Tidligere denne uka kunne vi lese om en nordmann som ble den første til å spille trompet på toppen av Mount Everest. Ja, ganske så snodig. Men nå er det en gang slik at stort alle de tingene man kan være først til å gjennomføre allerede er gjort, så da gjelder det å være kreativ.

For som vi husker var førstemann på toppen av Mount Everest sir
Edmund Hillary allerede tilbake i 1953.

Men tilbake på 1910-tallet var det mange muligheter til å
skrive historie, og på den tiden fant også avisene på ting som kunne skape
engasjement (f.eks. ble Tour de France startet av avis i 1903).

Den britiske avisen Daily Mail hadde sin egen nisje, for de
lovet nemlig premiepenger for diverse flyrekorder som de eventyrlystne kunne
prøve seg på.

I 1913 lovet de en dusør på hele 10.000 pund for den første
som klarte den transatlantiske flyturen på under 72 timer. I dagens verdi var
premien på utrolige 10 millioner kroner.

Men 1. verdenskrig brøt ut året etter, og stoppet eventuelle rekordforsøk.

Året etter krigen var over var det igjen på tide å pushe grenser, og to som husket premien til Daily Mail var John Alcock og Arthur Brown. I 1919 bestemte de seg for å gi det et skikkelig forsøk.

Alcock var pilot, og under 1. verdenskrig var han krigspilot
og fløy bombetokt. Han ble tatt til fange etter at flyet fikk motorstopp under
et tokt over Tyrkia.

Brown var opprinnelig ingeniør, og endte også opp i krigen.
Der var han til slutt stasjonært på et fly som også styrtet, denne gangen skutt
ned. I likhet med Alcock ble også Brown tatt til fange. Makan!

Etter krigen begynte Brown å studere navigasjon, noe som
ledet han til Alcock.

Under krigen hadde Alcock bestemt seg for å krysse Atlanteren,
og kontaktet selskapet Vickers som også drev med fly. De tente på ideen.

Deretter kontaktet en arbeidsledig Brown Vickers, og klarte
å overbevise dem om at hans navigeringskunnskaper var perfekt for en historisk langtur.

I juni 1919 var duoen klare til å ta fatt på ferden fra Newfoundland til Irland, og et modifisert Vickers Vimy bombefly skulle sørge for at de kom seg helberget over «dammen».

Men Muphy’s lov slo inn, og det som kunne gå galt gjorde
det. Vel, nesten alt.

Både radiokommunikasjonen og navigasjonsinstrumentene sviktet
nesten umiddelbart, noe som gjorde at duoen fløy helt i blinde om natta og
gjennom skyer ‒ faktisk av og til opp-ned!

Men til slutt kom de seg ut av skyene, takket være Browns
fantastiske navigasjonsevner hvor han navigerte etter stjernene, og de kunne
til slutt lande på den irske kysten innen fristen.

Stort sett det eneste som fungerte feilfritt var Rolls-Royce
Eagle VIII-motorene flyet var utstyrt med. De sørget for at duoen til slutt
holdt en til da ufattelig snittfart på 185 km/t.

Etter bragden, for dette var helt klart en slik, var selv
sir Winston Churchill (nesten) målløs.

‒ Jeg vet ikke hva vi skal beundre mest ‒ deres håp,
besluttsomhet, evner, vitenskap, flyet, Rolls-Royce-motorene ‒ eller flaksen.

Dette er altså ganske så eksakt 100 år siden, og bilsiden av
Rolls-Royce har ikke tenkt å la det passere i stillhet.

Bare sjekk denne videoen, hvor vi også får se duoen:

Rolls-Royce slår altså til med en ny spesialversjon av
Wraith som har fått navn etter den historiske flybragden, Eagle VIII.

Allerede på utsiden hyller RR duoen med en todelt lakk med fargene Gunmetal (en slags bronse) og Selby Grey, og en svart grill refererer til dekslene til Eagle VIII-motorene.

Men det er på innsiden at du virkelig skjønner at denne er
laget for å hedre flypionerne. Det kan du selv se av bildene litt lenger nede.

Klokken er som alltid av den eksklusive versjonen i en RR, og
denne tar tankene tilbake til da Brown navigerte flyet inn i historiebøkene.

Men det er ingenting i forhold til nattehimmelen og de mange
stjernene. Rolls-Royce har nemlig brodert himmelen akkurat slik den var i 1919
inn i bilen, og stjernene som Brown måtte navigere etter vises i rødt
fiberoptisk lys.

Dette må bare sees selv, så sjekk ut bildene litt lenger ned.

Dette er altså en såkalt Collection Car, og dermed sterkt begrenset. Faktisk setter RR en grense på bare 50 eksemplarer, og vi kommer neppe til å se en slik på ekte.

Da må vi altså nøye oss med bilder, og her er de:

Les også:

• Tre viktige ting en importert elbil kanskje mangler
• Tre viktige ting en importert elbil kanskje mangler
• Cupras første modell er en sterk SUV