Ingen vet sikkert hvor gammel bilradioen faktisk er, men det er en plass rundt 100 år. Her Opels aller første i en Admiral i 1938. (Fotos: Opel)
Da Opel fikk radio
I dag er infotainmentet i bilene like avanserte som datamaskiner, og kan strømme musikk trådløst fra mobilen. Vi har med andre ord kommet ganske så langt siden radioens barndom.
Visste du at en gang i tiden fikk man biler med platespillere? Om du vet hva en platespiller faktisk er, tenker du kanskje ‒ hmm, hvordan er det mulig.
For man skulle tro at armen og stiften til platespilleren ikke var gode venner med alle bevegelser som en bil medfører, og medføre en masse riper og en uspillbar plate etter bare noen få sekunder. Men nei, det var en løsning på den utfordringen.
-->
Platespillerne til bilene var designet mer som kassettspillerne, om du vet hva det er, da. Du matet altså en plate inn i et hull, akkurat som med en kassett, og deretter var det bare å digge løs.
I skrivende stund ligger det faktisk en platespiller for biler til salgs på Finn, så sjekk den gjerne ut her.
Langt mer kjent er bilradioene, disse humørsprederne. For med slike var det, og fortsatt er, mulig å høre på blues, rock, pop, hip-hop eller hva du måtte digge ‒ og en lang og slitsom biltur kan bli en liten musikkfest.
Faktisk er radioen så viktig at det også finnes en verdens radiodag. Jepp.
Det er ikke et bestemt tidspunkt som kan definere når radioen kom, men i 1895 klarte en italiener å sende morsesignaler på en trådløs måte ved bruk av radiobølger. Dette kan sees på som et radioapparat, så en slags start der.
Uansett, det har blitt arrangert verdens radiodag siden 2012, og det til minne om grunnleggelsen av FNs radio satt i drift 13. februar 1946. Så verdens radiodag er altså 13. februar.
Den samsvarer tilfeldigvis nesten med den aller første radiosendingen i Norge, for den ble gjennomført 12. februar i 1920. De første ordene som ble sendt var passende nok: «Hallo, hallo». Vi tipper at noen som hørte på svarte tilbake med et «hallo».
NRK startet med sine sendinger av den ordinære radioen i 1933, så i år er det 90 år siden vi fikk radiosendinger ‒ og den ble et fast samlingspunkt for familien helt fram til fjernsynet kom og ødela den idyllen på 1960-tallet.
Over i Tyskland ble den første radiostasjonen satt i drift i 1923, og nær sagt selvsagt, var også en Opel involvert i dette.
Tyske Adam Opel, født i 1837, var svært interessert i nye teknologier, og gründeren i ham våknet for alvor da han fikk se en symaskin under et opphold i Paris. Han startet å bygge sine egne i 1862, og det førte videre til sykler og til slutt bilene som merket er kjent for i dag.
Men det fikk dessverre aldri Adam Opel selv oppleve, for han døde i 1895. Enken Sophie og parets to eldste sønner bestemte seg sammen med en partner å starte med biler i 1896.
Barnebarnet til Opels grunnlegger, Fritz von Opel, var en radiopioner som også var involvert i etableringen av «Südwestdeutscher Rundfunkdienst» ‒ Tysklands første radio i 1923.
Lenge før det hadde en av de virkelige pionerne innen tidlig elektronikk, amerikanske Lee de Forest, vist at det var mulig å montere en radio i en bil. Det skjedde allerede i 1904. Men teknologien var fortsatt ikke moden for en vanlig bilradio.
Det er litt uklart når de første faktisk kom, men det skal ha vært på omtrent den samme tiden som Tyskland fikk sine radiosendinger. Det skjedde selvsagt i billandet USA.
Opel hadde klar sin første radio ganske tidlig, for allerede i 1938. Modellen som tok det steget var selvsagt Opels admiral i bilflåten ‒ altså bilen Admiral.
Opprinnelige ble radioen montert under dashbordet nær gulvet, men bare ett år senere, med introduksjonen av Kapitän, tilbød Opel en Blaupunkt-radio integrert i dashbordet.
Jasså, du har lyst å se hvordan den se ut? Ok, v i er selvsagt ikke vonde å be, så her har du den:
Lyden kom ikke lenger fra fotbrønnen, men fra midten av bilen, slik at alle kunne kose seg med megahiten «Over the Rainbow» av Judy Garland fra filmen «Trollmannen fra Oz».
Etter 2. verdenskrig og de påfølgende årene fikk videreutviklingen av bilradioer ‒ og ikke minst signalmottak av disse ‒ fart.
VHF, Very High Frequency, ble introdusert i Europa i 1949. Radioer i Opel-modeller hadde denne banebrytende mottakeren allerede i første halvdel av 1950-tallet. Det følger merkets slagord om å alltid gjøre innovasjoner tilgjengelig for alle.
Så deretter på slutten av 1960-tallet kunne Opel-bilene også lokke med stereomottak. På midten av 1970-tallet lanserte bilprodusenten til og med sitt eget utvalg av Opel-radioer i standard-, komfort- og luksusversjoner – sistnevnte med kassettspiller.
Fra og med 1971 var det også mulig å få en ny vindusantenne som ekstrautstyr, først i toppmodellene Admiral og Diplomat. Ifølge Opel var mottakeren «lik, i mange tilfeller til og med overlegen, den for konvensjonelle stangantennen».
Frontruten fungerte som et antennefeste, mens selve antennen løp i en knapt merkbar ringform i en omkrets. Dette gjorde at eierne ikke lenger trengte å bekymre seg for skader på den mer utsatte stangantennen.
I 1977 fikk alle Opel-radioer trafikkinformasjon – en teknologisk innovasjon som gjorde kjøringen mye mer avslappet og tidsbesparende. Dette gjorde at førerens oppmerksomhet ble trukket direkte til kunngjøringene på radioen, selv om når han eller henne lyttet til kassetter.
Radiomottaket forbedret seg ytterligere i det følgende tiåret.
I 1981 lanserte Opel sin første bilradio med automatisk volumkontroll, og i 1988 ble RDS (Radio Data System) introdusert. Dette gjorde det mulig for bilradioer å vise tilleggsinformasjon om gjeldende program eller trafikkrapporter.
Mens sjåfører tidligere hadde vært avhengig av trykte veikart og trafikkmeldinger på radio for å planlegge reisen, var Opel i 1995 den første bilprodusenten som presenterte en mellomklassemodell med et fullt integrert navigasjonssystem.
Det skjedde i en modell som mange nok har gode minner om, Opel Vectra. «Car Information and Navigation System (CARIN)», utviklet av Philips, ga passasjerene visuell og akustisk ruteinformasjon.
Kartmaterialet ble lagret på CD, mens posisjonen til kjøretøyet ble bestemt av et samspill av teknologier som GPS, satellittsignalmottak og ABS-sensorer på hjulene. Med 2. generasjon «Carin 440» i Opel Astra kom navigasjonen inn i kompaktklassen i 1998.
Samtidig jobbet utviklerne med å kontinuerlig forbedre lydkvaliteten.
Takket være Digital Audio Broadcasting (DAB) har støy og lignende forstyrrelser blitt en saga blott. Digitalt radiomottak muliggjør krystallklar lytting og åpner for et større antall programmer, og er nå standard i alle Opel personbiler så vel som i de fleste nyttekjøretøyer.
Men vi er fortsatt ikke i nåtiden.
For i 2012 begynte internettets tidsalder i Opel. Merket introduserte det nye IntelliLink infotainmentsystemet i sin Opel Adam, og ble dermed en pioner innen småbilsegmentet.
IntelliLink integrerte Apple iOS og Android smarttelefonfunksjoner, og denne teknologien høstet også flere tyske priser.
I 2014 presenterte Apple og Google henholdsvis Apple CarPlay og Android Auto for første gang, og året etter presenterte Opel 2. generasjon IntelliLink – nå kompatibel med Android Auto og Apple CarPlay.
Da er vi i nåtiden.
Dagens Opel-modeller har multimediesystemer utstyrt med digitalt DAB+-mottak. Det åpner for håndfrie telefonsamtaler, betjening via berøringsskjerm eller talekommando samt trådløs smarttelefonintegrasjon.
Alt dette takket være den gode, gamle radioen, som altså banet vei for den musikken vi nå hører i bilen.
Og siden vinylskivene har fått sin renessanse de siste årene gjør kanskje platespilleren i bilen comeback? Det hadde vært noe!
Les også:
