Det er ingen som tviler på at elbilene tar ned de lokale utslippene i for eksempel store byer, men den store diskusjonen har vært hvor bærekraftig slike biler egentlig er.
Den store stygge ulven her er batteriene, som under produksjon ofte gir store utslipp. I tillegg utvinnes materialene til batteriet og til dels motorene ofte på en lite bærekraftig måte.
Men vi vet faktisk litt om hvordan ståa rundt dette faktisk er.
Volvo har akkurat kommet med sin livssyklusanalyse (LCA) rundt EX30, den nye og kompakte elbilen til svenskene.
Denne viser at en Volvo EX30 som kjører 200.000 kilometer vil ha et totalt karbonavtrykk på 23 tonn, og dette er rundt 60 prosent mindre enn den langt større og bensindrevne XC40-versjonen.
Dette er målt med en gjennomsnittlig energimiks for EU28, så en EX30 i Norge ladet med grønn strøm vil ha et langt lavere totalt utslipp enn dette.
Volvo har målt LCA til EX40, EC40 og nå EX30 siden 2019, og 23 tonn er altså det laveste som er målt. Bilen har i tillegg den høyeste andelen resirkulerte materialer, og her er rundt en fjerdedel av aluminiumet og nærmere en femtedel av stålet er resirkulert.
I tillegg er rundt 17 prosent av all plast i bilen, fra innvendige komponenter til utvendige støtfangere, laget av resirkulert materiale.
Men Volvo er ikke fornøyd før de er karbonøytrale, og skal nå blant annet prøve å redusere utslippene fra produksjon av LFP-batteriet med 20 prosent og NMC-batteriet med hele 46 prosent.
Grepene inkluderer blant annet å bruke mer fornybar strøm i celleproduksjon, og øke andelen resirkulert innhold i materialene.
Det tar oss over til Porsgrunn.
Vianode har en ny fabrikk på Herøya hvor de skal utvikle kompetanse og teknologi for produksjon av bærekraftig batterimaterialer. Dette skal kutte utslippene med 90 prosent sammenlignet med tradisjonell produksjon.
Dette klinger godt i ørene til Innovasjon Norge, som deler ut rundt én milliard kroner til fire forskjellige norske batteriprosjekter som skal gjøre elbilene enda grønnere.
Cenate i Indre Østfold utvikler silisiumbaserte batterimaterialer, og dette blir en viktig bidragsyter når lithiumbatterier skal bli mindre, lettere og mer bærekraftigeog. De er tildelt 225 millioner.
Morrow Batteries i Arendal har allerede startet testproduksjon av LFP-batterier, og målet er fullskala batteriproduksjon over sommeren. De er tildelt 345 millioner.
Beyonder i Rogaland er med i IPCEI-prosjektet gjennom noe som er kalt «BeSAFE», og er tildelt 75 millioner.
‒ Vi ta bærekraft til et nytt nivå ved å utvikle beyond state-of-the-art sodium-ion batterier, som er tryggere i bruk, har høy ytelse og virker godt både i kaldt og varmt klima, er billigere, og vil bli produsert ved hjelp av bærekraftige materialer, sier Svein Kvernstuen hos Beyonder.
Det fjerde selskapet er altså Vianode. De er tildelt 350 millioner kroner.
‒ Med dette melder Norge seg for alvor på i den europeiske storsatsingen på batterier. Disse fire prosjektene vil bidra til innovasjon i ulike deler av både norsk og europeisk batteriverdikjede, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Etter at døren ble åpnet for også norsk deltakelse i den europeiske fellessatsingen på batterier kalt IPCEI (Important Projects of Common) vedtok Stortinget i fjor at det skulle opprettes et innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter som har en ramme på en milliard kroner.
Vianode, eid av Hydro og det nordiske investeringsselskapet Altor, kjørte i gang et pilotprosjekt i Kristiansand i 2021, og er nå klar til å ta fatt på den virkelige jobben ‒ å utvikle enda mer bærekraftige batterier.
‒ Vianode har en ambisiøs ambisjon om å bidra til å gjøre batterier og elbiler mer bærekraftig ved å sette en ny standard for produksjon av batterimaterialer. IPCEI-støtten hjelper oss med å nå denne ambisjonen, sier Burkhard Straube, CEO i Vianode.
‒ Målet vårt er å produsere avanserte anodegrafittløsninger av høy ytelse til 3 millioner elbiler i året fra 2030 i Europa og Nord-Amerika. Vår virksomhet i Kristiansand og på Herøya spiller nøkkelroller i å lykkes med dette målet.
Prosjektet blir dermed en del av den store europeiske batterisatstingen.
‒ Dette er en merkedag for den norske batterisatsingen, og er resultat av et langsiktig og målrettet arbeid, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
‒ Med denne tildelingen til fire store batteriprosjekter har vi fått på plass en viktig brikke i tilretteleggingen for at framtidsrettet industri etablerer seg i Norge, for storskala battericelleproduksjon i Norge og industriell aktivitet i en komplett batteriverdikjede.
Innovasjon Norge sier at de stiller høye krav til mottakerne av tilskuddet, og sier at prosjektene må ha stor innovasjonshøyde, industriell skalerbarhet, ringvirkninger, gjennomføringsevne, forpliktende europeisk samarbeid og lavest mulig miljøpåvirkning.
Totalt kom det inn sju søknader, og disse var gjennom flere runder med vurderinger av eksterne eksperter i tillegg til behandlingen i Innovasjon Norges beslutningsorganer før de fire til slutt ble valgt.
Og så får vi se om det gjør de neste generasjons elbiler fra Volvo enda grønnere. Under 20 tonn må vel være innen rekkevidde?
Les også:
