Moderne støttesystemer slås ut av dårlige norske veier
På enkelte strekninger er veistandarden så dårlig at den til og med setter de livsviktige førerassistentene i moderne biler ut av spill. Og elbilene er spesielt utsatt.
Det kan sies mye om den norske veistandarden, men den kan også oppsummerte ganske enkelt. For dårlig.
Det er et enormt etterslep på vedlikeholdet, det er en masse veier som er for smale og kvaliteten på enkelte veier er så dårlig at bilene rett og slett bryter sammen.
-->
En undersøkelse i april gjennomført av Norstat for NAF viser nemlig at hele 4 av 10 har opplevd at bilen bryter sammen på grunn av dårlige veier, og snittprisen på disse skadene lød på hele 17.035 kroner.
NAF sier at etterslepet på vedlikehold på fylkes- og riksveiene vil koste nærmere 100 milliarder kroner å hente inn, og at det er hele 14.000 kilometer med for smale veier rundt om i landet.
Resultatet er frustrerte bilister, for en annen undersøkelse fra juni svarer 58 prosent av de spurte i distriktene at de er misfornøyde med veivedlikeholdet, mens hele 3 av 4 på landsbasis mener at vedlikehold bør prioriteres.
I løpet av 2022 har det vært nær en dobling av dødsulykker i Norge, og myndighetene har på ny satt fokus på trafikksikkerheten og hva som kan gjøres. På dette feltet hjelper moderne biler til.
De er nemlig utstyrt med viktige førerassistenter som skal hjelpe til under nødsituasjoner, slik som automatisk nødbrems og veiskulder-assistanse. Men disse blir langt mindre effektive om de ikke fungerer optimalt.
For nå viser en annen undersøkelse gjort av Norstat for NAF at de avanserte systemene som skal lese trafikken og veibanen og dermed gi hjelp til føreren, ofte ikke virker som de skal. Så mange som 1 av 5 svarer dette, noe som for eksempel betyr at i nærmere 200 av 1.000 moderne biler har assistenter blitt satt ut av spill grunnet dårlige veier.
‒ God førerstøtte forutsetter gode veier. Smale veier der oppmerkingen smuldrer vekk, eller mangler helt, kan gjøre det vanskelig for moderne biler å «lese veien», forklarer Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
‒ Som sjåfør har du ansvar for å kjøre trygt uansett hvilken hjelp bilen gir deg, men skal vi nå målet om å få ned ulykkene må alle tiltak for å øke trafikksikkerheten virke sammen.
Det norske veinettet består av riksveier, fylkesveier og kommunale veier, og det er fylkesveiene som det også er mest av som har det største etterslepet når det kommer til forfall.
‒ Bedre vedlikehold av veiene, flere strekninger med møtefri vei og midtoppmerking er noen av tiltakene som kan beskytte trafikantene og bidra til at ulykker unngås, sier Handagard.
Totalt svarer altså 19 prosent at de har opplevd problemer med førerassistenter på grunn av veiene, men denne prosenten blir langt høyere for de som kjører elbiler ‒ som normalt er utstyrt med viktige førerassistenter.
Hele 34 prosent av elbilistene i undersøkelsen har opplevd at førerstøttesystemene svikter på grunn av veiens kvalitet.
‒ Elbiler er i hovedsak nye biler, gjerne med avansert teknologi om bord. Derfor er vi ikke overrasket over disse resultatene. Tvert om mener vi det understreker behovet for at veiene oppgraderes i takt med at bilene blir mer avanserte, sier Handagard.
At førerassistenter blir slått ut betyr selvsagt ikke at disse havner i ulykker, og for de styrende politikerne som stadig kommer med nye avgifter er det verd å merke seg at elbiler er underrepresentert i ulykker med personskader både i 2020 og 2021, ifølge NAF.
‒ Nyere, tryggere biler er en viktig del av å nå nullvisjonen. Derfor er vi opptatt av både bilenes innebyggede sikkerhet, og den sikkerheten som et godt vedlikeholdt veimiljø, tilpasset trafikken som kjører på det utgjør, sier Handagard.
En annet viktig punkt for nullvisjonen er altså gode og sikre veier.
‒ Bedre veistandard er viktig for trafikksikkerheten, slår Ingunn Handagard fast.
Norstat gjennomførte undersøkelsen i mars, og spørsmålet var følgende:
Har du opplevd at førerstøttesystemer i bilen ikke fungerer som de skal som følge av forhold ved veien?
