Statens vegvesen har lagt fram rapporten «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2022», og i denne har de analysert alle de fatale ulykkene i fjor. Og de var det flere av enn på mange år.

116 mennesker mistet livet i trafikken, og disse var involvert i totalt 105 ulykker. Dermed har den positive utviklingen de seneste årene fått et tilbakeslag, og visjonen om null drepte på norske veier virker langt unna.

– 2022 var et mørkt år for trafikksikkerheten, og ulykkesutviklingen i 2023 er svært bekymringsfull. Trafikksikkerhet krever langsiktig og kontinuerlig arbeid, og framover er vi nødt til å styrke innsatsen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Vegvesenet og de andre som jobber med sikkerheten på norske veier vet nå mer om hvorfor det gikk såpass galt i fjor, noe den ferske dybderapporten til Vegvesenet viser.

– Det er alltid flere faktorer som medvirker til at ulykker skjer og hvor alvorlig utfallet blir, men vi ser dessverre at den største utfordringen er trafikantenes adferd, sier samferdselsministeren.

‒ Fart, rus, uoppmerksomhet og risikoadferd er gjengangere som årsaker til trafikkulykker. Det er derfor viktig at vi fortsetter den langsiktige og kunnskapsbaserte innsatsen på trafikksikkerhet, og at vi øker sjåførenes bevissthet om konsekvensene av uoppmerksomhet og risikoadferd.

Tradisjonelt er det møteulykker og utforkjøringer som krever flest liv, noe som også var tilfelle i fjor. Rundt 2 av 3 omkom grunnet dette, mens 29 prosent av ulykkene skyldtes høy fart.

Videre viser rapporten forhold knyttet til veien mest sannsynlig kan knyttes til 21 prosent av dødsulykkene, mens kjøring i ruspåvirket tilstand vurderes som medvirkende faktor i 20 prosent av dødsulykkene.

Mer spesifikt inkluderer de 20 prosentene 21 ulykker med 23 omkomne, noe som er en oppgang fra foregående år hvor tallet var 18 prosent.

MA – Rusfri Trafikk, organisasjonen som jobber for at ingen skal dø av rus i trafikken, mener tallene fort kunne vært enda høyere.

De har tidligere estimert gjennom blant annet veikantundersøkelser at det hver dag kjøres 140.000 turer av ruspåvirkede førere i Norge.

‒ Det er bare flaks at ikke dødstallene er enda høyere, sier generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk, Anders Skavdal Havdal.

‒ Vi vet at majoriteten av ruskjørerne aldri blir tatt. Hver gang de setter seg bak rattet, utgjør de en alvorlig risiko for uskyldige omgivelser.

Han mener at det nå haster med konkrete tiltak.

‒ Vi kan være så «bekymret» vi bare vil, men det hjelper ikke de familiene som har mistet noen de er glade i. Vi trenger hands on-tiltak. I år fikk vi innført at Tolletaten har mulighet til å rusteste på sine kontrollpunkter, samtidig som alkolås er krav i de fleste busser fra nyttår. Det blir spennende å se hvilke utslag dette gir i 2023-rapporten, sier generalsekretæren.

‒ Vi jobber også med å øke kunnskapen om nye og eksisterende rusmidlers effekt på bilkjøring, slik som reseptbelagte legemidler. Samfunnet vet per nå for lite til å møte morgendagens utfordringer.

I de 21 rusrelaterte ulykkene i fjor, var 13 med alkohol, 4 med blandingsrus, og 4 med annen type rus. 11 var personbilførere, 3 var MC-førere, 3 var el-sparkesyklister, 1 var syklist, 1 var traktorfører og 1 var fotgjenger.

Samtidig var det 13 utforkjøringsulykker, 5 møteulykker, 2 fotgjengerulykker og 1 var i kategorien andre ulykker. 10 av dødsulykkene med rus skjedde i de tre sommermånedene, sier MA – Rusfri Trafikk.

Havdal mener at utfordringene rundt ruskjøring i stor grad blir oversett.

‒ Vi er den eneste trafikksikkerhetsaktøren som hovedsakelig jobber mot ruskjøring, men vi opplever at innsatsområdet ikke blir pratet om i stor nok grad, med unntak av utrykningspolitiet som gjør et viktig arbeid ute på veiene våre. Vi må tørre å snakke om de vanskelige tingene, selv når vi ikke har en god løsning klar.

MA – Rusfri Trafikk sier at i fjor ble i overkant av 11.600 personer anmeldt for ruspåvirket kjøring. Til og med september i år er 8.879 anmeldt for samme lovbrudd.

Norge har altså en nullvisjon, og vi er også det landet med færrest omkomne målt etter antall innbyggere. Samferdselsdepartementet understreker at dette kommer gjennom et langsiktig og bredt anlagt og faglig fundamentert trafikksikkerhetsarbeidet under mange regjeringer.

Denne jobben fortsetter, og i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet for perioden 2022-2025 er det fastslått 179 tiltak.

– Jeg må understreke at selv om ulykkestallene er bekymringsfulle, jobbes det veldig godt med trafikksikkerhet i Norge. Vi har et unikt tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og mellom offentlige og private aktører. Samarbeidet har vært avgjørende for at Norge i 2022 har de sikreste veiene i Europa for åttende år på rad, sier Nygård.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå for å nå nullvisjonen. Ulykkesutviklingen i 2022 og 2023 viser at det er helt avgjørende at vi holder fokus. Vi har ingen å miste.

Nøkkelinformasjon fra rapporten:

• Møteulykker og utforkjøringsulykker utgjør 66 prosent av ulykkene og 65 prosent av antall omkomne i 2022.
• Manglende førerdyktighet vurderes å ha vært medvirkende faktor i 42 prosent av dødsulykkene. De hyppigste feilene er manglende informasjonsinnhenting og manglende trafikal kompetanse.
• Høy fart er sannsynlig medvirkende faktor i 29 prosent av dødsulykkene.
• Kjøring i ruspåvirket tilstand vurderes som medvirkende faktor i 20 prosent av dødsulykkene.
• Forhold knyttet til veien og veimiljøet er sannsynligvis en medvirkende faktor i 21 prosent av dødsulykkene.
• Feil og mangler ved kjøretøy vurderes til å være en sannsynlig medvirkende faktor i 15 prosent av dødsulykkene.
• Ytre forhold, som for eksempel vanskelige vær- og føreforhold, er sannsynligvis en medvirkende faktor i 17 prosent av dødsulykkene.

Les også:

• Mektige Mikkelsen med suveren seier
• Dette er den raskeste Ferrari-modellen
• Vi har testet nye DS 3 E-Tense