De som har kjørt i skikkelig snøvær vet hvor utfordrende det er å se veien når alt blir et helt hvitt lerret. Ofte er det også tilnærmet umulig å se brøytestikkene som skal lede deg på riktig vei, og det kan selvsagt sette liv og helse på spill.
Statens vegvesen har derfor i samarbeid med Mesta kjørt et prosjekt hvor de har testet ut forskjellige brøytestikker på E6 over Saltfjellet i Nodland sist vinter, og her har de brukt brøytestikker av ulike materialer, farger og refleks.
Målet har vært å finne den mest effektive løsningen.
– Vi var spesielt interessert i å finne ut om stikker av fluorescerende materiale hadde bedre synlighet enn vanlige plaststikker, og hvilken farge som vises best, sier sjefingeniør Øystein Larsen i Statens vegvesen.
‒ Bedre brøytestikker kan gi tryggere veier, bedre framkommelighet og økt oppetid på vinterutsatte veistrekninger.
Like nord for polarsirkelen gjorde altså brøytesjåfører og annet driftspersonell registreringer og vurderinger ved ulike vær- og snøforhold, og konklusjonen er at de røde fluorescerende brøytestikkene vises best når kjøreforholdene er vanskeligst.
Erling Hansen i Statens vegvesen er kontrollingeniør på Saltfjellet, og kan fortelle om erfaringene de gjorde underveis. Han har deltatt i planlegging og gjennomføring av forsøkene, og har selv erfaring med brøyting og vanskelige siktforhold på fjellet.
– På høsten og tidlig på vinteren når det var lite snø, vistes de gule fluorescerende stikkene best, særlig mot mørk bakgrunn, sier han.
‒ Ved mer snø og dårlig sikt ble kontrasten mellom de gule stikkene og de hvite omgivelsene dårlig. Da var de røde stikkene mye bedre. Bambusstikkene var dårligst under de fleste forhold.
Vegvesenet sier at forskjellen mellom brøytestikker av vanlig plast og fluorescerende plast var mindre enn forventet på forhånd.
En utfordring med brøytestikker er at de får mye juling i løpet av en sesong, hvor både vær og vind, snø og brøyteskader sliter på disse. Vegvesenet testet styrke og motstandsdyktighet mot brøyteskader på Bjorli flyplass i Innlandet.
Forsøk med belastning fra snøsprut og direkte slag fra plogvingen viste at stikker laget av polykarbonat tålte noe mer enn de vanlige stikkene av polypropylen, men stikkene av polypropylen var sterke nok for sitt formål, forklarer de.
Der hvor stikkene stod side ved side, så man også at de fluorescerende fargene bleknet mye i løpet av en vinter, sier de videre. Vegvesenet skal nå samle mer kunnskap om hvordan fargene, og har satt opp noen stikker av hver type som skal stå ute flere sesonger.
Refleksen på brøytestikkene er selvsagt viktig for synligheten, og dermed både styrken og størrelsen på refleksen viktig. Men Vegvesenet understreker at det er uheldig om refleksen blir for kraftig, som da kan blende sjåføren eller forveksles med for eksempel refleksvester og andre markeringer.
De er ikke ferdig med prosjektet, så denne vinteren skal de teste kraftigere refleks, større refleks og refleks med forskjellige farger på den samme værutsatte strekningen på Saltfjellet. Refleksene skal også følges opp over flere sesonger.
– Vi trenger å finne ut hvor mye refleksegenskapene svekkes over tid på grunn av slitasje fra snø, skitt og sollys. Vi ønsker å vurdere om vi skal bruke sterkere eller større refleks på strekninger med ekstra vanskelige snø- og siktforhold, sier Øystein Larsen.
Og bare så det er klart. Prosjektet viser så langt at røde fluorescerende brøytestikker er litt mer effektive enn vanlige røde brøytestikker og vises dermed best.
Les også:
