Mange blir stadig fattigere her i Norge, og en rente som stadig øker kombinert med generell prisstigning og høye strømregninger gjør hverdagen stadig vanskeligere for mange.
Bilistene føler ekstra på dette, for de må allerede håndtere høyere pumpepriser og strømpriser når elbilen lades. Regjeringen har til og med gjort nybilene dyrere, og innført både en ny vektavgift og en ny moms for elbiler som koster over en halv million.
På toppen skyter bompengeutgiftene stadig i været, og til neste år skal bilistene plyndres enda mer gjennom bomringene.
Regjeringen, en av de mest upopulære de senere årene målt etter fallet på meningsmålingene, gjør ikke mye for å bøte på det dårlige inntrykket de etterlater seg. Faktisk kaster de bare mer ved på bålet.
For som en takk for 2023 øker ikke bare renten, men nå vil også regjeringen øke de aller skyhøye bøtesatsene. De ble altså sist økt tidligere i år.
‒ Dette er andre gang på kort tid bøtesatsene skal økes. Spørsmålet er om stadig høyere bøter virker etter hensikten, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Hun sikter til den store økningen i februar, da myndighetene hevet bøtesatsene for brudd på veitrafikkloven med solide 30 prosent. Stjerneeksemplet på hvordan bøtene har skutt til himmels er boten for mobilbruk.
Så sent som i 2020, ett år før Ap og Sp overtok regjeringskontorene fra Erna Solbergs regjering, lød boten for ulovlig mobilbruk bak rattet på 1.700 kroner.
Men som en nyttårsrakett har denne skutt i været, og lyder etter påslaget i februar på 9.700 kroner. Til sammenligning er mobil-boten på 1.500 danske og svenske kroner i de to respektive nabolandene.
Ved forrige økning brukte regjeringen trafikksikkerhet som grunn til å løfte bøtenivået, og ifølge NAF er nå begrunnelsen at regjeringen vil at bøtesatsen skal holde tritt med prisveksten.
‒ Nå har vi enda et år med et høyt antall omkomne i trafikken, sier Handagard.
‒ Hvis høyere bøter ikke virker inn på antall lovbrudd eller ulykker, fremstår økningene mer som begrunnet i et behov for å få inn penger til statskassen enn et trafikksikkerhetstiltak.
Om regjeringen får det som de vil når altså boten for ulovlig bruk av mobilen bak rattet et femsifret tall. For med økningene som er foreslått vil boten for å bruke mobiltelefon settes på 10.200 kroner og det samme vil gjelde brudd på vikeplikten, ulovlig forbikjøring og kjøringen på rødt lys.
‒ Settes bøtene for høyt, kan det gå imot folks rettferdighetsfølelse, sier Handagard.
‒ Vi er i en dyrtid og bøtene er allerede på et høyt nivå. Da kan det bli oppfattet som umusikalsk med enda en økning så raskt, legger hun til.
NAF ba allerede etter økningen i februar Stortinget om å se på om et system med inntektsavhengige bøter kan være aktuelt for Norge, slik de har i Finland.
‒ Det er et viktig prinsipp at en straff er rimelig og står i forhold til den overtredelsen som er begått, sier Handagard.
‒ Det bør også gjelde trafikkbøter. I tillegg mener vi altså boten bør stå i forhold til folks betalingsevne, spesielt dersom nivået settes så høyt som regjeringen her legger opp til.
Bakgrunn:
Regjeringen vil øke bøtesatsene (forenklet forelegg) med 4,9 prosent, i tråd med forventet prisvekst. Endringen har akkurat vært på høring. Satsene ble sist oppjustert 1. februar 2023. Da var økningen på 30 prosent. Også i 2022 økte satsene.
Etter økningen vil satsene bli slik:
- Bruk av mobiltelefon, øker til 10.200 kroner
- Brudd på vikeplikten samme, 10.200 kroner
- Kjøre på rødt lys, samme 10.200 kroner
- Brudd på forbudsskilt, 8.200 kroner
- Kjøre i 61 km/t i 50-sone: 5.650 kroner
Les også:
