Ifølge tall fra SSB ble over 73.000 ville hjortedyr påkjørt på veier og jernbaner fra 2018 til 2022, og enda verre ‒ det årlige antallet øker for hvert år.
Det betyr at hver time, hver eneste dag, er det hjorteviltpåkjørsler, og dette er selvsagt et stort trafikkproblem.
Men det er også et problem for dyrene, for ny infrastruktur og vei stjeler mer og mer områder som viltet befinner seg i.
Sintef skal nå lede et nytt prosjekt som skal se på løsninger som tar ned antall påkjørsler, og med seg har de Norsk institutt for naturforskning (NINA), Høgskulen på Vestlandet (HVL), Statens vegvesen og IMSA Knowledge Company.
De sier at av dagens løsninger som skal hindre ulykker mellom ville dyr og biler er viltgjerder med viltpassasjer blant de mest effektive. Men dette innebærer store naturinngrep som kan få utilsiktede konsekvenser.
– Viltgjerdene blir barrierer for dyrenes naturlige forflytning. Det kan også lede til fortetting og flere ulykker på nærliggende veistrekninger uten gjerder, forteller seniorforsker Christer Rolandsen hos NINA.
Viltgjerder med viltoverganger må bygges på rett måte og på rett sted for ønsket effekt.
– Hvis ikke gjerdene er lange nok, flyttes påkjørslene til enden av gjerdet. Og om dyrene ikke får mulighet for å krysse vegen, kan det føre til sult, innavl og stort stress, sier seniorrådgiver Henrik Wildenschild i Statens vegvesen.
I tillegg er det dette en kostbar løsning, og Sintef sier at en viltovergang over vei koster flere titalls millioner kroner. Så det er verken praktisk eller økonomisk gjennomførbart å sette opp slike gjerder langs alle de 100.000 kilometerne med vei i Norge.
– Derfor må vi finne andre løsninger som gir sjåfører mulighet til å ta gode valg i trafikken, og som samtidig er mer skånsomme for leveområdene til dyrene, sier Sintef-forsker Lillian Hansen, som leder det nye prosjektet kalt Wildetect.
Her skal de få kunnskap om hvor det er størst fare for kollisjonsulykker, utvikle og teste ut ny teknologi som kan redusere ulykkene og øke trafikksikkerheten.
For å samle data skal det brukes både kameraer, droner og andre sensorer, og maskinlæring blir brukt i et forsøk på å detektere dyrene automatisk og til å koble disse ulike datakildene.
Deretter skal forskerne teste ut blant annet varsling om lavere fartsgrenser basert på disse dataene. Dette gjennom enten nye typer stasjonære veiskilt eller varsling inne i bilen gjennom sensorer som de fleste moderne biler har.
Testingen vil først foregå med kjøresimulator i Sintefs VR-laboratorium, og deretter ute på veien.
– Det gjør vi for å se hvordan sjåførene oppfatter varslingsløsningene, i et trygt miljø, før vi sammenligner en kombinasjon av løsningene i reell trafikk, sier leder for Sintefs VR-lab, Jo Skjermo.
Sintef sier at styrking av sjåførers årvåkenhet når trafikkfaren øker vil være sentralt i kampen mot viltkollisjoner, og varslingsmetodene må ikke virke avledende på sjåføren.
Norges forskningsråd har bevilget 10 millioner kroner til Wildetect-prosjektet, som skal vare i tre år.
Les også:
