Selv om Polestar 2 etter hvert begynner å bli en relativt gammel bil sett med elbil-øyne så gjør de stadige oppgraderingene at bilen holder seg godt i forhold til konkurrentene og det er liten grunn til å tro at dette skal endre seg med det første.
Seks eksteriørfarger er tilgjengelig i konfiguratoren, og nytt av året er fargen Dune – en på papiret lekker sandfarge som jeg fremdeles har til gode å se i levende live.
Testbilen er i den etter hvert så velkjente og noe kjedelige Vapour-fargen som omtrent alle pressebilene til Volvo også har. Denne fargen er den eneste kostnadsfrie fargen, de andre gir et tillegg på 10-12.000 kroner.
Da vi har gått gjennom Polestar 2 relativt grundig tidligere vil denne saken handle mer om de oppgraderingene som er gjort – du kan lese mer detaljert om bilen i saken over.
Nytt av året er et nytt setetrekk – et biobasert MicroTech-setetrekk i fargen charcoal, eller sort på norsk. Mønsteret er lekkert, men dessverre så hjelper det lite når man blir så klam av trekket som man gjør. Dette trekket minner mye om det Polestar før kalte WeaveTech, som også hadde dårlige pusteegenskaper.
Det nye trekket er kun tilgjengelig med Plus-pakken, men her vil jeg sterkt anbefale å prøve setene før du kjøper, og jeg antar at mange vil ende opp med å velge noe annet. Tekstilseter er fremdeles tilgjengelig og selvsagt kostnadsfrie, men muligheten for å velge dem forsvinner dersom du legger til utstyr. Dermed blir du nødt til å enten ofre utsyr eller velge skinnseter – som fremdeles er et meget kostbart alternativ – selv om de er svært lekre og gir deg ventilasjon.
Det nye setetrekket gir deg også dekorelementer i black ash – et mørkt treverk som både ser og føles bra ut. Pianolakk er det minimalt av her til min store glede. Polestar 2 oppleves for enkelte noe trang da midtkonsollen tar veldig stor plass uten gi særlig mye tilbake.
Brukeropplevelsen har blitt forbedret ved at bilen nå har fått en ny Qualcomm Snapdragon prosessor som skal gi bedre responsivitet på midtskjermen. Dette skal gi raskere nedlasting av apper og kortere responstid ved bruk av appene. Hvor stor endringen faktisk er er det vanskelig å si noe om, da må man nesten ha to biler ved siden av hverandre og prøve dette over tid.
Uansett – skjermen virker meget responsiv og brukeropplevelsen er meget god da Polestar har et veldig brukervennlig og enkelt system som krever liten til ingen tilvenning.
Nytt av modellåret er lydanlegg fra Bowers & Wilkins. Her får du 13 høyttalere med en samlet effekt på 1.350 watt. Ikke bare spiller det fantastisk bra, men det hever også det visuelle inntrykket en hel del med den lekre tweeteren på toppen av dashbordet samt flere lekre Bowers & Wilkins detaljer rundt om i kabinen. Kostnadsfritt er det riktignok ikke, da det alene koster 25.000 kroner – men det krever at du allerede har lagt til Plus-pakken som også drar opp prisen med 33.000 kroner. Plus-pakken velger nok de aller fleste uansett, så å ta med denne pakken i regnestykket blir kanskje ikke helt rettferdig.
Selv om det hverken er gjort noe med forbruket eller rekkevidden i denne omgang lar jeg sjelden en mulighet for en langtur gå fra meg. Derfor kjører jeg også denne gang vår landeveistest, en runde på 200 kilometer – en runde som foregår både i lavlandet og i høyden.
Ruten har en makshastighet på 80 km/t og vi kjører alltid rekkeviddetestene våre i et kjøreprogram som tilsvarer normal og med klimaanlegget stilt på behagelige temperaturer. Temperaturene denne dagen varierer mellom 4 og 8 grader, og veiene er tørre.
Forbruket ender her på 15,4 kWh/100 km som tilsier en rekkevidde på 513 kilometer. Testbilen har en oppgitt rekkevidde på 582 kilometer, så effekten av lavere temperaturer er tydelig. Likevel vil jeg absolutt påstå at rekkevidden er god, og en god del bedre enn hos konkurrent BMW i4, men lavere enn både Tesla Model 3 og nye Mercedes CLA.
Testbilen står denne gang på vinterdekk i dimensjon 245/45-19 foran og bak.
Vi kjører flere rekkeviddetester i løpet av testuken og vår andre faste test er det vi kaller en 50/50-test som har en lik blanding av landevei og motorvei. Her er makshastigheten 110 km/t, ellers er parameterne like som i testen over. Her er temperaturen 10 grader og det er vått hele veien.
Forbruket ender her på 17,6 kWh/100 km som tilsier en rekkevidde på 449 kilometer. Noen vil kanskje mene at dette er for dårlig, men er her ikke forholdene ideelle, og tapet i rekkevidde er ikke større her enn hos andre under liknende forhold.
Da jeg hentet bilen på Fornebu nullstilte jeg kjørecomputeren for å sjekke forbruket sørover mot Sørlandet. Dette er en strekning på omtrent 200 kilometer og som har lange strekninger med motorvei. Også her er det 10 grader og regn, og på denne følger vi ikke fartsgrensene slavisk slik som i testene over, men følger heller trafikken i venstrefilen.
I tillegg navigerer jeg til en lader, noe som vil si at bilen bruker ekstra energi på å forvarme batteriene.
Ved start estimerer bilen at jeg skal komme frem med 16 prosent (bilen var ikke fulladet da jeg hentet den), og ved ankomst Brokelandsheia så har jeg fremdeles 21 prosent igjen. Så selv med mye motorvei, og på en regntung dag så gjør bilen en veldig god jobb med å estimere hvor mye du skal komme frem med.
Forbruket ender på 19,2 kWh/100 km som på denne dagen ville gitt en rekkevidde på 411 kilometer.
Maks effekten ved ladestolpen er uendret så her er det fremdeles 205 kW som gjelder. Vi har gjennomført ladetesten vår flere ganger tidligere med disse bilene og vet at det tar rundt halvtimen å lade fra 10 til 80 prosent. Forvarming av batteriene gjøres gjennom navigasjonen, men man har fremdeles ingen mulighet til å starte dette manuelt, og personlig savner jeg en indikator på når forvarmingen faktisk er i gang.
Som et lite eksperiment lader jeg denne gang ved en lader som maksimalt gir meg 150 kW, bare for å se hvor lang tid du da må forvente å stå ved laderen. Det hender jo at man møter på ladere som ikke leverer mer enn dette, eller at du står ved en lader som en annen allerede er tilkoblet og dermed kun får halvparten av det laderen kan levere.
33 minutter er tiden det tar fra 10 til 80 prosent, så det er med andre ord minimalt med tid man mister i et slikt tilfelle. Dette handler selvsagt om at gjennomsnittseffekten ikke er særlig høy under ladeøkten, slik at det å ikke oppnå maks effekt spiller liten rolle.
Nytt av modellåret er at også Polestar 2 har fått muligheten til Plug & Charge.
Polestar 2 er en kjøreglad bil som trives på norske landeveier. Understellet er fast og behagelig og bilen trives best ved litt hard kjøring. Støynivået er på det jevne, men lysene er klasseledende.
Testbilen har Pixel LED frontlykter som lyser opp alt du trenger og se pluss litt til – sjelden har jeg testet en bil med bedre original lykter enn denne. Førerassistentene til Polestar er knallgode og enkle i bruk, uten for mye interaksjoner med hovedskjermen.
Med en startpris på 472.900 kroner fremstår Long range Dual motor som det klart beste alternativet. Prisforskjellen fra Single motor er kun 23.000 kroner, og med tanke på annenhåndsverdien bør nok denne unngås.
Polestar har vært kjent for å ha ganske dyre tilleggspakker med utstyr som fort drar opp bilprisen en del, men også her har man lyttet til kritikken og kommet med en «Prime» pakke som legger til nevnte pakker i én felles pakke, og denne koster 46.800 kroner.
Da får du alt av assistenter, panoramatak, Harman/Kardon lydanlegg, setetrekket som nevnt over pluss varmepumpe, oppvarmede bakseter, ratt og viskerdyser. Sotede bakruter er nå også inkludert.
Med tillegg av hengerfeste og Pixel frontlys ender totalsummen på 584.416 kroner som fremdeles er under det BMW i4 M60 koster. Likevel er det nærmest 100.000 kroner mer enn hva er tilsvarende utstyrt Tesla Model 3 Long range koster, men så oppleves kanskje ikke den like premium som det Polestar 2 gjør
Prisen til side; Polestar 2 fremstår fremdeles som moderne og en bil veldig mange vil kunne trives med. Bilen nærmer seg sakte, men sikkert slutten på sin livssyklus, og til glede for mange skal også neste generasjon hete Polestar 2 og ikke 7 som tidligere annonsert.
Les flere tester hos Nybiltester
Les også:
- Jaecoo J5 – nærmer seg Norge
- 3. generasjon Nissan Leaf prøvekjørt
- Kia PV5 Cargo – varebil fra Kia
- ID.3 Pure Businessline: Imponerende god til en billig penge
