I forrige måned kom TØI med en interessant rapport skrevet for Trygg Trafikk. De hadde nemlig sjekket om et eventuelt påbud om sykkelhjelm vil berge liv, for syklistene er langt mer skadeutsatt enn for eksempel bilistene.
Det store argumentet er selvsagt at en sykkelhjelm vil dempe hodeskader, og rapporten bød også på noen tall. TØI understreket dog at disse er meget usikre.
Uansett, tallene viste at et sykkelhjelmpåbud potensielt kan forhindre mellom 0,6 og 1,3 drepte syklister, mellom 15 og 31 hardt skadde syklister og mellom 440 og 1.000 hodeskader hvert eneste år. Så ja, det er mange.
Også Vegvesenet er opptatt av tall, for hvert år dybdeanalyserer de samtlige dødsulykker i trafikken. Og nå viser analysen av fjorårets 95 dødsulykker at tre av de seks syklistene som omkom i fjor ikke brukte hjelm ‒ og at det kan ha kostet alle tre livet.
Videre, og kanskje enda verre, 11 av de som omkom brukte ikke belte. Her sier analysen at åtte av disse kunne ha berget livet, så totalt kunne 11 mennesker ha overlevd ved bruk av bilbelte og sykkelhjelm.
‒ Det er bekymringsfullt at fart, rus, uoppmerksomhet og manglende bruk av bilbelte er gjengangere i mange av ulykkene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
‒ Dette viser at vi må fortsette å holde trykket i trafikksikkerhetsarbeidet oppe, og intensivere innsatsen.
Nå skal det sies at de aller fleste i bilene bruker belte, faktisk 97 prosent, men det er en utfordring med sykkelhjelm. Ifølge Vegvesenet sykler fortsatt 1 av 3 uten hjelm.
– Jeg vil sterkt oppfordre til å bruke både bilbelte og sykkelhjelm, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
‒ Denne rapporten viser med all tydelighet at det kan være forskjellen på liv og død.
En annen ting som bekymrer er antall unge menn som mister livet i trafikken, for etter flere år med nedgang økte dette tallet i fjor. Hvert tredje trafikkoffer i 2023 var unge mennesker under 25 år, og de aller fleste menn. Vegvesenet sier at årsakene er sammensatte, men ofte handler det om lite erfaring og manglende kjøreferdigheter.
– I fjor var det dessverre spesielt mange unge som mistet livet i trafikken, sier Ranes.
‒ Nå ser vi på flere tiltak for å gjøre det sikrere å være ung i trafikken. Blant annet arbeider vi med å gjøre trafikkopplæringen for de unge enda bedre i tiden fremover.
Analysene viser også at fart var en medvirkende årsak i hver fjerde dødsulykke i fjor. Noen ganger var farten den direkte årsaken, og i andre tilfeller bidro den til så store skader at liv gikk tapt.
Vegvesenet sier at politiets fartskontroller og fotobokser er de mest effektive tiltakene for å få ned farten, og der hvor det er fotobokser som måler snittfart halveres antall drepte og hardt skadde.
Analysene gir selvsagt viktig innsikt og kan bidra til mer effektive tiltak, og er et viktig verktøy mot myndighetens nullvisjon. Delmålet her er at det i 2030 skal være maks 50 omkomne og totalt 350 hardt skadde i året.
‒ Årets ulykkestall ser ut til å bli lavere enn i fjor. Men vi har langt igjen, og må finne nye måter å redusere antallet alvorlige ulykker på, sier Ranes.
‒ UAG-rapporten er et viktig verktøy for å gi innsikt og kunnskap inn i dette arbeidet.
UAG er forkortelsen til Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe, og de har siden 2005 gjennomført dybdeanalyser av samtlige dødsulykker i trafikken.
Gruppens arbeid baserer seg på Vegvesenets egne undersøkelser og informasjon fra politiet, og dette inkluderer veiforhold, kjøretøy og involverte trafikanter.
I TØI-rapporten som tok for seg bruk av sykkelhjelm var det ingen konklusjoner rundt et påbud, men den understreket at et eventuelt slik måtte gjelder alle typer sykler ‒ inkludert el-sykler, bysykler og el-sparkesykler. Og gjelde både for de som befinner seg ute på veien og på fortauet.
Les også:
