Det bulkes over en lav sko på parkeringsplassene rundt om i Norge. (Fotos: If)

Svær økning av parkeringsbulker

«Åh, jeg gjorde det igjen!». Det smeller stadig oftere på parkeringsplassene, og på bare 10 år har p-bulk-fenomenet vokst ganske så stort.


For ganske så nøyaktig ett år siden kom Sintef med nye råd rundt bygging av parkeringsplasser, og bakgrunnen var ganske enkel. Det blir stadig flere tvister rundt parkeringsplasser i boligkomplekser.

Og grunnen til det er også en enkel en. Parkeringsplassene er for små. Eller, mer riktig ‒ moderne biler er i ferd med å vokse seg ut av disse. Og det er litt kritisk med tanke på sikkerheten inne i parkeringshus, så nei, Sintef tenkte ikke først og fremst på riper i lakken.

-->
For bilene har vokst med årene, og vi kan jo for eksempel se på Volkswagen Golf. Da denne folkebilen kom for akkurat 50 år siden var den 3,71 meter lang og 1,61 meter bred. Dagens 8. generasjon er 4,28 meter lang og 1,79 meter bred, så den har est ut i begge retninger.

En annen populær bil fra Volkswagen er ID.4, og den elbilen er totalt 2,11 meter bred. Så selv med en slik C-segmentbil begynner å få det trangt når parkeringslommene er 2,50 meter brede.

Sintef forslo en ny dimensjon på 2,60 meter, mens anbefalingen over i for eksempel Golfens hjemland lyder på 2,65 meter.

Og selv om vi ikke vet grunnen til at antall parkeringsbulker har skutt i været de 10 siste årene, så er nok trange p-plasser for de litt større bilene en av grunnene. For det har vært en aldri så liten p-bulk-boom.

Statistikken for første halvår viser nemlig at forsikringsselskapene har mottatt meldinger om 51.202 karosseriskader på parkert kjøretøy, viser tall fra bransjeorganisasjonen Finans Norge.

Spoler vi 10 år tilbake så var tallene for tilsvarende periode 34.870 skader, så her har det vært en oppgang på hele 47 prosent.

– Det er vanskelig å fastslå hvorfor oppgangen er så kraftig i løpet av 10 år, og hvorfor stadig flere får ødelagt bilen sin ved parkering, sier pressesjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

‒ Det kjedelige svaret er nok at det er en kombinasjon av flere ulike faktorer. For eksempel er mange nye biler bredere enn tidligere.

– Det har også vært en økning i ryggeulykker på over 26 prosent. Disse to skadekategoriene henger sammen, sier han.

Selv om mange av de moderne bilene er utstyrt med ryggeassistenter så har bilfolket åpenbart et rygge-problem. For første halvår ble det meldt inn formidable 38.649 skadetilfeller ved rygging, mens det var 30.593 i samme periode i 2014, opplyser If.

Det betyr at i snitt rygget nærmere ni bilister inn i noe og skadet bilen hver eneste time i årets seks første måneder. Det er mange!

– Å bulke inn i en annen bil på en trang parkeringsplass eller i et uoversiktlig P-hus kan skje den beste. Dette er en av de vanligste skadene som kommer inn til forsikringsselskapene, sier Clementz.

– Å rygge inn i parkeringsfeltet når du ankommer er smart, og noe vi anbefaler. Da har du god oversikt når du skal kjøre bilen ut igjen.

Og tilbake til Sintefs kjepphest ‒ de litt for trange parkeringsplassene. If gjorde selv en undersøkelse om dette i 2020, og over halvparten av de som svarte klagde på at norske p-plasser og parkeringshus er for trange og vanskelige å manøvrere i.

– Å kjøre rundt på p-plass eller parkeringshus trenger like stor konsentrasjon og oppmerksomhet som når du er på motorveien. Selv om skadene og bulkene ofte er små, er det som regel bare et lite øyeblikks uoppmerksomhet som skal til, sier pressesjefen i If.

– Dersom du skulle være så uheldig å slå en dør inn i nabobilen eller lage en liten bulk på annen måte, bør du legge igjen en lapp med kontaktopplysninger til deg selv og registreringsnummeret på bilen din. Selvsagt vil et ord som «beklager» også være bra å føye på.

Les også:

Debatt