Annonse
Hjem Nyheter Verdens kuleste superduell

Verdens kuleste superduell

Hva sier du om en Bugatti Chiron Sport mot et jagerfly? Se video.

Det er duket for et ekstraordinært kappløp i Landivisiau, Nordvest-Frankrike. På startstreken står det nemlig en Bugatti Chiron Sport og et Dassault Rafale Marine jagerfly. 1.500 hk opp mot 58.550 newton med thrust. Eller 5.727 hk om du vil. En hyperbil opp mot en navy-jet.

De to høyteknologiske produktene fra Frankrike troner øverst i hierarkiet i sine respektive felt, og representerer den tekniske utviklingen som er gjort etter flere tiår med utviklingsarbeid innen bil- og romfartsteknikk.

To eksperter okkuperer cockpitene ‒ Bugattis offisielle testpilot Pierre-Henri Raphanel i Chiron Sport og flåtekaptein Etienne i Rafale Marine. Både de og teamene har forberedt seg på denne dagen i flere uker. Spenningen fram til starten er enorm for alle involverte.

Med sin eksepsjonelle ytelse og ufattelige toppfart er Bugatti Chiron Sport noe helt for seg selv i bilverdenen. Men det er ikke første gang en Bugatti tar opp kampen med noe ekstremt. En Veyron 16.4 utfordret nemlig en Eurofighter Typhoon til et dragrace i 2007.

Saken fortsetter under Annonsen

Men nå er det altså Bugatti Chiron Sport og Dassault Rafale Marine som skal måle krefter, både i akselerasjon, dreiemoment og oppbremsing.

Prosessen er planlagt ned til den minste detaljen. For selv en kort flytur krever omfattende forberedelser og oppfølging.

‒ Presisjon og forberedelse betyr alt. Alt skjer veldig raskt i en Rafale Marine, og hver avgjørelse du tar må være den riktige. Og det samme gjelder Chiron Sport i høye hastigheter, sier marinepilot Etienne.

‒ I høye hastigheter må alt være perfekt både i Chiron Sport og Rafale Marine, ettersom rullebanen ikke er så lang eller veldig bred for oss begge. Dette vil være en utfordring for begge, legger Bugatti-pilot Raphanel til.

Nå er ikke fly i seg selv noe veldig ukjent for Bugatti. Faktisk har de hatt nære forbindelser med luftfarten i mer enn 110 år. Mange av de store racerbilførerne til Bugatti kom nemlig derfra, som Albert Divo, Robert Benoist og Bartolomeo «Meo» Costantini, som fløy for det franske luftvåpenet på begynnelsen av forrige århundre.

Den legendariske franske flygeren Roland Garros eide til og med en Bugatti Type 18, slik at han kunne være (nesten) like rask på bakken som han var i lufta.

Merkets grunnlegger, Ettore Bugatti, funderte da også over førernes mot og tekniske forståelse. Som racerbilførere dro disse nytte av erfaringen de hadde fra fly-cockpiten, mens pilotene ble fascinert av Bugattis smidige, lette og raske biler som på en måte speilvendte flyets ytelse.

Rundt 1915 utviklet Ettore Bugatti også selv flymotorer, og fra 1937 jobbet selskapets grunnlegger med å utvikle et helt fly som skulle slå hastighetsrekorder. Prosjektet måtte dessverre skrinlegges da 2. verdenskrig brøt ut.

Bugatti Chiron Sport Edition «Les Légendes du Ciel»

Det var derfor ikke et stort sjokk da Bugatti viste fram Chiron Sport «Les Légendes du Ciel» i fjor, en versjon begrenset til kun 20 eksemplarer. Det var Bugattis måte å hedre fransk luftfart på, og spesielt de tidligere Bugatti-førerne i gullalderen som også var styrte fly.

Den begrensede serien har attributter som et fly, deriblant en matt grå lakk og den blå, hvite og røde Tricolor på sideskjørtene laget av svart synlig karbonfiber. Stengene til radiatorgrillen er laget av laserskåret, dyptrukket aluminium og minner om fly i en såkalt fly-by-formasjon. Et dørkarmpanel i børstet aluminium med påskriften «Les Légendes du Ciel» identifiserer bilen.

Den har et skinninteriør i Gaucho-fargen som minner om det naturlige skinnet som tidligere har vært brukt i fly. Dette naturlige materialet er kontrastert med aluminiumskanter og et aluminiumsinnlegg med «Les Légendes du Ciel»-logoen på nakkestøttene. På dørpanelene er det en skisse av en racingscene mellom Nieuport 17-flyet og en Bugatti Type 13 som representerer de to historiske koblingene som ble feiret av hyperbilen i begrenset utgave.

Kraften leveres som vanlig av den 8.0-liters W16-motoren med 1.500 hk og dreiemoment på 1.600 Nm. En dobbeltclutch girkasse med syv gir overfører kraften til alle dekkene.

Men moroa koster. Nettopris lyder på 2,88 millioner euro.

Kan den hamle opp med et jagerfly?

Det skal ikke stå på sjåføren. Pierre-Henri Raphanel har deltatt i Le Mans 14 ganger mellom 1986 og 2000, endte på andreplass to ganger og har også vunnet GT-kategorien. Vunnet har han også gjort det franske Formel 3-mesterskapet i 1985, og fire år senere kvalifiserte han seg til Monaco Grand Prix i formel 1.

Racerføreren har bistått Bugatti med sin ekspertise i mer enn 10 år, og i 2010 satte han ny verdensrekord for gatelovlige biler da han rattet en Bugatti Veyron 16.4 Super Sport opp i 431,072 km/t.

Siden har han testkjørt Bugatti-modeller på veiene rundt Molsheim, men nå handler det om noe helt annet.

For ikke overraskende har han aldri kappkjørt mot et jagerfly før.

‒ Vi kan bare kjøre rett fram på en rullebane, men å sette av gårde ved siden av et jagerfly krever mye oppmerksomhet og konsentrasjon ‒ spesielt i høye hastigheter, sier Raphanel.

Så kan en Bugatti med sin nærmest utømmelige kraft hamle opp med et jagerfly?

Ved siden av Chiron Sport står Rafale Marine, stoltheten til fransk marinens luftfart. Etter at Frankrike forlot Eurofighter-programmet, utviklet det franske selskapet Dassault sitt eget fly; en som kompromissløs var skreddersydd til kravene til den franske hæren.

Dette inkluderer muligheten til å kunne ta av over spesielt korte avstander. Dette er mulig takket være den nesten haleløse delta-vingekonstruksjonen. Det er et lett, allsidig, land- og transportørbasert multirolle-fly.

Jagerflyet med to jetmotorer har vært i tjeneste for de franske styrkene siden 2000. Den har en tørrvekt på 10,3 tonn, en maksimal vekt på 24,5 tonn og brukes til en rekke oppgaver. Med en lengde på 15,5 meter og et vingespenn på 10,86 meter, kan Rafale Marine ‒ i 1-seters konfigurasjon for marinen ‒ oppnå en toppfart på mer enn 1,6 Mach. Det er rundt 1.975 km/t.

Men den virkelige rosinen er flyets manøvreringsevne. Det kan ta av og lande på hangarskip som Charles de Gaulle. Rundt 200 Rafale-fly er hittil produsert, hvorav 46 er Rafale Marine-jetfly.

‒ Rafale Marine er lett å fly, svært allsidig og veldig rask, og ser også elegant ut. Det er et flott fly, men det krever full konsentrasjon for hver manøver, forklarer Etienne.

Han vet hva han snakker om, for piloten har fløyet i 20 år og jobber for tiden som sjef for operasjoner på marineflybasen i Landivisiau. I 2006 oppnådde han sin jagerpilotsertifisering og kvalifiserte seg til å lande på hangarskipet Charles de Gaulle.

Han har fløyet Rafale Marine i fem år og lagt bak seg mer enn 2.000 flytimer i jagerfly, samt mer enn 500 start og landinger på hangarskipet. Mellom 2017 og 2019 har han vært sjef for Flotilla 12F, en flåte med en lang historie.

I likhet med Bugatti kan franske marineflygere se tilbake på en lang historie. De første sjøflyene ble utviklet rundt 1910, og ni år senere utviklet den franske piloten Paul Teste et hjulfly som kunne ta av fra skip.

Den tok av fra dekket til skipet Bapaume for første gang i 1919, og den første landingen på et ombygd skip ble gjennomført et år senere. Med en nyutviklet landingsteknikk med tau og halekroker stoppet flyet på 30 meter. Denne teknikken brukes fortsatt til å fange inn jagerfly på hangarskip i dag, for eksempel på Charles de Gaulle ‒ flaggskipet i den franske marinen.

Fra hovedbasen i Bretagne praktiserer pilotene start og landing. Fly har tatt av fra Landivisiau-basen siden 1965, og Dassault Rafale Marine har vært stasjonert der siden 2000. Per i dag er det 41 fly fordelt i tre lag, 11F (etablert i 1920), 12F (1948) og 17F (1958).

De to franske ikonene har også mye til felles.

Ettore Bugatti grunnla sitt firma i Molsheim, Frankrike, i 1909, og den franske hæren introduserte marineflygere året etter. Rafale ble først utplassert av hæren i 2001, året da Bugatti avduket Veyron 16.4. Flåten på Landivisiau-basen har utelukkende bestått av Rafale Marine siden 2016, året da Bugatti introduserte Chiron.

De to ytterpunktene i deres respektive felt har også felles grunnlag når det gjelder teknologi og materialer.

‒ Chiron Sport og Rafale Marine har mer til felles enn hva de ikke har, sier Etienne.

‒ De er begge høyteknologiske produkter, er produsert med lidenskap og presisjon, er vakre og utrolig kraftige og raske, kan manøvreres og kan bremses som ingen andre.

Bremsene til Rafale ble utviklet av Messier-Bugatti, et selskap som kan spores til Bugatti Automobiles i Molsheim. Bremseklossen med en diameter på 33,8 centimeter veier rundt 27 kilo. Ti stempler legger 175 bar på bremseskivene. Et antiskli-system utviklet spesielt for fly holder flyet på sporet selv under vanskelige landinger. Et spesielt varmeskjold på bremsen beskytter alufelgene på 36 kilo og Michelin-dekkene 790×275-15 mot overoppheting.

Dekkene til Chiron Sport er litt mindre, men ganske så imponerende. Med 285/30 R20 ZR dekk foran og 355/25 R21 ZR bak. På Chiron Sport sørger bremseskiver med en diameter på 420 millimeter foran og 400 millimeter bak for sikker bremsing. Åtte bremsestempler foran og seks stempler per bremseklave bak griper tak i skivene.

For å kompensere for den ekstreme varmen under landing, er jagerflyets dekk fylt med nitrogen ettersom de må tåle temperaturer fra -30 til +199 grader. Trykket på 16 bar er tilstrekkelig for landbaserte landinger, men dette økes til 27 bar for landing på hangarskip. I Chiron Sport øker dekktrykket fra 2,8 til 3,0 bar for topphastighetsmodus.

Rundt 70 prosent av flyets utvendige bekledning består av komposittmaterialene karbon og kevlar, noe som betyr at vekten reduseres med omtrent 30 prosent sammenlignet med aluminium. Flystrukturen er derimot av aluminium og titan.

Bugatti har en lang tradisjon for lette konstruksjoner. Mange av materialene som brukes i flykonstruksjon har også funnet veien over til hyperbilene. For eksempel brukes rustfritt stål produsert for fly også i Chiron. Supersterke bolter laget av titan brukes til å koble Chirons førerhus til drivenheten.

Bremsestemplene er også laget av dette materialet. Eksosanlegget med et volum på 68 liter er også laget av titan, mens eksosdekselet er laget av høy temperaturbestandige nikkelbaserte legeringer (Inconel).

Bugatti setter sin lit til aluminium for både bremsekaliprene og for hele frontenden med sin kollisjonsteststruktur og bakre vingemekanisme. Ekstrem stabilitet kombinert med lav vekt oppnås takket være de midterste og bakre strukturelle komponentene, og den utvendige bekledning er laget av karbon. Selv vindusviskerarmene er laget av dette lette materialet.

I tillegg til materialene, omfavner Bugatti også luftfart med sitt adaptive chassis. Chiron er den første bilen som har et fullstendig hydraulisk adaptivt chassis, akkurat som landingsutstyret til et jagerfly. Den eneste forskjellen er at landingsutstyret til Rafale Marine trekkes ut hydraulisk, mens Bugattis understell tilpasser seg på grunnlag via ulike kjøreprogrammer. I Top Speed-programmet senker for eksempel Chiron Sport seg 3,5 centimeter foran og 3,1 centimeter bak i forhold til EB-programmet.

Bugatti henter også inspirasjon fra luftfarten rundt aerodynamikk. Mens et fly bruker formen på vingene sine for å generere løft, genererer en annen vinge på bilen marktrykk for et godt veigrep.

Dette gjøres ved å bruke det samme prinsippet, men med motsatt effekt. For at Chiron Sport skal kunne bremse trygt selv i toppfarten på 420 km/t, løftes bakvingen fra sin vinkel på tre grader til 49 grader i topphastighetsmodus som fungerer som bremseklaff. Ja, akkurat som på et jetfly. Bugatti styrer denne aktive aerodynamikken bak og foran med totalt 18 hydrauliske sylindere.

Det er til og med likheter med Chiron Sport og Rafale når det kommer til grensesnittet mellom menneske og maskin. Under en flytur styrer piloten flertallet av kontrollelementene via en joystick. Dette «hands on handle»-prinsippet er mulig med 24 knapper på gassen og styreenheten, samt 13 på clutchen.

I Chiron Sport styres de fleste funksjonene via multifunksjonsrattet, noe som betyr at det ikke er behov for føreren til å ta hendene av rattet. Rafale Marine er utstyrt med fem skjermer for visualisering, mens Chiron har to i cockpiten og fire på kontrollen til klimaanleggene.

Kappløpet

Ok, tilbake til den store kampen.

Bugatti Chiron Sport tar ledelsen kort tid etter start. Hyperbilen akselererer fra 0 til 100 km/t på 2,4 sekunder og opp til 200 km/t på 6,1 sekunder. Det tar 13,1 sekunder å nå en hastighet på 300 km/t og 32,6 sekunder å akselerere til 400 km/t, en hastighet som pilot Etienne og Rafale Marine ser ut til å matche.

Flyet når 165 km/t etter 150 meter og 210 km/t etter 250 meter, og tar av etter 450 meter i rundt 260 km/t.

‒ Jeg dro unna Rafale i starten, men etter ytterligere noen hundre meter var den rundt 20 meter over og ved siden av meg i luften. Et utrolig og fantastisk syn, sier Raphanel.

For å være på den sikre siden starter Bugatti-føreren sin bremsemanøver etter omtrent 1,5 kilometer og over 350 km/t ‒ og da har Rafale forsvunnet i horisonten.

Det er likheter mellom de to systemene når man ser på den spennende akselerasjonen. Følelsen i Rafale Marine er den samme som i Chiron Sport. Det er en følelse av et tilsynelatende uendelig skyv, av en overflod av kraft.

‒ Chiron Sport har utrolig akselerasjonskraft som kommer veldig nær den til Rafale. Det du føler i Bugatti er hva du føler i jagerflyet, inkludert når du bremser, forklarer flypilot Etienne.

Som i «Top Gun» flyr Rafale Marine kort over rullebanen og ved siden av Chiron Sport ‒ et fantastisk bilde.

‒ Men i virkeligheten er faktisk Rafale Marine og Chiron Sport enda bedre, slår Etienne fast.

Og det tror vi mer enn gjerne.

En Chiron Sport går fra 50 til 150 km/t på 3,2 sekunder, fra 80 til 120 km/t på 1,8 sekunder og fra 100 til 200 km/t på nesten uvirkelige 4,3 sekunder.

De voldsomme bremsene sørger for at Chiron Sport bruker 491 meter fra 400 km/t og ned til stopp, og 247 meter fra 300 km/t. Det går 114 meter fra 200 km/t til 0, og 31,4 meter for å komme ned fra 100 km/t og til full stopp.

For å sammenligne bremseevnen med Chiron Sport, nærmer Rafale Marine rullebanen i omtrent 280 km/t (150 kt), toucher ned og hekter seg fast med halekroken bak, akkurat som på et hangarskip. Etienne blir strukket inn i sikkerhetsbeltet, og den imponerende maskinen stopper innen 150 meter.

‒ Det er en ekstrem følelse, som om du kjører inn i en vegg eller som et kontrollert fall.

Chiron Sport bremser kraftig, men selvsagt langt mykere.

‒ Med luftbremsen bak holder Bugatti seg utrolig retningsstabil, selv under brå bremsemanøvrer fra høye hastigheter, forklarer Raphanel.

Sammenligningen av Frankrikes to øverste tekniske kjøretøy blir dermed erklært uavgjort, iallfall ifølge Bugatti.

Men at de mer til felles enn hva som skiller dem fra hverandre er ganske åpenbart ‒ både når det gjelder teknologi og kjøre/flydrift så vel som følelsesmessig.

‒ Å sette av gårde sammen med og være så nær Rafale Marine var en utrolig opplevelse, sier Pierre-Henri Raphanel.

Og Etienne legger til:

‒ Chiron Sport er det ideelle kjøretøyet for marinepiloter.

Les også:

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst legg inn din kommentar!
Vennligst skriv navnet ditt her

Bil24 på sosiale medier

3,124FansLik
95FølgereFølg
81FølgereFølg
0AbonnenterAbonnér

Populære saker