Det er ikke alltid like lett å se hva som er forandret på en G-klasse når den får seg en oppgradering. Det er bra mener vi, for her skal man ikke tukle med et design som står seg så godt som dette. Du har fangere foran og bak, ny grill og tekniske endringer innvendig, i tillegg til at alle utgaver med forbrenningsmotor nå er mildhybrider.
Bilen er 4,82 meter lang, 1,93 meter bred og akselavstanden er på 2,89 meter. Dersom husken din er god så husker du kanskje tilbake til vår test av G 580, og husker kanskje at lengden på den var 4,62 meter. Forskjellen her ligger i at den elektriske utgaven ikke er utstyrt med reservehjul som standard, noe G 450 d er, derav forskjellen i lengde.
Å konfigurere en G-klasse er knallgøy for deg som liker å leke med drømmer, for her er mulighetene mange. Du kan velge mellom hele 37(!) lakkfarger, og importøren har her valgt en mørkeblå farge signert Manufaktur. Lakken er nydelig med tydelig dybde, men er like dyr som lekker da den koster 63.000 kroner.
Testbilen er utstyrt med Superior line interiørpakke som alene koster over 250.000 kroner. Som om ikke det var nok har man her ytterligere betalt 15.000 kroner for Manufaktur-seter i Nappa-skinn med hvite kontrastsømmer samt 6.000 kroner for beige belter. Det koster, men du verden så lekkert.
Stolene er meget behagelige, og har alle justeringer man kan drømme om, samt varme, ventilasjon og massasje. Også her skrus varmen sakte, men sikkert av seg selv, like irriterende som før. Nakkeputen er myk og behagelig og kan vinkles for ekstra komfort.
Det påkostede interiøret gjør naturlig nok sitt med å heve luksusfølelsen på førermiljøet som i G-klassen heldigvis fremdeles prydes av mange fysiske knapper. Selv om hovedskjermen nå har fått touch-funksjon så styres det meste fortsatt via knapper – dersom du vil.
Eksklusive skinnmaterialer finner du overalt, og det er svært liten grad av hardplast å spore. Treverket ser kanskje litt gammeldags ut, men det kler en bil som dette.
Lydanlegget fra Burmester spiller nydelig og klart, interiørbelysningen er flott og prikken over i’en er for meg at også armlenet i midten og i døra blir oppvarmet når du slår på setevarmen.
Under skyvedekselet i midtkonsollen finner du to koppholder som her er tempererte, en trådløs ladeplate samt ladepunkter.
Baksetene koster 539.000 kroner, og for det skulle man kanskje ønske seg elektrisk justering, massasje og kanskje til og med en TV til underholdning. Faktum er at dette selvsagt er penger som går til staten, og at baksetene ikke er annerledes her enn de du får på den elektriske utgaven hvor varebilen faktisk er dyrere enn personbilen.
Likevel – plassen bak her er god, og jeg sitter fint bak meg selv. Ryggvinkelen kan du manuelt justere. Passasjerene bak nyter godt av egen klimasone, oppvarmede ytterseter samt ladepunkter til underholdningen sin. Utsikten er majestetisk god, selv for de bak.
Bagasjerommet rommer 640 liter, noe som er 20 liter mer enn i den elektriske utgaven. Tallene høres kanskje ikke så imponerende ut, men disse tallene er jo alltid oppgitt fra gulvet og opp til hattehyllen. På grunn av formen til bilen er det naturlig nok ingen problemer med å laste inn mye, mye mer her, og sikkerheten ivaretas med gode festepunkter samt egne fester til sikkerhetsnett.
Der hvor nyttelasten er et problem på den elektriske utgaven er det ingen problemer med å ta med seg både din og naboens vaskemaskin her da du har 545 kilo til bruk, samt at du her kan dra med deg minigraveren på kroken som er sertifisert for 3,5 tonn – mot absolutt ingenting på den elektriske.
Vi trekker litt for at man ikke kan legge ned bakseteryggen fra bagasjerommet.
Støydempingen er bedre enn tidligere, og selv om det er litt vindstøy i høy hastighet, fremstår bilen veldig stille og behagelig. Dieselduringen kler bilen, og kjører du pent hører du lite eller ingenting til motoren.
Ved harde pådrag brummer det godt, og du merker fort at du har mer enn nok krefter, også i denne. Girskiftene er nærmest sømløse, men sparker godt ifra dersom du ber bilen om det.
G-klassen har de samme førerassistentene som alle andre biler fra Mercedes-Benz, og på langtur ordner bilen det meste for deg. Her har du også Augmented Reality som gjør det nærmest umulig å kjøre feil. Lysene er knallgode og har i tillegg spyling, slik at du alltid har godt lys, selv etter en tur i gjørma.
Ikke bare er diesel den rimeligste utgaven med forbrenningsmotor, det er også den utgaven av G-klassen som bruker minst drivstoff.
Da vi tidligere testet AMG G 63 slet vi med å komme oss under 2 liter på mila, noe du skal jobbe hardt for å komme over her. Da vi kjører fra Lørenskog til Sørlandet en våt dag tidlig i desember så lander forbruket på 0,9 liter på mila på den drøye 25 mil lange turen med mye motorvei. Det er absolutt hyggelig, og med tanke på at tanken her er på 100 liter så betyr det at du kommer langt, og mer enn langt. Skal vi anslå noe, så er rekkevidden minst dobbelt så god som den elektriske utgaven.
Ved kjøring med litt lavere gjennomsnittshastighet ser vi faktisk forbruk ned i 0,6 liter på mila – det er imponerende for en så stor og klumpete bil! Mildhybridsystemet hjelper naturlig nok på, og på reisen fra Lørenskog oppgir bilen at den har kjørt 7 kilometer elektrisk.
Med alt det deilige utstyret pressebilen er utstyrt med ender totalprisen på 3.050.188 kroner. Det er selvsagt mye penger, men her er det store summer å spare ved å ikke gå bananas med ekstrautstyret.
De praktiske egenskapene blir vesentlig forbedret ved å velge en forbrenningsmotor, og både som familiebil og arbeidsbil er dette et godt valg. En G blir aldri en sportsbil, og klarer du deg uten en heftig bensinmotor og en deilig V8 lyd, er dieselutgaven den du bør velge – og som dieselduringen er det som kler en bil som dette best.
Les flere tester hos Nybiltester
Les også:
- Mercedes-AMG E 53 Hybrid 4Matic+: Tar deg og familien smilende til hytta
- Tesla Model Y Long Range firehjulsdrift – nordmenns helt klare favoritt
- Test av Suzuki e Vitara i regn og sludd
- Smart #5: Viser hvor tøff konkurransen i bilmarkedet er
