Norge har siden 2008 testet ut ulike muligheter med lange vogntog på norske veier, og nå åpnes det opp for slike vogntog på de fleste veiene som allerede tillater tømmervogntog på 24 meter.
På samme tid får også fylkene og kommunene ansvaret for å bestemme hvilke slike strekninger på fylkes- og kommunale veier som skal åpnes for modulvogntog.
-->
‒ Vi ønsker å legge til rette for næringstransporten i hele landet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
‒ Når vi nå åpner opp noen flere veier for modulvogntog, kan det bli færre lastebiler på veiene. Det gir bedre muligheter for kostnadseffektiv transport for næringslivet, og det er bra for miljøet. Statens vegvesen har jobbet tett med fylkeskommunene og kommunene, og lyttet til innspillene fra høringen, sier KrF-politikeren.
De nye reglene ble gjeldende fra 21. desember, og Statens vegvesen sier at det er modulvogntog på opp mot 25,25 meter av type 1 og 2 som kan gå på tømmerveier. Modulvogntog type 3 tilfredsstiller ikke de nye sporingskravene.
Det er ikke noe nytt at store vogntog ruller rundt på norske veier, for allerede i 2008 ble det kjørt i gang en prøveordning med slike på norske veier. Dette ble gjort permanent i 2014, men nytt er altså at det også åpnes opp for disse på veier som tillater 24 meter tømmervogntog.
Dette er en viktig endring, for det åpner opp for at modulvogntogene får adgang til et veinett på cirka 55.000 kilometer.
Det har også vært motstand mot dette i høringsrundene, og spesielt frykter fylkeskommunene og kommunene økte vedlikeholdskostnader på de veiene de drifter.
Kompromisset er altså at fylkeskommunene og kommunene kan bestemme hvilke strekninger som skal åpnes opp for modulvogntog på deres veier.
‒ Det er naturlig at fylkeskommunene og kommunene bestemmer over sine egne veier. Vi har åpnet opp for modulvogntog på de fleste riksveier, som er statens ansvar. Vi håper at fylkeskommunene vil benytte perioden fram til veilistene blir oppdatert i april 2021, til å gjøre en omfattende jobb med å finne ut hvilke strekninger som kan åpnes for modulvogntog, sier samferdselsministeren.
Fakta modulvogntog på norske veier
Modulvogntog med lengde inntil 25,25 m har vært tillatt i Norge siden 2008, først som en prøveordning, og fra 2014 på permanent basis. I dag dekker modulvogntogvegnettet ca. 5.150 km, hvorav om lag 4.250 km er riksveg.
Statens vegvesen sendte 11. mars 2020 på høring forslag om å tillate modulvogntog på alle veier som i dag er tillatt for 24 m tømmervogntog. Endringen ville gi modulvogntogene adgang til et vegnett på ca. 55.000 km.
Nærmere bestemt innebar forslaget å endre sporingskravet slik at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog får trafikkere veger som i dag er tillatt for 24 m tømmervogntog. Modulvogntog type 3, som på grunn av sin konstruksjon ikke vil kunne oppfylle det skjerpede sporingskravet, vil fortsatt kunne trafikkere dagens modulvogntognett. Det samme vil i en overgangsperiode gjelder type 1 og 2 som ikke oppfyller nytt sporingskrav.
Etter høringen har departementet fastslått at fylkene og kommunene får ansvaret for å bestemme hvilke slike strekninger på fylkes- og kommunale veier som skal åpnes for modulvogntog.
I tillegg til de foreslåtte forskriftsendringene, innebar forslaget også å gå bort fra å dagens ordning hvor Statens vegvesen vurderer hver ny modulvogntogstrekning i henhold til NA-rundskriv 2016/1 Kriterier for vegers egnethet for modulvogntog.
