I et forferdelig vær tok Ayrton Senna igjen alle utenom én bil med minst en runde, og sikret seg karrierens aller første formel 1-seier.
Vi skal ikke så mange tiår tilbake før formel 1 var en helt annen sport enn den vi kjenner i dag.
På 1980-tallet var det skikkelige cowboy-tilstander, og fire førere måtte bøte med livet bare det tiåret.
Det fantes ingen sikkerhetsbiler, det var ikke noe radioforbindelse mellom førerne og teamene, og det var ikke noen gule flagg som ba førerne roe ned ettersom det var fare på ferde.
Det var også så som så med sikkerheten rundt bilene, og her snakker vi om noen virkelige raketter på fire hjul. Ayrton Sennas Lotus 97T som han kjørte i 1985 hadde en diger V6-motor som huset godt over 800 hestekrefter, og da må vi huske at bilen selv kun veide 540 kilo.
Det var også få støttesystemer som hjalp føreren til å holde kontroll, så en liten feil kunne få fatale følger.
Det var en tid der førertalentet hadde større betydning enn i dag, hvor de lagene med de beste bilene også tar de fremste plasseringene.
Et av de største førertalentene som formel 1 har sett er utvilsomt Ayrton Senna, brasilianeren som var totalt fryktløs.
Og, trist nok, måtte Senna dø før formel 1 tok sikkerheten på alvor. Dette skjedde under San Marino Grand Prix i 1994, hvor den østerrikske ferskingen Roland Ratzenberger først mistet livet under lørdagens kvalifisering.
Før søndagens løp møtte Senna en annen stjerne, franske Alain Prost, og de to diskuterte muligheten rundt å gjenopprette førerorganisasjonen på grunn av den dårlige sikkerheten. Prost hadde lagt opp året før, og Senna var villig til å ta på seg lederrollen i dette viktige spørsmålet.
Da løpet startet søndag var det en bil som ikke kom seg av gårde, og ble truffet av en konkurrent. Et hjul og deler føk opp på hovedtribunen, og skadet åtte tilskuere.
Men det skulle bli verre.
En sikkerhetsbil, en sportslig versjon av familiebilen Opel Vectra, ledet feltet deretter rundt banen til runde 6. Det er i ettertid stilt spørsmål rundt farten sikkerhetsbilen holdt, ettersom dekkene til formel 1-biler trenger høy hastighet for å holde seg varme og dermed ha godt grep. Senna kjørte selv opp på siden av Vectaren, og ba førere om å sette opp farten.
Da feltet ble sluppet i gang på runde 6, satte Senna opp et voldsomt tempo i tet. Men på runde 7 mistet han kontrollen i en rask sving, og bilen føk rett inn i en mur. Senna, som hadde med seg et østerriksk flagg i bilen som han skulle hylle avdøde Ratzenberger med etter målgang, døde umiddelbart, og formel 1 mistet en av sine største stjerner noensinne.
En stjerne som begynte å skinne 21. april 1985, altså for 35 år siden.
Senna debuterte i formel 1 i 1984 for et lag kalt Toleman, og selv om det var svært mye problemer med bilen imponerte Senna stort de få gangene han kom seg til mål den sesongen.
Lotus så raskt talentet, og sikret seg føreren foran 1985-sesongen. Og gamblingen ga raskt resultater.
Sesongens første løp var på hjemmebane i Brasil, men der satte tekniske problemer en stopp for Senna. Det var for øvrig Prost som vant det løpet.
Men da sirkuset forflyttet seg til Europa og Portugal i løp 2 skinte en ny stjerne.
Den gang var det racerbanen i Estoril ikke så langt fra Lisboa som var formel 1-banen, og for en gang skyld skinte ikke sola på den portugisiske rivieraen.
Da løpet skulle kjøres 21. april var det et voldsomt regnvær.
‒ Ayrton hadde ikke testet bilen når det var vått ‒ dette var første gang han kjørte under de forholdene. Estoril var plassen han entret scenen, fordi folk satte seg opp og tenkte «hei, han har neste tatt igjen alle sammen», og vi visste at dette var noe ganske spesielt, sier Chris Dinnage, Sennas sjefsmekaniker den gang og i dag teamleder for Classic Team Lotus.
Og spesielt ble det.
Regn skiller altså klinten fra hveten når det kommer til førerferdigheter, og den regntunge helga i Estoril skilte Senna fra resten.
Senna hadde allerede under kvalifiseringen parkert feltet, og da løpet startet tok han føringen fulgt av en annen Lotus. Og det var det konkurrentene så av Senna, vel foruten da de ble tatt igjen med en eller flere runder.
De vanskelige forholdene førte til et mannefall, og sju av de 26 bilene spant av banen. En rekke andre førere fikk også problemer, men i tet hadde Senna stålkontroll på bilen.
Til slutt var det kun Ferrari-fører Michele Alboreto som ikke var tatt igjen med en runde, og italieneren endte rett over minuttet bak den suverene vinneren. En av konkurrentene ble faktisk tatt igjen seks ganger, og det uten å ha noen tekniske problemer.
Stjernen var tent, og skulle altså lyse i akkurat 10 år.
‒ Ayrton hadde det samme råe tempoet som alle andre, men han kjørte bare på 50 prosent av sin kapasitet, og dermed kunne han bruke de 50 andre prosentene til å få med seg hva som foregikk rundt seg. Hans evne til å konsentrere seg var uten sidestykke ‒ jeg har aldri møtt noen andre som ham, sier Dinnage.
Lotus og Dinnage har laget en podcast i forbindelse med seieren, og den kan du høre via Apple Podcasts, Spotify eller ShoutEngine.
Senna tok tre VM-titler og vant totalt 41 løp, og er ansett som en av de aller beste førerne som har vært formel 1.
Les også:
