14. juli 1789 nådde den franske revolusjonen et kritisk punkt, for på morgenen den dagen ble den tidligere festningen og daværende fengselet kjent som Bastillen stormet. Dette er regnet som en like viktig dato i den franske historien som det 17. mai er for Norge, den dagen i 1814 da grunnloven ble vedtatt.
En annen ting den franske revolusjonen bidro til var flagget, for borgerne som formet en slags nasjonalgarde kledde seg nemlig i rosetter med fargene blått, hvitt og rødt.
Siden er det franske flagget kjent som tricolore, et trefarget flagg i samme farger som rosettene til borgerne som hadde fått nok av det kongelige styret.
Opprinnelig var altså 14. juli ment å markere stormingen av Bastillen, men har nå blitt like viktig som 17. mai her i Norge. Og da må selvsagt Bugatti også markere dagen.
‒ Som et fransk merke med en stor andel franske ansatte ser vi på oss selv som en del av den franske identiteten, sier Bugatti-president Stephan Winkelmann, som selv er fra Tyskland.
‒ Molsheim står for teknisk perfeksjon og en eksepsjonell sans for kvalitet, men også for fransk savoir vivre (hvordan leve livet) ‒ en livsstil som tiltrakk og formet Ettore Bugatti og som gjenspeiles i bilene våre fram til i dag. Dette er hva produktene våre står for, og slik vil det også bli i framtiden.
I 1909 valgte Ettore Bugatti bevisst Molsheim i Alsace helt ved tyskegrensen som hjemmet til selskapet hans. Første bil som ble produsert der var Bugatti Type 13, og siden satset merket også tungt på motorsport.
Det resulterte naturlig nok også i sportsbiler, som for eksempel den legendariske Type 35. Mellom 1920 og 1935 feiret Bugatti utallige seire både med standardmodeller og andre varianter.
Samtidig utviklet Bugatti touringbiler som Type 30, Type 38, Type 44 og Type 49 ‒ eksepsjonell både på grunn av designet så vel som de 8-sylindrede motorene. Og han ga seg ikke med det.
I 1926 kom Bugatti opp med en kongelig limousin med en akselavstand på vanvittige 4,3 meter, mens den totale lengden var på mektige 6,4 meter. Denne ble døpt Type 41 Royale, og var intet mindre enn det lengste og mest luksuriøse kjøretøyet i verden.
Dette var nok et bevis på strategien til Bugatti, nemlig allsidige modeller egnet for forskjellige kjøresituasjoner og elegante, ofte spesialtilpassede karosserier. Resultatet var at bilene til Bugatti ble ansett som svært trendy.
Ettore Bugatti som hadde gitarspilling som hobby var svært så sulten på kunnskap, noe som gjorde at han tok flittige studieturer til Paris for å få inspirasjon. Og i motehovedstaden handlet det selvsagt mye om eleganse, noe han tok med seg da han laget bilene.
Bugatti designet i tillegg all slags motorer, tog, båter, fly og sterile kirurgiske instrumenter i tillegg til biler.
Ettore Bugatti, født i italienske Milano i 1881, døde 21. august 1947 i hjertet av Frankrike, nemlig Paris. Etter krigen kom aldri Bugatti seg skikkelig på beina, og tidlig på 1960-tallet forsvant bilmerket fra kartet.
Men entusiasmen for luksusmerket døde heldigvis ikke.
På 1960-tallet samlet brødrene Hans og Fritz Schlumpf et enormt antall klassiske biler, og deriblant mange hundre Bugatti-eksemplarer. De to var faktisk så bilgærne at de brukte hele formuen de og foreldre hadde bygd opp gjennom sine tekstilselskaper på veteranbiler, og selskapet gikk konkurs i 1977.
Det som dukket opp i boet var intet mindre enn verdens største bilsamling, inkludert den største Bugatti-kolleksjonen som finnes. Heldigvis overtok den franske stat den enorme samlingen.
For det førte til at det unike Musée National de l'Automobile ble åpnet i 1982, og på over 25.000 kvadratmeter viser «Cité de L'Automobile» som det offisielt heter i dag 400 av verdens sjeldneste og mest verdifulle biler.
Så er du i nærheten av Mulsanne bør du svinge innom dette, som også inkluderer rundt 100 Bugatti-modeller og to av de seks Type 41 Royale som noensinne ble laget.
På slutten av 1980-tallet blåste italienske Romano Artioli liv i merket igjen, om enn bare til 1995. Han rakk uansett å lage den berømte EB 110, den gang verdens desidert raskeste serieproduserte bil.
Deretter overtok Volkswagen-gruppen merket, og flyttet det tilbake til Molsheim og renoverte blant annet Château St. Jean og bygde en ultramoderne fabrikk ‒ nå kjent som Atelier.
Her ble Veyron 16.4, den første hypersportsbilen i moderne tid, til i 2005.
450 Veyroner ble håndprodusert fram til 2015, og fra 2016 begynte Bugatti å montere Chiron og siden modeller som Chiron Pur Sport, Chiron Super Sport, Divo, Centodieci og La Voiture Noire.
‒ Jeg ble raskt veldig glad i Bugatti. Historien, produktene, teamet, hele regionen, sier Winkelmann.
‒ Vi er stolte av å være et fransk merke og kan godt forstå hvorfor Ettore Bugatti opprinnelig ble tiltrukket av Alsace-regionen. 14. juli er noe helt spesielt for våre franske ansatte og for meg personlig, så det er grunnen til at vi i år feirer den med en eksepsjonell tricolore.
Tre Chiron Sport i blått, hvitt, rødt skal symboliserer den franske opprinnelsen, og ikke minst Bugattis haute couture (eksepsjonelle moteplagg) som de lager i bilindustrien.
Les også:
