Tenk på dette. Det er 100 millioner linjer med datakode i en moderne bil. En Boeing 787 Dreamliner har «kun» 14 millioner. Og i framtiden kan dataprogrammer selv skrive dataprogrammer.
Evolusjonen går sin gang, og data-revolusjonen vil nå koste mange jobber også i tilknytning til kjøretøy.
I moderne bilfabrikker har for lengst automatiserte roboter tatt over en masse jobber, mens datahjerner har erstattet mange ingeniører og designere. Et yrke som for eksempel drosjesjåfør går en dyster framtid i møte, for slike trenger man ikke om bilene er selvkjørende.
En annen bransje som kan gå en litt mørk tid i møte er ironisk nok de som faktisk er en del av denne data-revolusjonen, nemlig data-programmerere. Disse er nemlig med på å lage så kompliserte programmer som en gang i framtiden blir i stand til selv å skrive programmer. Så ja, sagt på en litt ufin måte graver de sin egen grav.
En industri som driver fram kunstig intelligens (AI) er helt klart bilindustrien, hvor bilene nå er langt mer avanserte en selv svære fly.
Den største utfordringen for bilindustrien er at myndighetene nå vil ha null trafikkdrepte, og ber bilprodusentene selv komme opp med løsninger. Det betyr selvkjørende biler, for menneskene selv gjør som kjent feil som av og til dessverre også får fatale utfall.
Og mens et fly kun trenger å ta høyde for noe få scenarioer, har en bil langt flere hindringer og utfall den må passe på ‒ og det hjelper heller ikke at det sitter «amatører» bak rattet ‒ noe det heldigvis ikke gjør bak spakene i en Boeing 787 Dreamliner.
Helt selvkjørende biler er fortsatt ikke her, men dagens moderne biler er uansett rullende datamaskiner på fire hjul.
De inneholder nemlig et nettverk av elektroniske kontrollenheter (ECU), mellom 70 og 100 installert i alle moderne biler. Disse dataenhetene styrer ting som drivstoffinnsprøytning, regulerer bremseoppførsel og overvåker klimaanlegget. Det neste trinnet blir noe kalt HCP (High Performance Computing Platforms), noe som åpner for integrering av betydelig mer datakraft i en ECU.
Og det behøves.
For mer datakraft og integrasjon må til ettersom antall kodelinjer og kompleksiteten rundt funksjonene i bilene øker år for år. Her kommer 100 millioner kodelinjer inn. Ifølge Porsche er det nemlig så mange kodelinjer som det finnes i dagens biler, og en Boeing 787 Dreamliner kan altså «kun» skilte med 14 millioner.
Det skal også en masse kodelinjer til for å kjøre underholdningssystemet og navigasjonen. Kompleks programvare åpner også for å koble smarttelefoner og andre enheter til bilen, og programvare overtar stadig flere viktige oppgaver.
Her inkluderer de viktigste funksjonene nå og i tiden framover datautveksling med andre trafikanter og infrastrukturen, nettbaserte oppdateringer av biler og til slutt autonom kjøring. Ja, det som drosjesjåførene bør frykte.
Nå har jo Hollywood malt bilder av hvordan det kan gå om vi slipper AI fri, men ingen fare, bilindustrien må forholde seg til strenge reguleringer og sikkerhetsforskrifter. På toppen kommer de offisielle godkjenningsprosessene kjent som homologering, så bilindustrien får ikke slippe til farlige og uferdige biler på markedet.
En som står midt i data-revolusjonen er Marius Mihailovici, som er administrerende direktør i Porsche Engineering Romania. Han leder altså en gjeng som står bak noen av de 100 millionene av kodelinjene, og kan opplyse at AI allerede har inntatt bilbransjen.
‒ Et paradigme for programvareutvikling er «kontinuerlig integrasjon», forklarer han.
‒ Dette er en svært automatisert prosess der programvareelementer sjekkes på slutten av en arbeidsdag for å se om de er klare til å kjøre og integreres i det overordnede systemet. På denne måten kan vi raskt identifisere og eliminere feil og problemer.
‒ Bruken av smidige metoder og kontinuerlig integrasjon sikrer større effektivitet, og gir også våre kunder merverdi. Det gjør det lettere å presentere midlertidige resultater og gir dem mulighet til rask tilbakemelding.
Og han tror at AI allerede de neste årene får en enda mer framtredende rolle.
‒ Vi vil se økende automatisering i årene som kommer. Oftere og oftere blir programvare testet av programvare og ikke av mennesker. Manuell testing vil forsvinne helt.
Morgendagens biler vil bli digitale stuer, hvor bilens programvare vil smelte inn i andre programvarer. Som for eksempel media, navigasjon og kommunikasjon.
‒ Nye ECU -arkitekturer endrer også måten bilprogramvare utvikles på. Jeg antar at det i framtidens bil vil være noen få sentrale, veldig kraftige datamaskiner av typen HCP som, sammen med underordnede, enklere enheter, vil kontrollere hele kjøretøyet.
‒ Disse sentrale enhetene vil også kjøre alle applikasjoner som går utover grunnleggende funksjoner, for eksempel underholdning, datatrafikk eller applikasjoner for passasjer-kommunikasjon. Disse sentrale datamaskinene med et ekte operativsystem gjør bilen virkelig om til en PC på fire hjul.
Så hva med den skumle AI?
‒ Spørsmålet er på ingen måte absurd: Vil det fortsatt være programvare-utviklere i framtiden?
‒ Noen eksperter antar at kunstig intelligens vil overta programvare-utviklingen helt i løpet av de neste to tiårene ‒ selv i bilindustrien. Meningene er imidlertid delte. Personlig kan jeg tenke meg at vi vil fortsette å sette rammene og at AI deretter vil implementere dette, sier Mihailovici.
Så de som nå planlegger å utdanne seg programmere trenger ikke å kaste om på planene riktig ennå.
‒ Vi trenger fortsatt programvarearkitekter, kravingeniører og programvareingeniører for å definere hva AI eller nevrale nettverk skal gjøre. Generere programvare-funksjoner basert på de definerte kravene, teste dem automatisk og korrigere dem kontinuerlig til programvare-kvaliteten er på forventet nivå.
Men disse menneskene må altså være i stand til å tenke rundt komplekse systemer, og vite hva de i bilene faktisk vil ha.
Men Mihailovici har også en litt nedslående melding som følge av data-revolusjonen.
For de som drømmer tilbake til tiden der bilene aldri stoppet av seg selv, blir mest sannsynlig ikke bønnhørt.
‒ Jeg kan ikke forestille meg en programvare helt uten feil. Det vil alltid være feil. Vi trenger bare ikke finne og fikse dem selv. Framtidens system vil gjøre det, overvåket av menneskelige eksperter på programvare, sier han.
Og med 100 millioner med kodelinjer, så er det kanskje litt enklere å tilgi at dagens biler noen ganger gir noen rare feilmeldinger.
Så lenge de rettes fort, og det kan kanskje AI fikse?
Les også:
