De som følger litt med i bilhistorien vet at en av de aller
viktigste personene i den tidlige bilalderen var Ferdinand Porsche, geniale
Ferdinand Porsche. Han var født i 1875, og allerede som 18-åring viste han tegn
på sin genialitet. Da installerte han like godt et elektrisk lyssystem hjemme
hos sine foreldre.
Béla Egger i Wien, et selskap som utviklet produkter basert på denne nye
elektrisiteten som begynte å bre seg på 1870-tallet. Unge Porsche hadde åpenbart taket på dette, for i løpet av
fire år hadde han avansert fra en vanlig gulvarbeider til å bli leder av testavdelingen. Béla Egger hadde allerede i 1880 vist fram et elektrisk tog,
det andre noensinne i verden, så grunnleggeren av selskapet Porsche jobbet i
var opptatt av nye framkomstmidler. Etter at Porsche ble testleder satte selskapet i gang med å
utvikle, ja, du gjettet det, en elbil. I 1898 kunne de presentere en Porsche-designet bil kalt Egger-Lohner C.2 Phaeton, utstyrt med en åttekantet elmotor med tre/fem hestekrefter og en toppfart på 25 km/t. Porsche selv var så fornøyd med dette, at han presset P1 på en masse deler i bilen. Det står for «Porsches første».
og det var altså en elbil. Porsche syntes åpenbart at det var så spennende å lage denne
i samarbeid med Ludwig Lohner, at han året etter forlot Egger til fordel for Hofwagenfabrik
Ludwig Lohner & Co. Lohners grunn til å lage elbiler skal ha vært at luften ble så
ødelagt av de mange bensinmotorene som var i bruk. Javel! Porsche skuslet ikke bort tiden hos sin nye arbeidsgiver,
men utviklet raskt en hjul-elmotor, altså et hjul med en integrert elmotor rundt
navnet. Den første Lohner-Porsche Electromobile ble presentert under
Expo i Paris i 1900, og denne hadde to elmotorer ‒ en på hver av forhjulene, og
bydde på 2 ganger 2,5 hk. Toppfarten var ganske så grei den gang, nemlig 37
km/t. Men Porsche nøyde seg ikke bare med en elbil.
vi kjenner i dag, men Porsche brukte en forbrenningsmotor som drev en generator
som dermed kunne gi hjulnavnet elektrisk energi. I 1901 ble den produksjonsklare modellen døpt om til Lohner-Porsche
«Mixte». Porsche er jo synonymt med sportsbiler, og den godeste
Ferdinand førte an allerede på 1800-tallet. I 1899 ble det arrangert et 50 kilometers langt løp som en
del av Berlin Motor Show, og en Lohner-Porsche Electromobile tok likegodt 1.
plassen. Året etter designet Porsche den første firehjulsdrevne personbilen
for racingen, «La Toujours Contente». Det betyr løst oversatt alltid fornøyd,
og vi tipper førerne var nettopp det med sine totalt 14 hk på de fire hjulene. Nedjustert til tohjulsdrift klarte faktisk Porsche å bryte
fartsrekorden på Semmering med en annen elbil med en snittfart på 40,4 km/t, og
toppfarten bikket akkurat 60 km/t. Mixte, hybridbilen, viste også hva som bodde i den da en
slik vant Exelberg Rally i 1902. I 1905 nådde Porsche den elektriske toppen da en batteridrevet
Lohner-Porsche med 2 ganger 30 hk klarte å presse seg over 130 km/t. For det var en enkel grunn til at elbilene ikke kunne lykkes
den gang, og det var de gedigne batteripakkene. Til tross for at gatebilene langt fra var noen kraftpakker,
veide Lohner-Porsche godt over to tonn. Og legger vi til kort rekkevidde og en
manglende infrastruktur skjønner vi hvorfor de forsvant relativt raskt. Ferdinand Porsche fortsatte som kjent å lage biler også
etter dette, og han sto blant annet bak en som de fleste drar kjensel på ‒
Volkswagen Boble. Selskapet Porsche ble grunnlagt i 1931, men det var først
etter krigen at de fikk klar den aller første modellen ‒ Porsche 356. Bilprodusenten holdt seg deretter unna elektrifiserte biler
helt til 2010. Starten på en ny tidsalder markerte Cayenne S Hybrid i 2010,
og de fulgte opp med Panamera S Hybrid. I 2011 testet også Porsche tre helelektriske Boxster
E-modeller. Deretter ballet det på seg, og de kom med ladbare hybrider
av både Panamera, Cayenne og ikke minst superbilen 918 Spyder i 2013. Og det var bare så vidt at ikonet 911 slapp unna.
med legenden blant Porsche-modellene. Under Genève Motor Show i 2010 kunne de presentere en 911 GT3
R Hybrid, og de var dønn seriøse i forsøket. Porsche sendte den blant annet til Nürburgring for noen skikkelige
tester, og 997-versjonen av 911 var den første racerbilen som ble delvis
elektrifisert. Den deltok faktisk i flere løp før nye regler gjorde det for
vanskelig for bilen å komme innenfor reglementet, og til slutt droppet Porsche bilen. Hadde reglementet vært enklere kunne dermed gateversjonen av
911 blitt en av de første elektrifiserte bilene fra Porsche, men slik gikk det
altså ikke. Ringen blir nå sluttet med introduksjonen av Taycan, Porsche første elbil i den moderne tidsalderen.
å begynne med både som en Turbo og Turbo S. Den blir også en slags pioner i den nye elektriske alderen,
ettersom den brøyter vei for 800 volt-teknologien som Porsche har brukt i den
ultraraske 919 Hybrid. Dette gir store fordeler når det kommer til
ladehastigheten. Taycan-versjonene veier begge under to tonn, har en
rekkevidde på over 400 kilometer, lar seg lade på drøyt 20 minutter og når 100
km/t på rundt tre sekunder. Altså er de ganske så rake motsetninger til elbilen
Porsche lanserte for 121 år siden. Og det tipper vi at Ferdinand Porsche hadde vært ganske så fornøyd med. Les også:
