Noen smarte politikere fant ut at bilistene også skulle
betale for annen samferdselssatsing i byene, inkludert kollektivtransport.

Det er selvsagt betenkelig at en gruppe skal stå for en stor
del av finanseringen av noe som alle i en by benytter seg av og som er en svært
viktig infrastruktur, men kommunalpolitikerne kom seg likevel unna med en slik strategi.

Men nå kan denne finanserings-modellen slå tilbake på dem.

Mange av politikerne som støtter bompenger gjør det også for
at de vil ha bilene ut av byene, men kjører færre biler gjennom bomringen
faller også inntektene som igjen skal delfinansiere satsingen på kollektivtransport.
De får altså ikke i pose og sekk, og dette kan igjen føre til et finanserings-problem
for kollektivprosjekter.

Og i tiden framover kan det bli enda verre, for mange vil nå
endre sine reisevaner etter koronautbruddet. Det viser en fersk undersøkelse TNS
Kantar har gjennomført på vegne av NAF.

1 av 10 i befolkningen og hele 1 av 6 i sentrale strøk
oppgir at de vil endre reisevalgene sine, og det er kollektivtransport som kan
bli den store taperen.

‒ Folk peker på at de vil reise mindre med kollektiv og
heller ta bilen, gå eller sykle. Dette kan få store følger for
kollektivselskapene som allerede har fått en kraftig økonomisk knekk i tiden
restriksjonene har vart, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i
medlemsorganisasjonen NAF.

I undersøkelsen svarer 9 prosent på landsbasis at de vil
endre reisevanene sine også etter at korona-restriksjonene er opphevet, og hele
16 prosent i de mest sentrale områdene.

67 prosent svarer dog at de ikke vil endre reisemåte, mens 19
prosent oppgir at de ikke har et alternativ på sine hverdagsreiser. Her peker
de minst sentrale strøkene seg ut, hvor hele 54 prosent svarer at det ikke har
noe alternativ. Kun 17 prosent svarer det samme i de mest sentrale områdene.

Av de som vil endre reisevanene er det 54 prosent som vil ta mindre kollektivtransport, 41 prosent vil gå mer, 30 prosent vil sykle mer og 24 prosent vil kjøre mer bil.

‒ Dette kan forsterke problemer som allerede eksisterer i
byene. Kollektivselskapene kan få varig lavere inntjening framover. I tillegg
var bompengeinntjeningen i flere byer lavere enn politikerne hadde anslått
allerede før korona-krisen. Det går direkte utover investeringene i
kollektivtransporten. Det må ikke bli slik at bompengene økes for å ta igjen
det tapte, sier Ryste.

For løsningen for pressede lokalpolitikere kan være å heve
bompengeprisene i et forsøk på å ta igjen det tapte.

I et forsøk på å beholde bompengeinntektene har politikerne
allerede gått bort fra argumentet om at bommene skal stimulere til kjøp av miljøvennlige
biler, og nå må også elbilene betale avgift for å komme gjennom bommene.

Så bompenger har altså blitt en så viktig økonomisk melkeku
at det til og med trumfer det miljømessige aspektet.

NAF advarer sterkt mot en strategi som innebærer enda større
bomkostander for allerede en sterkt presset gruppe.

‒ I byene har man laget et system der alt henger sammen med
alt. Dersom disse endringene slår til og kollektivbruken går ned, må man ikke
falle for fristelsen for å øke bompengene for å få folk over på buss og trikk
igjen. I stedet må politikerne finne andre løsninger som møter folks endrede
reisebehov, sier Ryste.

Les også:

• Så like er rallybilen og gateversjonen
• Nå tar Bentley vare på regnvannet
• Fortsatt krise for det britiske bilsalget