Vi kan trygt kalle Senterpartiets utsagn tilbake i mars 2021 for valgflesk, og det var ikke småtterier den daværende parlamentariske lederen flesket til med:
«En pris over 20 kroner vil ødelegge hele legitimiteten til klimapolitikken ute i det norske folk», uttalte Marit Arnstad til VG.
Sp brøt løftet nærmest umiddelbart, og to ting som kanskje henger litt i sammen har skjedd. Vi har fått bensinpriser langt over 20 kroner, og Sp, og ikke minst regjeringspartner Ap, har mistet enorme flokker av velgere.
Her har ikke Sp vært på jobb, for bare i rene avgifter har bensinen fått nye 1 krone og 17 øre siden de inntok regjeringskvartalet ‒ og denne legges selvsagt til når pumpeprisen settes.
Det er NAF som har regnet på drivstoffprisene fra 2021 og til nå, og nye avgifter har også truffet dieselen som har økt med 81 ører.
– Små økninger over tid slår også ut på lommeboka til folk, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, som mener at bilistene nå må skjermes fra flere økninger i drivstoffavgiftene.
Regjeringen har gang på gang uttalt at de gjør hva de kan for å dempe utgiftene til det norske folket, men selv med en drivstoffpris langt over 20-tallet har de ikke fulgt Sveriges eksempel. Der satte de ned avgiftene på bensin med hele 1,64 kroner fra 2024, og dieselen fikk et kutt på 43 øre.
Her hjemme har altså pumpeprisen fått en stadig økning i avgifter, og NAF sier at de økte avgiftene fra og med 2021-budsjettet betyr at du betaler i snitt 655 kroner mer i året i avgifter for å fylle bensintanken ‒ og det altså i perioden etter at dagens regjering tiltrådde.
For dieselbiler utgjør de økte avgiftene i NAFs regnestykke 544 kroner på ett år.
– År for år har økningene i bensin- og dieselavgifter vært små, men over tid bygger det seg opp. Vi har ennå ikke sett at regjeringen holder løftet fra Hurdalsplattformen om å sette ned avgiftene på bensin og diesel, sier Handagard.
Dyrtiden slår inn på alle felt, men bilistene er ekstra utsatte ettersom de nå også skal finansiere store bypakker og prosjekter som alle innbyggerne nyter godt av via bomavgifter. Det eneste partiet som har flagget at de er imot bompenger er Frp, og det er dette partiet som tar velger fra de andre partiene ‒ og spesielt et Ap i fritt fall.
NAF mener da også at regjeringen bare et stykke på vei har lykkes med å skjerme bilistene. For samtidig som CO2-avgiften som betales på drivstoffpumpa har økt, har redusert veibruksavgift og trafikkforsikringsavgift delvis veid opp for økningene.
– Derfor er det viktig at regjeringen står hardt på å ikke skru opp drivstoffavgiftene mer når de forhandler budsjettet nå, sier Handagard.
Ap og Sp er avhengig av støtte fra SV for å få godkjent budsjettet, og dette partiet jobber hardt for å minske trafikken blant annet gjennom tiltak som gjør bilkjøringen dyrere.
NAF er klar på at bilistene ikke trenger flere avgiftsøkninger, og sier at det viktigste tiltaket for å sikre overgang til en mer klimavennlig bilpark er at det fortsatt lønner seg å ha elbil.
‒ Bensin- og dieselbilister i distriktene bør slippe å betale mer i avgift for å fylle tanken, sier Handagard.
Regjeringen har i forslaget til neste års statsbudsjett ikke planer om å følge den svenske regjeringen og senke drivstoffavgiftene, og i forslaget vil regjeringen øke de samlede avgiftene på bensin og diesel med 0,07 øre per liter, ifølge NAF.
På samme tid som CO2-avgiften går opp, vil regjeringen også redusere veibruksavgiften. I tillegg er det foreslått at trafikkforsikringsavgiften på bensin- og dieselbiler skal senkes noe.
Videre er det foreslått at avgifter på eie elbil, trafikkforsikringsavgiften, skal økes for de over 750.000 elbilene på norske veier.
– Det er uforståelig at regjeringen vil øke avgiften på å eie elbil. Hvis dette går gjennom, får elbiler den klart høyeste trafikkforsikringsavgiften av alle biltyper, sier Handagard.
Økningen i avgifter er beregnet fra og med 2021-budsjettet, som var denne regjeringens første budsjett, og sammenliknet med 2020.
* I 2024 ble trafikkforsikringsavgiften redusert med 400 kroner per år
Beregningen av kostnad på grunn av avgiftsøkninger er gjort med snitt kjørelengde på 8.200 km per år og forbruk på 0,63 liter per mil for bensinbiler og snitt kjørelengde 12.000 km per år og forbruk 0,56 liter per mil for dieselbiler.
Les også:
