Hva er bedre enn én Bugatti? Jo, tre Bugattier. Og helst en
fra hvert av de siste tiårene. Det finnes sikkert noen heldige jævler her på kloden som
sitter med en garasje som inneholder superbilsamlernes våte drøm, en Bugatti
EB110 Super Sport, en Bugatti Veyron 16.4. Super Sport og en Bugatti Chiron.
høyere makter for hvor heldige de faktisk er. De tre bilene er nemlig høydepunktene fra Bugattis siste tre
tiår, EB110 på 1990-tallet, Veyron på 2000-tallet og Chiron på 2010-tallet. Bugatti selv har selvsagt alle disse tre eksklusive bilene i
sin garasje, og siden også deres franske fabrikk i Molsheim er stengt grunnet
koronautbruddet har de hatt tid til å samle den hellige treenigheten til et
aldri så lite familietreff. Sjekk dette familiefotoet:
siste tiårene, og der er litt av en trio Bugatti samlet til et supertreff. La oss ta dem bil for bil.
Bugatti EB110 Super Sport
Her snakker vi rett og slett om verdens raskeste bil på 1990-tallet. Dette var babyen til Romano Artioli, og den ble satt sammenfor å hedre grunnlegger Ettore Bugatti. Ja, derav navnet EB, og 110 markerte at
det var 110 år siden Ettore ble født da bilen ble presentert 15. september 1991. Den bød på et banebrytende nytt bærende karosseri (monocoque)
som kun veide 125 kilo, og var den aller første serieproduserte bilen som var
laget av karbon. Andre materialer de brukte var aluminium og magnesium til felgene,
og selv boltene var laget av titan. Ja, har du hørt!
Sport fikk en 3.5-liters V12 midtplassert motor med fire turboer og et maks turtall
på 8.250 r/min. Turboene fungerte mellom 1.05 og 1.2 bar trykk for å redusere turbotregheten. Det ga noen formidable ytelser. EB110 gjorde unna sprinten 0-100 km/t på 3,26 sekunder, noe
som gjorde den til verdens raskeste på den tiden. Toppfarten var heller ikke
verst, nemlig 351 km/t. Superbilen holdt rekorden for raskest akselerasjon, raskeste
serieproduserte sportsbil, raskest bensinbil og av alle ting ‒ raskeste bil på
is! Innen 1995 hadde Bugatti kun produserte 96 eksemplarer av
EB110 GT, så vel som mindre enn 40 av den lettere og mer kraftfulle versjonen
EB110 Super Sport i tillegg til to offisielle racerbil-versjoner med 670 hk. I 1992 kostet en Super Sport 550 million lire (rundt et par millioner kroner), mens det ble solgt en slik under en auksjon i fjor som gikk for rett i overkant av 2 millioner euro for en 1994-modell.
Bugatti Veyron 16.4. Super Sport
I 2005 slo Bugatti til med Veyron 16.4, og nok en gang skrevde historie. De fulgte til dels oppskriften fra EB110 Super Sport, men
karbon-monocoque, firehjulstrekk og fire turboladere. Tidenes første hyperbil kunne by på over 1.000 hestekrefter
og en toppfart på som passerte drømmegrensen på 400 km/t med 7 km/t. Hjertet var en 8-liters W16 som hadde 1.001 hk og et
dreiemoment på 1.500 Nm, noe som gjorde at den kunne fyke opp i 100 km/t på
bare 2,5 sekunder. Men kreftene tok ikke slutt der, for 0-200 km/t gikk unna på
formidable 7,3 sekunder. Men dette var altså den første Veyron 16.4, for de har altså
en som også heter Veyron 16.4 Super Sport. Denne ble lansert i 2010, og nå hadde Bugatti overgått seg
selv med god margin. Super Sport-versjonen hadde nemlig en motor som ytet 1.200
hk, og toppfarten var nå økt til 415 km/t. Vel, den gikk faktisk enda fortere. For Veyron 16.4 Super Sport satte ny hastighetsrekord for
serieproduserte biler da den ble klokket inn til en toppfart på 431,072 km/t. Bugatti satte sammen 450 Veyron 16.4, og kun 48 av disse var
Super Sport ‒ selvsagt bygd for hånd på fabrikken i Molsheim fram til 2015. Som med EB110 er den et ettertraktet samlerobjekt, og prisene for Veyron har økt med 30- til 35 prosent i snitt ‒ og øker fortsatt!
Bugatti Chiron
Ah, Chiron, denne hyperbilen ut av en annen verden. Den kom i 2016, og nok en gang løftet Bugatti listen mer ennet hakk. Også denne hadde en W16 på 8-liter, men nå huset den 1.500 ville
hester og et dreiemoment på 1.600 Nm. Det ga den supersprintgener, og 0-100 km/t ble tilbakelagt
på 2,4 sekunder og 0-200 km/t på 6,1 sekunder. Heller ikke 0-300 km/t var en utfordring,
og dette ble unnagjort på 13,1 sekunder. Chiron var, og er, så vill at Bugatti faktisk måtte begrense
toppfarten til 420 km/t. Jepp. Også dette er en rekordbil. I 2019 ble Chiron den aller første serieproduserte bilen til
å bikke den magiske 300 mph-grensen. Chiron noterte seg for en mph-hastighet på
304,773, og dette betyr at den også var farlig nær en annen drømmegrense ‒ 500
km/t. 304,773 er nemlig utrolige 490,484 km/t. Det er planlagt 500 Chiron, og til nå er litt over
halvparten bygd og levert til noen heldiggriser. Prisen? 2,65 millioner euro ‒ før skatt og avgifter. Og det verste av alt er at det etter alle solemerker er en smart investering, som de to andre har vist seg å være. Les også:
- Hyperbiler med 3D-printede titan-deler
- Slik er en toppmoderne hyperbil
- Valhalla blir hybrid med en ny V6-motor
