Annonse
HjemNyheterNå skal bilfolket melkes ytterligere

Nå skal bilfolket melkes ytterligere

Regjeringen foreslår avgiftsøkninger som rammer alle biltyper, og NAF frykter at vi bare ser starten på en avgiftsbølge rundt det desidert viktigste framkomstmiddelet i Norge.

De mest ekstreme politikerne i Norge tror at nordmenn kan klare seg uten bil, men heldigvis skjønner de fleste folkevalgte at dette er et særs viktig framkomstmiddel for å få hverdagen til å gå opp.

Men de fleste politikerne er enige om at bilfolket kan melkes, noe vi blant annet ser på av antall bomringer som finnes spredt rundt i landet.

En annen måte politikerne fyller opp statskassa på er høye bilavgifter, og nå som forslaget for statsbudsjettet 2021 er offentliggjort viser det seg at disse skal enda mer opp mot skyene.

Saken fortsetter under Annonsen

‒ Budsjettet betyr at det blir dyrere å kjøpe bil og dyrere å eie bil. NAF mener dette går i feil retning. Bilen er vårt viktigste transportmiddel og en del av klimaløsningen, sier NAF-sjef Stig Skjøstad.

Forbundet understreker at bilen blir brukt i over 70 prosent av alle hverdagsreisene, og at den er det desidert viktigste transportmiddelet for å frakte folk og varer rundt i landet vårt.

Det er et argument som faller for døve ører i regjeringen, som gjennom statsbudsjettet planlegger å øke avgiftene på de ladbare hybridene med 800 millioner kroner.

I tillegg vil konstellasjonen av Høyre, Venstre og KrF øke klimaavgiften på nye biler på 3,5 prosent, slik at selv de reneste bensin- og dieselbilene blir dyrere.

‒ Vi ser at mange partier foreslår å øke avgiftene på bil i årene framover. Vi er redd for at det vi ser fra regjeringen nå er starten på en større avgiftsbølge på bil, som vi advarer mot, sier NAF-sjefen.

Han mener at det er viktig å legge til rette for at flest mulig får råd til å kjøpe seg en miljøvennlig og trafikksikker bil, for alternativet er at nordmenn kjører rundt i en gammel bil.

Fagetater har også understreket at fornyelse av bilparken er et av de viktigste virkemidlene for fortsatt nedgang i trafikkdød og alvorlig skade.

‒ Alle forslag som handler om å gjøre bilen dyrere å kjøpe og eie bidrar i feil retning for å få trygge og miljøvennlige biler på veiene. Politikerne ønsker å gå over fra å bruke gulrot til pisk i det grønne skiftet. Det er ikke veien å gå for å få med seg folk, sier Skjøstad.

‒ Dagens bilavgiftspolitikk har fungert. Utslippsmål fra bilparken, som egentlig skulle vært oppnådd i 2020, ble nådd allerede i 2017 fordi politikerne la om avgiftssystemet. Vi ønsker ikke å se dette snu nå, legger han til.

En som ikke depper altfor mye over hybridavgiften er leder av elbilforeningen, generalsekretær Christina Bu.

Hun ser helst at nordmenn blir tvunget mer over til de rene elbilene, som nå riktignok begynner å nærme seg bensinbilene noe når det kommer rekkevidde. Elbilforeningen karakteriserer økningen for i engangsavgift for fossile person- og varebiler som «beskjeden».

Statsbudsjettet foreslår å øke den elektriske rekkevidden for hybridbiler fra 50- til 75 kilometer for å få det fulle vektfradraget.

Dette betyr at de aller fleste ladbare hybridene får en avgiftsøkning, ettersom de fleste ligger rett i overkant av 50 kilometer med elektrisk rekkevidde.

Elbilforeningen selv hadde foreslått å sette grensen på 100 kilometer, noe som ville ha utelukket stort sett alle ladbare hybrider. De vil også at hele rabatten vrakes i 2023.

‒ Selv med regjeringens forslag kommer mange ladbare hybrid-modeller knapt til å betale engangsavgift. Tiden for rause skatterabatter på forurensende biler bør være forbi, og ytterligere innskjerping bør gjøres. Bare slik kan vi nå målet om at alle nye biler skal være nullutslipp i 2025, sier Bu.

Det hun derimot ikke er fornøyd med i statsbudsjettet er at elbileierne nå må betale en trafikkforsikringsavgift på 2.135 kroner. Denne har de tidligere vært fritatt, og er på 70 prosent av den for andre typer personbiler.

‒ Dette er en overraskende avgift som norske elbilister ikke hadde regnet med. Når regjeringen først ønsker å fase inn denne avgiften for elbilister, burde de lagt seg på et mye lavere nivå og så gradvis justere opp til 50 prosent av det bensin- og dieselbiler betaler, mener Bu.

Norges Bilbransjeforbund (NBF) er heller ikke imponert av statsbudsjettet, og mener at regjeringen nå straffer de som ikke har mulighet til å kjøpe elbil.

‒ Regjeringens forslag til nye bilavgifter må være vanskelig å få flertall for, slår Stig Morten Nilsen, administrerende direktør i NBF fast.

‒ Det vil bli en hard tørn i Stortinget for å få støtte fra Frp på å øke engangsavgiften, kutte fordelene til ladbare hybrider og innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler. Kanskje økningene er lagt inn for å ha noe å gi til Frp i forhandlingene på Stortinget? sier han spørrende.

NBF mener også at regjeringen nå straffer de tradisjonelle bilene med lavest utslipp mest, ved øke de to laveste positive satsene i CO2 komponenten med 23 prosent.

De er dog mer fornøyd med at regjeringen vil innføre WLTP-kjøresyklusen for varebiler provenynøytralt (inntektsnøytral), men de positive satsene i CO2-komponenten økes med 6 prosent.

‒ Omleggingen av varebilavgiftene er svært bra, det samme er videreføring av fritaket for moms og engangsavgift for elbiler. Men ellers er det økning på alle fronter. Og økte priser generelt vil kunne redusere bilsalget, sier lederen.

– I tillegg er det spesielt å foreslå dette midt under en alvorlig økonomisk krise. Avgiftsøkninger på produktene man lever av er det siste næringslivet trenger, også bilbransjen, sier Stig Morten Nilsen.

Les også:

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst legg inn din kommentar!
Vennligst skriv navnet ditt her

Annonse

Bil24 på sosiale medier

3,185FansLik
96FølgereFølg
86FølgereFølg
0AbonnenterAbonnér

Populære saker

Annonse