I dag kommer alle moderne biler med et såkalt infotainment som inkluderer en eller flere litt større skjermer, og de fysiske knappene forsvinner i stadig større tempo. Og når stadig flere funksjoner blir bakt inn i skjermen, jo mer trykking blir det på denne.
Den gode nyheten er at det de nye løsningene også brøyter vei for stemmestyring, så mange av disse begynner å bli så gode at det faktisk fungerer å gi stemmekommandoer ‒ noe som både er sikkert og effektivt.
Enn så lenge er det mye trykking på skjermene, noe nok en undersøkelse bekrefter. Denne gang er det Gjensidige som har tatt tempen på denne nye folkesykdommen, og svarene er bekymringsfulle.
For nærmere 6 av 10 som har deltatt i undersøkelsen gjennomført av Ipsos og som har en berøringsskjerm i bilen svarer at de har opplevd at denne har tatt oppmerksom bort fra selve kjøringen. Videre svarer ganske mange, 3 av 10 av de som har blitt distrahert, at dette har ført til farlige situasjoner.
‒ Hele 90 prosent bruker skjerm under kjøring, det er en fare for trafikksikkerheten, fastslår kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige.
Det er ikke bare enkle funksjoner som å stille inn klimaanlegget som har forsvunnet inn i store skjermer, men her finner man også apper og annen underholdning som frister ganske mange førere.
‒ Stadig flere ulykker skyldes uoppmerksomhet, sier Rysstad.
‒ Ofte er disse ulykkene utforkjøringer, front mot front eller påkjørsler bakfra. Hver tredje dødsulykke skyldes at vi ikke følger godt nok med på kjøringen.
Nå er distraksjoner på innsiden av bilen ikke noe nytt, for både passasjerer, unger, kjæledyr, matpakker, barbering og sminking er ting som gjør føreren ufokusert, men nå er det altså en helt ny «hovedfiende».
‒ Bilføreren tror feilaktig at man kan flytte blikket bort fra veien når adaptiv fartsholder, automatgir og andre hjelpesystemer «kjører bilen for deg». Med en hånd på rattet er det tydelig at fristelsen blir for stor til å styre med alt fra musikk, navigasjon og annet, sier Rysstad.
Gjensidige mener at dette med trykkfølsomme skjermer er et delt ansvar.
‒ Hovedansvaret ligger hos hver enkelte bilfører, men nøkkelen ligger hos bilprodusentene. Ny teknologi må i enda større grad sette trafikksikkerhet først. Og, den må fungere så bra at alle tar den i bruk, sier Rysstad.
Av de som har en slik skjerm er det kun 9 prosent som opplyser at de ikke benytter denne mens de kjører, så tilnærmet alle lar skjermen stjele fokus fra selve kjøringen. Gjensidige sier at det å velge musikk/radio, ringe og styre temperatur er mest vanlig. 8 prosent bruker apper og 3 prosent surfer på nettet, og de som gjør dette bulker mer enn andre.
Forsikringsselskapet sier at av de som har vært i en bilulykke eller bulket bilen de siste 12 månedene, svarer hele 15 prosent at de bruker den interaktive skjermen til surfing på nett.
En annen utfordring som har kommet med berøringsskjermer er mobilen, og Gjensidige har en konkret sak som viser hvor galt det kan gå når man bruker denne bak rattet.
‒ Vi har i sommer fått enda et graverende eksempel på uvettig oppførsel bak rattet, og er svært lei av dette. Det gjelder mobilbruk men problemstillingen med uoppmerksomhet blir den samme som for skjerm, sier Rysstad.
Saken her er en møtekollisjon mellom en Tesla og en lastebil et sted på Østlandet. Det skjedde på en rett og oversiktlig veistrekning med gul midtstripe. Sammenstøtet skjedde da bilen brått svingte over i motgående kjørefelt og traff lastebilen, ifølge Gjensidige.
Bilisten skal ifølge forsikringsselskapet ha opplyst til politiet på skadestedet at hun hadde skrevet tekstmelding til en person mens hun kjørte, og ikke fulgt med godt nok for så å ha kommet over i motsatt kjørefelt og kollidert.
‒ Å skrive tekstmelding eller på annen måte ha oppmerksomheten rettet bort fra veien over tid er å anse som grovt uaktsomt og gir grunnlag for avkortning. I dette tilfellet var det kun lastebilførers raske reaksjon ved å svinge mot høyre, som gjorde at sammenstøtet ikke endte med katastrofe, forteller kommunikasjonssjefen.
Resultatet ble en avkortning på mellom 70.000 og 100.000 kroner, så dette ble en svært så dyr tekstmelding.
Les også:
