Tirsdag var samferdselsminister Jon-Ivar Nygård på besøk i Odda, for der skjedde det flere ting. Det var både prosjektstart for en ny vei, det var en bruåpning og så tok han i bruk en ny løsning som er viktig også for andre bilister på utsatte fjellovergangene.

Nygård utløste nemlig et skred. Jepp.

Han fikk nemlig teste et skredtårn, den siste løsningen i kampen mot skredutsatte veier. Mer eksakt testet ministeren skredtårnet på E134 ved Haukelitunnelen, og han brukte enkelt og greit en app for å utløse skred fra et tårn oppe i fjellsiden.

Slik så det ut da Nygård utløste skredet:

Flere har advart mot det de mener er en altfor liten satsting på veiene, både når det kommer til vedlikehold og sikkerhet. Senest Opplysningsrådet for veitrafikken, som mener at manglende veisatsing svekker beredskapen for det som er livsnerven som binder landet sammen.

Statens vegvesen gjør det de kan får å komme med løsninger som skal holde veiene åpne, og skred er selvsagt et nøkkelområde. Går slike er det farlig for de som er på veiene der skred går, og skred kan i tillegg isolere samfunn. 

Men det er vanskelig å forutse akkurat når et skred går, så Statens vegvesen kjører i gang omfattende tiltak for å hjelpe naturen. De bygger såkalte skredtårn i terrenget, og via disse kan skred løses ut kontrollert ved hjelp av sprengstoff eller gass.

Dette arbeidet har startet, og i løpet av året vil de siste av totalt ni skredtårn komme på plass på Haukelifjell. Dermed er en høyfjellsstrekning på rundt 15 kilometer med fem kjente skredpunkter sikret.

‒ E134 er en av livsnervene mellom øst og vest i landet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

‒ Det arbeidet Statens vegvesen nå gjør for aktiv skredkontroll spiller godt sammen med de infrastrukturtiltakene vi gjør for å kunne holde fjellovergangene våre åpne gjennom vintersesongen. Vinteråpne veier er viktig for lokalbefolkningen, viktig for øst/vest-forbindelsen og viktig for næringslivet. 

I tillegg til Haukelifjell fikk riksvei 7 over Hardangervidda to nye skredtårn i fjor, og riksvei 15 over Strynefjellet er en annen viktig øst/vest-forbindelse. Her skal det bygges seks nye skredtårn i løpet av våren.

Videre kan Vegvesenet opplyse at til høsten står riksvei 13 over Vikafjellet for tur, en av landets mest skredutsatte riksveier. Dette er den fjellovergangen i Sør-Norge som er oftest stengt, og her er planen å få 14 skredtårn på plass før neste vintersesong.

Budsjettet for satsingen i 2024 og 2025 er 60 millioner kroner, hvorav fysiske installasjoner utgjør mellom 50 og 55 millioner, opplyser Vegvesenet. 

Andre skredutsatte strekninger som Statens vegvesen vil prioritere med forebyggende snøskredkontroll de neste årene er riksvei 94 Hammerfest, E69 mot Nordkapp og E6 ved Langfjorden i Alta.

I Sør-Norge er E16 ved Vang i Valdres og E39 Votedalen i Sunnfjord strekninger som vurderes som mest aktuelle.

Men dette er ikke alt. For å gjøre skredsikringen enda bedre skal også Vegvesenet bruke kunstig intelligens og droner i tillegg til skredtårn og varslingsanlegg. 

Statens vegvesen har kartlagt over 566 skredpunkter på riksveinettet, hvor 105 av skredpunkt er sikret. 

Videre sier de at 65 skredpunkt som ikke er sikret har skredfaktorkategori høy, mens 124 skredpunkt har skredfaktorkategori middels. 

Ved å bruke aktive skredsikringsmetoder for 25 av punktene med skredfaktorkategori høy eller middels, kan vi hindre rundt 50 uforutsette skred i året, melder Vegvesenet.

Selv om skredsikring koster er det store verdier i et slikt arbeid, for i tillegg til mer forutsigbar framkommelighet og tryggere vei for transportnæringa og private har er den samfunnsøkonomiske nytten ved disse tiltakene er beregnet til over 100 millioner kroner i året.

Les også:

• Mange vet hvem BMW hyller med M4 VR46
• Lucid klar med stor oppdatering
• Dette koster helelektriske Isuzu D-Max EV