Det er vanskelige kjøreforhold mange steder i Norge, så kjør forsiktig og bruk selvsagt belte. (Fotos: Knut Opeide, Statens vegvesen)

Mange omkomne i oktober-trafikken

Den negative utviklingen fortsetter, og i oktober mistet hele 15 mennesker livet i trafikken.


Totalt har vi mistet 111 mennesker i trafikkulykker så langt i år, og vi må helt tilbake til 2016 for å finne et høyere antall trafikkdrepte i løpet av årets 10 første måneder.

Ifølge de foreløpige tallene til Statens vegvesen har det vært mange ulykker med flere omkomne i 2023, og totalt 12 slike. Det er uvanlig mange.

– Vi opplever mange ulykker med flere omkomne i år, sier Svein Ringen i Statens vegvesen.

‒ På samme tidspunkt i fjor var det åtte ulykker med flere omkomne, mot 12 i år. De siste fem årene har vi kun hatt tre til fem ulykker med flere døde gjennom de første 10 månedene av året. Dette kan være tilfeldig, men vil være noe vi ser på i analysen av årets dødsulykker.

Ifølge Trygg Trafikk er bilførere- og passasjer de som er hardest rammet, og her er det en økning på nærmere 50 prosent fra i fjor. Og i fjor opplevde vi altså en stor oppgang i antall døde i trafikken i forholdene til årene før.

Totalt har 75 mennesker mistet livet i bilene, opp hele 74 prosent fra 2021.

– Vi sitter i utgangspunktet godt sikret i bil – med gode sikkerhetssystemer og et beskyttende karosseri. Likevel har kroppen begrenset tåleevne, sier Tanja Loftsgarden, fagdirektør i Trygg Trafikk.

‒ Farten bestemmer energimengden i en kollisjon og har derfor stor betydning for skadeomfanget. I tillegg gir økt fart mindre tid til å håndtere uforutsette situasjoner. Derfor må den enkelte ta ansvar i trafikken ved å følge fartsgrensen og kjøre etter forholdene. Lovlig og forsvarlig fart må ikke forveksles. Både vær-, føre- og trafikkforhold gjør at vi ofte må kjøre saktere enn fartsgrensen. Dette er spesielt viktig nå når både sikt- og føreforhold blir dårligere.  

Vegvesen sier at det har vært 16 flere dødsulykker mellom møtende biler i år enn i 2022, og disse dominerer dødsulykker på veiene. 50 har mistet livet i møteulykker, og 37 har omkommet grunnet utforkjøringer.

– Etter år med nedgang ser vi en økning, sier Ringen.

‒ Særlig gjelder dette tallet på møteulykker med dødelig utgang, men også tallet på utforkjøringsulykker øker. Samtidig ser vi at det er færre fotgjengerulykker, sju i år mot 11 i fjor.

81 menn og 30 kvinner har mistet livet i trafikken i løpet av årets 10 første måneder, og i 34 av ulykkene var tungbil involvert ‒ og i disse omkom fem førere av disse bilene.

– Det er for tidlig å si noe om årsakene til årets dødsulykker, sier Ringen.

‒ Men vi veit at dersom alle bruker bilbelte og kjører rusfritt, så sparer vi mange liv. Nå er det komme snø mange steder i landet, så om alle kjører etter forholdene og holder fokus på veien ligger mye til rette for at vi sparer liv i trafikken.

Foto: Knut Opeide

Som du kan se av statistikken lenger ned var det en nedgang i antall omkomne fra 2016 til 2021, men dette snudde i fjor. Trygg Trafikk mener utviklingen er et samfunnsproblem vi ikke har råd til å akseptere.

– Situasjonen er nå så alvorlig at vi må ta grep for å snu utviklingen, sier Loftsgarden.

‒ Vi kan ikke tillate at dette blir den nye normalen. Antall omkomne må betydelig ned, og tiltakene må bli tøffere. Vi har sagt det før, og vi sier det igjen ‒ fartsgrensen må settes ned flere steder i landet. Spesielt bør vi se på om det er ulykkesutsatte strekninger med 80 km/t som bør settes ned til 70. Det samme gjelder i 50-soner hvor det er mange som sykler og går, samtidig med stor biltrafikk. Her vil det i mange tilfeller være tryggere med fartsgrense 30 eller 40. Dette må følges opp med kontroll og overvåkning slik at trafikantene opplever en viss risiko for å bli tatt ved regelbrudd.

Her er ulykkestallene fra Statens vegvesen, og 2023-tallene er foreløpige.

Les også:

Debatt