Franske Bugatti har en lang historie, og denne kan deles opp
i tre perioder. Den første startet da Ettore Bugatti etablerte merket tilbake
i 1909, men forsvant raskt etter at Ettore døde i 1947.
merket på andre halvdel av 1980-tallet, bare for å gå konkurs etter at usikre økonomiske
tider på 1990-tallet førte til at kundegrunnlaget forsvant. Volkswagen-gruppen hadde da på gang er diger motor med 18 sylindre,
men de hadde ikke noen bil som de kunne putte et slikt monster inn i. Det fant
de i Bugatti, kjent for sine digre motorer 60 år tidligere. Så dermed sikret de
seg merket i 1998. Den første modellen de kom med var Veyron i 2005, og Volkswagen hadde da nedgradert motoren til å kun ha 16 sylindre. Denne ble fulgt opp av Chiron i 2016, og nå har de endelig klar den tredje modellen. Denne er kalt Divo, og slik ser den ut: Det er par ting som ikke er så morsomt med Bugatti Divo, så
la oss bli ferdig med de med en gang. Den blir svært så eksklusiv, og Bugatti planlegger kun 40 eksemplarer.
Så selv om du har et lass med cash, så er det svært lite sannsynlig at du
klarer å få tak i en.
på 5 millioner euro. Altså må du ut med over 50 millioner kroner om du ønsker å
parkere denne i garasjen. Ok, det var det negative, for resten er bare moro. Bugatti startet med utviklingen av Divo i 2018, og fokuset
var på kjøreegenskapene. Kundene hadde nemlig sagt at de ville ha en bil som
slukte svingene både til frokost, lunsj og middag, og at toppfarten ikke var så
veldig viktig. Så de har gjort Divo 35 kilo lettere enn Chiron slik at den
kan akselererer kjappere i og gjennom svingene, og de har gitt den 90 kilo mer
marktrykk slik at sitter enda mer limt til asfalten. Og selv om toppfarten ikke er prioritert, er den selvsagt
svimlende den og ‒ 380 km/t. Da er for øvrig marktrykket på 456 kilo.
sylindre, noe annet ville vært som å banne i kirka. Denne gang byr W16-motoren som
er på 8-liter på formidable 1.500 hestekrefter og 1.600 Nm, noe som gjør at den
klarer sprinten 0-100 km/t på 2,4 sekunder. Bugatti Divo kommer også med tre kjøremoduser, «EB», «Motorway»
og «Handling», slik at den ikke kun funker til å ta svinger i hårreisende hastigheter. De har selvsagt tenkt aerodynamikken gjennom hele designfasen,
og ettersom Bugatti hører hjemme i Volkswagen-gruppen har den også alskens nye
teknologiske løsninger som gjør den til en toppmoderne bil. Navnet Divo er i god Bugatti-ånd hentet fra historiebøkene. Da italienske Romano Artioli endelig klarte å stable en Bugatti-modell på hjulene før han måtte kaste inn håndkleet i 1995, het denne EB110. Navnet hyllet Ettore Bugatti, og ble lansert akkurat 110 år etter at grunnleggeren ble født. Veyron fikk navnet etter Pierre Veyron, en Bugatti-fører som
blant annet vant Le Mans i 1939. Chiron er oppkalt etter Louis Chiron, en annen berømt
racerfører i mellomkrigsårene. Divo hedrer Albert Divo, en fransk pilot og racerfører. Han
vant blant annet det knalltøffe løpet Targa Florio to ganger med en Bugatti Type
35 i 1928 og 1929. For å vinne dette løpet på Sicilia måtte bilene sluke
svingene som om det var det siste måltidet, og det gjorde Type 35 til gangs. Bilen
gikk til topps i Targa Florio fem ganger. Den arven akter altså Bugatti å videreføre med Divo, den
tredje superbilen fra Bugattis nye tidsperiode. Her er flere bilder av den nye kongen av svingene, Bugatti Divo: Les også:
- En Mustang med 1.400 hk
- Toyota viser fram en ny bestselger
- 35 år siden Senna sto for tidenes gjennombrudd