Så hvor ille står det til med norske bensinpriser? Vel, det har vi faktisk en fasit på, for nettstedet Global Petrol Prices holder øye med disse.
Oversikten er av den grundige sorten, og inkluderer hele 169 land. Øverst, altså de med den billigste bensinen, er Libya, og der kostet literen 23. juni ørsmå 0,28 kroner. Altså 28 øre, så her fyller man en 50 liters tank for 14 kroner. Det er langt under det nordmenn må betale for en liten liter, og man kan faktisk fylle 74 liter bensin i Libya og fortsatt være under den norske litersprisen. Jepp, så vanvittig er forskjellen.
Iran og Venezuela følger med bare ører dyrere literpris, og oljenasjonene regjerer på billigtoppen. Vel, foruten Norge da.
Av de 169 landene har nasjonen som har blitt steinrik grunnet oljen, altså Norge, den 159. billigst bensinen, og det betyr altså at det kun 10 land bak oss. Den norske literprisen lyder på 20,8 kroner, mens den aller dyreste finner vi på Hongkong-øya med 36 kroner literen og vikingøya Island med 25,28 kroner literen.
Sverige står for øvrig oppgitt med 17,48 kroner literen, og der har politikerne altså tatt grep og senket avgiftene.
Nå kan drivstoffprisene få nok et løft, for det er meldt et nytt kvotesystem som kan løfte avgiftene til nye nivåer. Det ser ikke nordmenn fram til.
NAF har gjennomført en undersøkelse kalt Trafikantbarometer 2025 som viser at 2 av 3 tror de blir åvirket av økte bilavgifter. Og:
– Jo flere barn, og jo mer usentralt folk bor, dess større er andelen som sier at økte bilavgifter vil ramme dem, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
I distriktene svarer hele 71 prosent at de tror økninger i bilavgiftene vil slå negativt ut for dem, og omtrent den samme andelen finner vi blant husholdninger med fire eller flere.
– De som har lavest tro på at økte avgifter slår negativt ut, er folk i Oslo og omegn, og de med høyest inntekt, sier Handagard.
– Det å sette opp bilavgiftene, spesielt på bensin- og dieselbiler, vil altså slå hardt ut for de som er mest avhengig av bilen, nemlig barnefamiliene og folk i distriktene.
Det er altså et nytt EU-forslag som kan gi avgiftssjokk, for både bensin og diesel kan bli dyrere når drivstoffleverandørene skal inn i EUs kvoteordning fra 2027.
Bakgrunnen er at drivstoffleverandørene må kutte utslipp eller kjøpe klimakvoter for å veie opp for utslippene, og ordningen ble vedtatt i forbindelse med den nye klimaloven. I Norge betaler allerede bilistene CO2-avgift på pumpen; 3,25 kroner per liter bensin og 4,16 kroner per liter diesel, forklarer NAF.
– Vår bekymring er at kvoteprisen kommer på toppen av CO2-avgiften, sier Handagard.
– Det trenger vi forsikring fra regjeringen om at ikke vil skje. Bilistene betaler allerede CO2-avgift når bilen er ny, i tillegg til avgiften for hver liter drivstoff som fylles. En tredje avgift på toppen av dette kan bli altfor dyrt for folk.
Fortsatt er det usikkert hvor høy kvoteprisen blir, mens NAF frykter at i verste fall blir kostanden rett og slett sendt videre til bilistene. Her må det tas politiske grep, mener NAF.
– Vi kan ikke godta skyhøye drivstoffpriser, slår Handagard fast.
– De aller fleste i Norge kjøper elbil når de bytter til helt ny bil. Det å sende en slik ekstraregning til de som fortsatt kjører bensin- og dieselbiler er dypt problematisk. Vi ser her at barnefamiliene og folk i distriktene kan rammes hardest av økte bilavgifter.
NAF Trafikantbarometer 2025 gjort av Norstat ble gjennomført før debatten om en ny klimalov, så denne har ikke farget svarene.
I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende: Økte bilavgifter vil ha en negativ innvirkning på min husholdning sin økonomi:
Les også:
