Debattinnlegg av: Per Inge Oestmoen
NAF-rådgiver Nils Sødal er i
artikkelen sitert på følgende: - Gammel vane er vond å vende, men sakte, men sikkert vil bilene ta over mer og mer av kjøringen, avslutter NAF-rådgiveren.
Da er det grunn til å spørre: Handler dette om en «gammel vane» som vi helst bør forkaste? Hva med tilfredsstillelsen og gleden ved å kjøre bil? Hvorfor forsvarer ikke NAF denne gleden, som forutsetter førerkontroll?
Er det nødvendig å akseptere at automatikk og maskinlæring skal fortrenge vår bruk av våre evner og ferdigheter, og frata oss førerkontroll og kjøreglede? Et scenario med påbudt selvkjøringsteknologi innebærer at vi gjøres hjelpeløst avhengige av automatikken.
Spørsmålet om selvkjørende biler er «trygge» er helt og holdent uinteressant i den forbindelse.
For å bruke Norge som eksempel, så kjøres det når dette skrives i 2024 hele 45.000.000.000 ‒ 45 milliarder kilometer ‒ hvert år på norske veier.
Likevel omkom det i 2023 bare 115 personer relatert til veitrafikk dette året. Ifølge Folkehelseinstituttets statistikk døde 43.685 personer i Norge i 2023. Men altså bare 115 i veitrafikk, med en kjørelengde på 45 milliarder kilometer.
Mediene har med sine dramatiske reportasjer gitt oss et skjevt bilde av den faktiske risikoen, og vi gis et inntrykk av at trafikk og biler er noe forferdelig farlig. Men tallene påviser at trafikk og biler er lite farlig, og selv i kategorien voldsomme dødsfall utgjør trafikkulykkene et lite mindretall.
Det er som forventet at de som av ulike årsaker ønsker selvkjørende biler, fokuserer på «trygghet» som en problemstilling. Med en slik vinkling legges det imidlertid opp til at dersom selvkjøringsteknologien er «trygg», må den innføres og helst gjøres obligatorisk slik at vi forbys å kjøre våre egne biler. Men den vinklingen er dessverre ikke nøytral, men farget av en forventning om at bilene skal ta over kjøringen og gjøre oss til passive passasjerer i et transportmiddel uten ratt og pedaler ‒ som impliserer hva som kalles selvkjøringsnivå 5.
Privatbilen mister i realiteten sin berettigelse dersom den gjøres til et automatisert transportmiddel. Et kjøretøy som bare transporterer oss, gjør oss passive og fjerner våre medfødte og tillærte ferdigheter, og i en selvkjørende bil er vi fratatt både rommet for egenvurderinger og gleden ved å bruke oss selv aktivt i trafikken. Vil vi ha dette?
En uheldig kombinasjon av ukritiske teknologientusiaster, politiske bilmotstandere som misliker at vi kjører bil, samt fortjenestemotiverte teknologiselskaper og bilprodusenter, ønsker selvkjørende biler. Dersom vi vil beholde kjøregleden i framtiden er det derfor avgjørende at bilister både i Norge og andre land slåss mot, og slår tilbake, alle forsøk på å påtvinge oss selvkjøringsteknologi. De som følger med på dette temaet, vil ha observert at internasjonalt hever det seg røster for å forby førerkontrollerte biler. Begrunnelsen er typisk at «mennesker gjør feil i trafikken, og det er for farlig». Det henvises til «nullvisjoner» som krever at det ikke skal forekomme noen alvorlige ulykker eller død i veitrafikk.
Til alle tider vil det være slik at en krampaktig søken etter maksimal «trygghet» vil føre til at friheten blir minimal. Sluttresultatet blir da at både friheten og tryggheten tapes. For hvor «trygt» er det egentlig, hvis du fratas muligheten til å velge å utføre handlinger som kan medføre risiko? Det vil være situasjoner der du trenger å bryte fartsgrensen for å rekke noe eller komme vekk fra noe, og det vil være situasjoner der du må kjøre over et risikabelt underlag med XX prosent risiko for et uhell. Poenget er da ikke hvor ofte slike situasjoner oppstår. Poenget er at en førerkontrollert bil gir deg valget, du har et rom for egenvurdering.
Er målet for tilværelsen å fjerne alt som er eller kan medføre noen grad av fare eller risiko? Hva slags samfunn får vi i et scenario hvor målet om null uhell, null risiko, settes i høysetet med alle midler? Hva gjør det med oss, hva gjør det med livene våre? La oss slutte med lydig servilitet, og si kompromissløst nei til å la selvkjørende biler frata oss gleden ved å kjøre bil!
I en førerkontrollert bil er du en aktiv deltaker i trafikken med alle dine sanser og ferdigheter. Ja, frihet innebærer risiko. Slik vil det alltid være i alle sammenhenger. Du kan aldri få risikoen ned mot null uten at friheten samtidig forsvinner. Å kjøre bil er faktisk spennende og engasjerende, fordi vi bruker vår hjerne og våre sanser kontinuerlig for å følge med i trafikkbildet og kjøre med våre ferdigheter. Førerkontrollen og kjøregleden er en verdi som er verd å kjempe for, og forsvare nå og i framtiden.
Les også:
