Denne særs flotte har opplevd noen av de aller største stjernene, for den hadde litt av en eier. (Fotos: Concours of Elegance Germany)

007, Marilyn Monroe, snikmord og en Gullwing

Det dukker opp en svært spesiell bil til Concours-utstillingen ved idylliske Tegernsee i juli, for denne er ikke bare usedvanlig lekker. Den har hatt litt av en eier.


Så hvem var den store inspirasjonen til Ian Flemings agent 007? Dette er faktisk et så stort spørsmål at det finnes en egen Wikipedia-side som tar for seg dette.

Der kan vi lese at Fleming hentet selve navnet fra den amerikanske ornitologen James Bond, kodenavnet 007 kom fra en diplomatisk kode som franskmennene brukte under 1. verdenskrig, og at noen av karaktertrekkene speilet de til forfatteren selv. Som gambling, røyking og golf, som Fleming selv åpenbart var glad i.

At forfatteren kom opp med en hemmelig agent i hennes majestets service var heller ikke så veldig rart. Fleming var opprinnelig i marinens etterretningstjeneste og deltok også i 2 verdenskrig, og som kommandør litt ut i krigen trakk han i trådene fra basen i England.

Broren Peter Fleming er også nevnt som en av 17 listet som inspirasjon til Bond-karakteren, og dermed har vi også et litt norsk innslag. Broren var nemlig også stasjonært i Norge under krigen, så ja, tynt, men vi tar det lille vi får.

Når vi kommer til den aller siste personen på Wikipedia-listen finner vi mannen som eide en usedvanlig flott bil ‒ nemlig selveste Mercedes-Benz 300 SL Gullwing. Han ga til og med tilnavnet til akkurat denne bilen, Gullwingen «Rubirosa». 

Mannen heter Porfirio Rubirosa, og levde et liv i ren 007-stil. Han var kjekk, en liten playboy, hadde dametekke litt over snittet, tok visstnok livet av politiske motstandere, bedrev riksmannspillet polo ‒ og elsket flotte biler. 

Historien om Rubirosas liv fortoner seg som en Bond-roman, og det er absolutt ikke rart at denne mannen er listet som en inspirasjon. 

Rubirosa ble født i den dominikanske republikk i 1909, og viste et tidlig talent for å spille polo, sporten for de kongelige. 

Gjennom denne møtte han den diktatoriske dominikanske presidenten Rafael Trujillo, og han ble åpenbart så sjarmert at den unge idrettsmannen ble hanket inn til tjeneste i selveste presidentgarden.

Herfra steg Rubirosa raskt gjennom gradene og fant veien over til diplomatverden, og jobbet i ambassader fra Berlin til Buenos Aires, fra Roma til Havana. Og han skulle sette spor etter seg. 

For i ren Bond-stil nedla han den ene skjønnheten etter den andre, og rakk å gifte seg fem ganger. Han kurtisere filmstjerner, modeller og arvinger, og det var ikke dumt. Vel, iallfall ikke økonomisk. 

Han samle seg nemlig en formue i skilsmisseoppgjør og underholdsbidrag. 

Ryktene vil ha det til at han hadde romantiske koblinger til en imponerende mengde av datidens drømmedamer, som Marilyn Monroe, Ava Gardner, Rita Hayworth, Joan Crawford og Judy Garland. Dette var noen av datidens aller mest berømte kvinner.

Som 007 selv har vist er det også noen ulemper med å være den som må fikse opp når landet selv havner i problemer, og selv om Rubirosa reiste nærmest verden rundt for å «fikse» problemer for president Trujillo unngikk han alltid fengsel. Han snodde seg på imponerende vis ut av de mange kriminelle anklagene utover 1940- og 50-tallet.

Den godeste Rubirosa, og igjen som Bond, elsket biler, faktisk så mye at han også stilte opp i racerløp. Han eide flere Ferrarier, og i 1950 var han til og med på startstreken under selveste Le Mans. Der rattet han en Ferrari 166 MM. 

Rubirosa led dessverre skjebne som den legendariske Formel 1-føreren Juan Manuel Fangio, for ingen av de to kom seg til mål i det krevende løpet det året. 

I 1954 ga han 24-timersløpet en ny sjanse, og denne gang delte han skjebne med en annen legende, nemlig Carroll Shelby. Begge to måtte bryte. 

I tillegg kjørte Rubirosa en rekke løp på den berømte Sebring-banen, og kunne faktisk også lagt Formel 1 til på CV’en. 

I 1955 var han påmeldt til Grand Prix de Bordeaux, og det i en identisk bil til nok en legende, selveste Alberto Ascari. Han skulle kjøre en Ferrari 500, den samme modellen som hadde sendt italieneren til topps i VM både i 1952 og 1953. Rubirosa ble dessverre syk før løpet, så F1-drømmen brast. 

Han skulle også dø for sine lidenskaper. 

I Paris i 1965, etter å ha vunnet Polo Coupe de France, ble det feiret langt inn i nattetimene. 

Morgenen etter var det på tide å lufte hodet, og Rubirosa satte seg bak rattet på sin Ferrari 250 GT cabriolet. Det gikk så galt som det kunne ‒ bilen smalt i et tre og Rubirosa takket av i en alder av 56 år. 

Men arven lever videre, og det blant annet i form av den særs flotte Mercedes-Benz 300 SL Gullwing «Rubirosa».

300 SL er en av verdens desidert mest legendariske bilmodeller, og Mercedes kunne vise fram Gullwing-versjonen i 1954. Målet var rett og slett å løfte motorsporten over på vanlige veier, og bilen var basert på den ganske så like racerbilen W194. Denne vant en rekke berømte billøp, inkludert det Rubirosa prøvde å vinne to ganger ‒ Le Mans. 

Mercedes produserte coupéutgaven som er Gullwing fram til 1957, og deretter en kabrioletutgave til 1963. 

Den 87. Gullwing havnet hos vår nye venn Rubirosa. 

Sikkert glad, og iallfall enda rikere etter å ha skilt seg fra sin 4. kone i 1954, en rik amerikanske arving, bestilte han i 1955 en Gullwing fra Wiesbaden som ble fraktet til hans hjem i Paris.

Rubirosa eide bilen helt til hans død i 1965, men i årene som fulgte skiftet den hender hele fem ganger fram mot 2000. Men da fant den sitt nye og trygge hjem, for den ble nemlig kjøpt av HK-Engineerings grunnlegger, Hans Kleissl.

Bilen tilhører fortsatt HK-Engineering, det eneste selskapet i verden som er dedikert til å restaurere 300 SL-biler. Det tyske selskapet har selvsagt mange slike biler, og skal også vise noen fram under Concours of Elegance Germany.

Men det store trekkplasteret blir utvilsom Rubirosa-utgaven, som er kjent for sin originale karakter. Den har et interiør, felglakker og forkrommet funksjoner som har stått helt urørt siden 1955. 

Dessverre ble den omlakkert av en av de forrige eierne, men HK-Engineering har lakkert den tilbake til sin originale matte sølvfarge. Så dermed er bilen så nær original som mulig, og selvsagt i plettfri stand. 

Concours of Elegance Germany takker selvsagt for at HK-Engineering tar denne til det flotte arrangementet ved Tegernsee-innsjøen i juli, og sier at den er klar for å vises fram etter nok en vellykket gjennomføring av Mille Miglia. 

Og en mer passende feiring av det 70 år gamle tyske ikonet er vel ikke mulig, og det er jo også en passende plass til å feire en så mytisk skikkelse som Porfirio Rubirosa. 

Vi feirer med flere bilder av skjønnheten Mercedes-Benz 300 SL Gullwing «Rubirosa»:

Les også:

Debatt