Saubers sveitsiske team. Ilmor utviklet Mercedes-Benz-motorene i Brixworth, Storbritannia.

1994 (30 år siden):

Klaus Ludwig ble mester i det tyske Touring Car Championship DTM for tredje gang i 1994-sesongen med AMG-Mercedes C-klasse.

1999 (25 år siden):

Mika Häkkinen ble Formel 1-verdensmester med McLaren-Mercedes for andre gang på rad i 1999. I sesongens siste løp, det japanske Grand Prix 31. oktober 1999, sikret Häkkinen seg tittelen i McLaren-Mercedes MP4/14.

2014 (for 10 år siden):

Mercedes AMG Petronas F1-teamet, grunnlagt i 2010, vant sitt første doble verdensmesterskap i 2014 med førertittelen for Lewis Hamilton og konstruktørtittelen. Dette var starten på en suksess for Silver Arrows med åtte konstruktørtitler og syv førertitler på rad.

Her er lenken til det innholdsrike digitale arkivet: https://mercedes-benz-archive.com/go/Motorsport

Les også:

Debatt

Les mer om:

Featured Mercedes