Det foregår nå en heftig diskusjon i det norske bilmiljøet. For EU har skapt nye bruduljer ved å foreslå en årlig EU-kontroll for biler eldre enn 10 år, og om dette blir innført også i Norge får det store konsekvenser.
For dyrtiden og innfasingen av elbiler har ført til at nordmenn holder på bensin- og dieselbilene lengre enn før, og siden inflasjonen skjøt fart under pandemien har antall personbiler som er vraket gått voldsomt ned.
I 2020 ble det ifølge SSB vraket 131.348 personbiler, og i fjor hadde tallet falt helt ned til 95.696. Det betyr en nedgang på hele 27 prosent, mens det i toppåret 2015 for eksempel ble vraket over 150.000 personbiler. På ni har antall vrakede personbiler dermed falt 37 prosent.
Alle andre fylker enn i Oslo har nå en bilpark som har en snittalder på over 10 år, og her leder Innlandet an og snitter på godt over 14 år. Det betyr at svært mange i så fall må inn på EU-kontroll hvert år, noe som selvsagt vil føre til nye utgifter og enda mer stress for eierne av over 10 år gamle biler.
EU argumenterer med sikkerhet, men om eldre biler med trafikkfarlige feil faktisk forårsaker alvorlige ulykker er litt mer uklart.
Men.
Nye tall fra Carly, dette tyske selskapet som tilbyr en bildiagnose-løsning som fungerer på alle bilene og som enkelt viser kjøretøyets helse, viser at EU kanskje har et poeng.
Carly har nå samlet tall fra en masse biler, og totalt har de hentet inn data fra 250.000 personbiler i Norden. Og ja, skal vi tro disse er det grunn til å være litt bekymret.
Her topper Finland «verstinglisten», for hos våre blåhvite naboer er andelen med minst én alvorlig feil på hele 46 prosent. Norge følger rett bak med en andel på 44 prosent, og deretter Sverige med 41 prosent og Danmark med 38 prosent.
Ifølge Carly inkluderer de vanligste feilene bremser, fjæring, motorstyring og elektronikk, og legger til at mange er skjult og blir ikke lagt merke til før det blir alvorlig. Som ved plutselig motorhavari, lang bremselengde eller ikke-bestått EU-kontroll.
For bileieren kan dette bety både sikkerhetsrisiko og høyere reparasjonskostnader, understreker selskapet.
– Mange tror at du alltid merker alvorlige feil, men det er ikke tilfellet, understreker Dali Ati, leder for internasjonalisering i Carly.
– Våre data viser at feilene ofte oppstår og utvikler seg i det stille. De blir ofte bare lagt merke til under kontroll eller når bilen begynner å oppføre seg annerledes. Da har problemet blitt både mer alvorlig og kostbart å fikse.
Carly har også delt opp tallene, og dataene viser klare geografiske forskjeller. I Nordland, Troms og Finnmark samlet sett har 67 prosent av bilene minst én alvorlig feil, og i Trøndelag er tallet 65 prosent.
Forklaringen til dette mener Carly kan ligge i kaldt klima, mer bruk av veisalt og sjeldnere service. Tallene er tilsvarende også i de andre nordiske landene, der biler i nordområdene oftere har feil.
De har også globale tall som støtter EUs bekymring, for disse viser at jo eldre bilene er jo oftere dukker det opp kritiske feil. Blant biler produsert mellom 1996 og 2006 har hele 72 prosent minst én alvorlig defekt, ifølge Carlys data.
Det betyr dog ikke at nye biler er feilfrie.
Ifølge Carlys globale statistikk har 57 prosent av alle biler produsert mellom 2022 og 2024 minst én alvorlig feil, noe som jo viser at moderne teknologi ikke alltid betyr økt pålitelighet.
Hva som skjer med EUs forslag er uvisst, for først skal det gjennom høringsrunder og deretter eventuelt vedtas. Norge er tilsluttet EU-reglene gjennom EØS-avtalen, så her hjemme må politikerne eventuelt ta stilling til et slikt krav.
Og ja, så skal det nok helt sikkert diskuteres eventuelle fritak, som for eksempel veteranbiler, så dette blir en lang prosess.
Les også:
