Det kan være livaktig og vakkert langs veikanten, og så kommer klipperen og høvler det ned. (Foto: Eli Ramstad, Statens vegvesen)

Insektene summer og blomstene er på sitt vakreste –⁠ da klippes veikanten

Hva i alle dager er det Vegvesenet holder på med?


De som er på de riktige plassene kan vente seg en skikkelig smak av sommeren denne helgen, for endelig har solguden klart å skyve unna den iltre regnguden og det er meldt +20 i store deler av Norge. 

At vi nå befinner oss i sommeren viser også veikanten, som akkurat i nå er på sitt vakreste. Det betyr at den er omkranset av fargerike blomster og surrende insekter som finner føde og pollinerer, ja, det ifølge Statens vegvesen selv. 

-->
Som dermed finner de fram store klippere og setter i gang en skikkelig trim. For det er slik at sideområdene langs veien høvles over en eller to ganger hver sommer. 

Så ja, hvorfor?

(Foto: Bård Asle Nordbø, Statens vegvesen)

Første grunn er viktig for trafikksikkerheten. Gror det for vilt i veikanten kan det hindre sikten for trafikantene, så det å tynne ut blomsterhavet, busker og kratt åpner for at man enklere får øye på andre kjøretøy og ikke minst myke trafikanter. 

Og så har vi spredningen av fremmede, skadelige arter.

– For oss er det veldig viktig å få gjennomført den første kantklippen før lupiner, hundekjeks og andre uønskede arter setter frø, for å begrense spredning, sier vegetasjonsrådgiver Hanne Mørch i Statens vegvesen. 

– Kantklipp begrenser spredningen av uønskede arter og bidrar til mer artsrike sideområder. Når vi fjerner trær og kratt blir det lys og plass til mange forskjellige arter, som lavtvoksende blomsterarter. Et mangfold av vekster er det beste for insektene.

De fleste riks- og europaveiene får en klipp av sideområdene to ganger i løpet av sommeren, og normalt skjer den første i mai og juni og tar plass over hele landet. 

Deretter avrunder de sommeren med den andre klippen i august og september, og av hensyn til ferietrafikken og insektene er det lite klipping i juli.

Vegvesenet innrømmer at det ikke er optimalt at matfatet langs veien klippes ned, men legger til at heldigvis finner insektene mat andre steder enn rett ved veier hvor de risikerer å bli påkjørt.

Og de gjør sitt for å ta vare på det som bør bevares.

For de har også kartlagt plantelivet i sideområdene langs riksveiene, og registrert artsrike strekninger som det er ekstra viktig å bevare.

– Vi har arter som vi ønsker å ta vare på, derfor hopper vi over noen sideområder nettopp for å ivareta artsmangfoldet av både planter og insekter, forklarer Mørch.

Nå er det ikke sikkert at du har lagt merke til kantklippingen, for dette gjøres for det meste om natten slik at trafikken ikke skal hindres. Og ja, det øker også sikkerheten for både de som gjennomfører dette arbeidet, trafikantene og spesielt for de myke trafikantene som ofte befinner seg langs veikanten.

– Gjenstander, stein og søppel som er gjemt i gresset, kan fyke ut fra klipperen, sier Mørch.

– Hold derfor god avstand for å ta hensyn til de som gjør jobben for deg og naturen, oppfordrer hun.

Les også:

Hva tenker du

Les mer om:

Statens vegvesen Motor

Les også