Nå har Statens vegvesen gjort litt mer testing enn det kanskje Oslo gjorde med elbussene, for målet har vært å se om elektriske kjøretøy kan brukes til brøyting uten at det er behov for flere kjøretøy eller at kvaliteten på brøytingen blir dårligere.
Svaret etter en vintertest med elektrisk brøyting på E6 over Dovrefjell er positivt.
I evalueringsrapporten konkluderer man med at det kun er behov for mindre justeringer av kontraktene, og dermed skal el-brøyting kunne gjennomføres trygt og effektivt på svært mange riksveier.
Nå drar ikke Statens vegvesen ting helt ut, så det blir ikke krav om elektrisk brøyting i anbudene, med mulig unntak for noen utvalgte gang- og sykkelveier. Men Vegvesenet sier at de vil vekte klimautslipp ekstra i de nye konkurransene om driftskontrakter.
– Vi stiller krav om kutt i klimagassutslipp, slår divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen fast.
‒ Nå har vi demonstrert at elektrisk brøyting kan være en del av løsningen, så vi forventer at entreprenørene vil tilby nullutslippsløsninger i veidriften. Hvis vi skal nå klimamålene, må vi ha kraftige utslippskutt også på de tyngste oppgavene vi gjør på veiene i dag. Testingen vi gjennomførte i vinter viser at dette er fullt mulig.
Han understreker samtidig at Statens vegvesen ikke vil gå på akkord med hensynet til sikkerhet og beredskap i vinterdriften, og at forholdene rundt i landet er svært forskjellige.
De har altså kjørt tester på E6 over Dovrefjell, i tillegg ble det gjort forsøk med el-brøyting på E136 mellom Dombås og Bjorli, på riksvei 15 over Strynefjellet og på Statens vegvesens teststasjon på Bjorli.
Temperaturene i testperioden varierte mellom 0 og – 30 grader, melder Vegvesenet.
I kalde forhold går som kjent energiforbruket opp, men de elektriske brøytebilene snittet likevel på et gjennomsnittlig energiforbruk på 15,6 kWh/mil.
Videre sier Vegvesenet at det høyeste registrerte forbruket var 18,2 kWh/mil, som innebærer en rekkevidde på 380 kilometer, eller 12,6 timer kontinuerlig brøyting ved bruk av 80 prosent av batteriets totale kapasitet.
Rapporten konkluderer med at det under normale driftsforhold sjeldent er behov for å brøyte så lenge at det er behov for å lade kjøretøyet mellom brøyteturene.
Statens vegvesen har nå som mål å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, og stiller dermed konkrete krav til klimaløsninger i kontraktene. Fra i år skal også alle veidriftskontrakter vekte klima med minst 30 prosent i tildelingene.
De har allerede tildelt de første kontraktene, til Presis Vegdrift som skal drifte riksveiene i Agder og deler av Telemark fra 1. september og fem år framover. Videre skal det i løpet av året lyses ut nye driftskontrakter som gjelder fra 2025 i Gudbrandsdalen, Hedmark, Trøndelag nord og sør og Salten.
Et annet fokus har vært en grønnere asfalt, for dette er en versting når det kommer til klimautslipp, og Statens vegvesen har redusert CO2-utslippene rundt asfaltering med hele 47 prosent fra 2020 til 2024. Her er målet er 70 prosents reduksjon innen 2030.
Les også:
