Aerodynamikk er viktig av to grunner. For det første er denne med på å holde bilen godt fast i underlaget som er spesielt viktig i svinger, og for det andre bestemmer denne forbruket.

Så i disse elbiltider er aerodynamikk enda et hakk viktigere enn tidligere.

Hvor viktig luftdraget er for elbiler viser utviklingen av Tesla 3, hvor den nyeste utgaven har senket tallet fra 0,23 på fjorårets utgave til hundredelen under 0,22 for den nyeste.

Luftmotstanden sto også i sentrum da Volkswagen satte i gang utviklingen av det elektriske flaggskipet ID.7, for de ville ha denne med mest mulig rekkevidde. Resultatet var en luftmotstandskoeffisient (Cd-verdi) på 0,23.

Det er imponerende lavt for en så stor bil, men fortsatt litt under den virkelig Cd-kongen. Mektige Mercedes EQS, et annet elektrisk flaggskip som må ha rekkevidden i orden, satte nemlig ny rekord med lave 0,20 da den kom.

Dermed følger de to elektriske flaggskipene og Teslas viktige sedan i hjulsporene til en annen aerodynamisk bil, nemlig Audi 100.

Nå var ikke denne en Cd-konge da den kom, for arven til denne legenden kan spores helt tilbake til 1964. Da sikret Volkswagen-gruppen seg nemlig Auto Union, og denne unionen besto av Audi, Horch, DKW og Wanderer.

Fire år senere startet 100’s historie, og i 1976 dukket det opp en 2. generasjon av den berømte modellen. Men det var 3. generasjon som skulle sette aerodynamiske rekorder tilbake i 1982, for den tok et stort steg når det kommer til luftmotstanden.

C3-utgaven inneholdt mange grep som skulle senke luftmotstanden og dermed gjøre den enda mer effektiv, og resultatet ble at Audi 100 satte ny verdensrekord med en Cd på 0,30. Slett ikke verst.

Audi skrev med andre ord ingeniørhistorie med den aller mest aerodynamiske sedanen for 42 år siden, noe de besøkende på Audis nye spesialutstilling kalt «Form vollendet» selv kan se.

Denne følger en annen utstilling kalt «Windschnittig» som tok for seg bilene før 2. verdenskrig. Windschnittig betyr for øvrig vindsnitting. Eller som det heter i det litt kjedeligere norske språket ‒ strømlinjeformet.

Den mye utstillingen på Audis museum i Ingolstadt skal vare fram til mars, og her presenterer Audi Tradition aerodynamiske konsepter fra krigen til i dag.

Før 2. verdenskrig var det et fokus på aerodynamikk, men den europeiske bilindustrien tok ikke opp denne hansken på 1950-tallet. De var mer opptatt av andre presserende ting ‒ som å komme seg opp fra knestående ‒ og det gjaldt selvsagt spesielt de tyske bilmerkene.

Men så slo det inn en krise i 1973 ‒ mer bestemt en oljekrise. Bilprodusentene måtte kaste seg rundt og lage langt mer effektive biler. Målet var å gjøre bilene mindre tørste, og for å dempe drivstofforbruket var en av løsningene å gjøre de enda mer aerodynamiske.

Ni år senere så vi altså resultatet av dette i form av den nye 3. generasjons Audi 100, en bil som satte standarden for bilene som kom i årene etter.

Dette er dog ikke den eneste aerodynamiske mesteren som vises fram under utstillingen, for nærmere 30 biler har funnet veien dit.

Her bør det altså være mye å se på:

Audi 100 har selskap med modeller som NSU Ro 80, bilen som brøytet vei for 2. generasjon Audi 100, den første sportsbilen fra Porsche, aerodynamiske 356, selvsagt det lave flaket Lamborghini Countach og den viktige MC-modellen Ducati Paso 950, alle merker som i dag befinner seg i den store Volkswagen-gruppen.

Her NSU Ro 80:

Videre kan besøkende sjekke ut konseptbiler og racerbiler fra Audis historie, som Audi 90 IMSA GTO fra 1989, Audi R18 e-tron quattro Le Mans racerbil 2012, konseptbilen Audi Skorpion fra 2013 og Audi 80 Cd konseptbil fra 1984.

Her Audi 90 IMSA GTO:

Audi 80 Cd ble brukt for å teste grensene for hva som var gjennomførbart, og det var et ganske vilt mål. De satte nemlig blikket på mindre enn 0,2 ‒ et mål som de imponerende nok også oppnådde.

Lille og litt merkelige Audi A2, produsert mellom 1999 og 2005, var en nok en milepæl innen aerodynamikk. Da den ble vist under IAA-messen i 1999 skal vi være glade for at sosiale medier ikke en gang var en fjern drøm, for her var folket rykende uenig i formen.

Men det uvanlige designet var altså der for en grunn, for her skulle det være optimal strømlinjeform som ga et ørlite forbruk.

Grunnmodellen med aluminium Audi Space Frame-karosseriet oppnådde en luftmotstandskoeffisient på 0,28, bra, men ikke godt nok.

Audi-ingeniørene fortsatte å stramme den aerodynamiske skruen med mange individuelle tiltak og reduserte på denne måten Cd for Audi A2 1.2 TDI ned til 0,25.

Resultatet var en ny rekord. Dette ble nemlig den første 4-dørs bilen tilgjengelig her i Europa som krøp under 0,3 liter på mila ‒ den endte på 2,99 liter per 100 kilometer.

Men ingen av de nevnte bilene er favoritten til kurator Stefan Felber.

‒ DKW F9 har en spesiell betydning for meg – den er bindeleddet mellom de to utstillingene, Windschnittig og Form vollendet. Dessuten representerer denne strømlinjeformede og tilsynelatende enkle bilen den nye begynnelsen av Auto Union i Vest-Tyskland og IFA i Øst-Tyskland.

Dette var en prototype som faktisk ble bygd under krigen, og Cd-verdien? Jo, 0,42, og som du kan se av bildet over kan dem jo minne litt om Bobla ‒ den lille folkefavoritten som faktisk var enn slags designmessig inspirator til selveste Porsche 911.

Det kan man ikke si at Audi 100 var, men at den litt firkantet formen var effektiv for å dempe luftdraget er helt sikkert.

Les også:

• 50 år siden Opels oppsiktsvekkende sikre småbil
• Bugattis mesterverk er 100 år
• Mercedes feirer 130 år med motorsport
• Stjernen i Cannonball-filmen runder 45 år