En «game changer» i bilindustrien som du ikke har hørt om? Ja, de finnes, til og med en fra selveste Volkswagen. Den het K70, og er viktigere enn man kan tro.
‒ Den var noe veldig spesielt, sier 79 år gamle Karl-Günter Queißer om bilen du mest sannsynlig ikke har hørt om.
På 1960-tallet nøt Volkswagen gode dager. De hadde nemlig truffet blink med en liten, rund og rar bil som rett og slett het Boble, og ambisjonene vokste i takt med salgstallene.
-->
Volkswagen hadde også den gang verden gikk mot 70-tallet en del modeller kundene kunne velge mellom, mer eksakt sju ganske forskjellige modeller.
Det var selvsagt Type 1, bedre kjent som Bobla, erkebilen som kom allerede i 1938.
De hadde også Type 2, hippi-vognen som etter hvert ble kjent som Transporter og som kom på markedet i 1950.
Der var også en Type 3, en litt større fastback sedan introdusert i 1963, og Type 4, en enda litt større bil som også kom som stasjonsvogn. Denne kom i 1961.
Vi kan selvsagt ikke glemme Buggy, denne snodige strandbilen som ble en kulthelt sammen med Bulli, et annen navn for Type 2, og Bobla ‒ de tre legendariske B’ene der altså.
En annen veldig flott bil Volkswagen hadde var Karmann Ghia, en mer sportslig 2+2 introdusert i 1955 som coupé og i 1957 som kabriolet.
Og når vi er inne på sportsbiler, så hadde faktisk Volkswagen også sin egen Porsche-versjon. Jepp. Porsche 914 kom også som Volkswagen-Porsche 914, og ble produsert mellom 1969 og 1975.
Det var det Volkswagen kunne by på av vanlige biler på slutten av 60-tallet, men de hadde selvsagt også planer for nye biler for det kommende tiåret.
De var spesielt på jakt etter en ny bil som kunne erstatte Type 4, familiebilen, og hvorfor ikke bare gjøre det enkelt og kjøpe seg en slik?
NSU var et virkelig historisk merke, for dette var en tysk produsent som hadde røtter helt tilbake til 1873. På 1950-tallet var faktisk NSU verdens største produsent av motorsykler, men de bygde også biler. Og i 1969 hadde de en veldig lovende en på gang.
Volkswagen hadde fått nyss i at NSU slet økonomisk, og for NSU var ikke timingen rundt dette helt optimalt ‒ for å si det forsiktig.
De hadde nemlig utviklet en ny modell kalt K70 som skulle vises under Genève Motor Show i 1969, men allerede før den planlagte premieren hadde sjefene en viss bekymring over at den var for lik nylig lanserte Audi 100 i både størrelse og pris. Audi var da en del av Auto Union, et selskap Volkswagen kjøpte av Daimler Benz i 1964.
Uansett hva som skjedde i kulissene ble bilen aldri vist under den store bilutstillingen, for NSU trakk den kvelden før med beskjed om at det aldri kom en NSU K70.
Grunnen var selvsagt at Volkswagen var på jakt, som kulminerte med at NSU ble kjøpt opp og ble en del av Auto Union. Det er dette selskapet som i dag heter Audi AG, så NSU lever videre i det tyske premiummerket.
Og NSU fikk helt rett i at det aldri kom en modell på markedet som het NSU K70. Den skulle ende opp som Volkswagen K70.
Noe av det første Volkswagen gjorde var selvsagt å fjerne materiell som knyttet K70 til NSU, og deretter flyttet de utviklingen og til slutt produksjonen over til sin fabrikk i Salzgitter.
K70 var designet av Claus Luthe, en av de alle største profilene på den tiden, og hans signatur skulle senere komme i modeller du garantert har hørt om ‒ Golf og Polo.
K70 hadde altså et svært så godt utgangspunkt, men Volkswagen tok også noen grep.
De viktigste var at de byttet ut den luftavkjølte firesylindret med en vannavkjølt en, og byttet plasseringen fra bak til foran. Og det førte til at modellnavnet ikke lenger var «riktig», for K70 gikk fra 70 til 75 hk.
Monteringen foran gjorde den også til en forhjulsdrevet bil, mens designet og stylingen allerede var moderne. Dermed pushet K70 Volkswagen inn i en ny æra, og la grunnlaget for modeller som Golf og Passat noen år senere.
Det var også uavhengig fjæring, forsterket passasjerkabin og andre moderne sikkerhetsløsninger, som for eksempel at tanken bak var ekstra beskyttet og at det var klargjort for setebelter for alle.
En av grunnen til at Luthe var en av de aller mest innflytelsesrike i den europeiske bilindustrien etter krigen var at han tenkte smart, og K70 var på et område 50 år forut sin tid. Dagens elbiler blir designet for å utnytte den innvendige plassen maksimalt ved å plassere forhjulene og bakhjulene lengst mulig fra hverandre, og akkurat det tenkte også Luthe på.
Så K70 dro ut akselavstanden, og åpnet for enda bedre plassutnyttelse på innsiden.
Det generelle designet var rent og pent, og linjene holder seg fortsatt den dag i dag.
Volkswagen var da også svært stolt da de kunne presentere sin nye modell i august 1970.
«Elsk VW K70 ‒ for den starter en ny æra», lød det da også i annonsene.
Og pressemateriellet fulgte opp:
«En ny Volkswagen, forskjellig fra alt annet som er laget til nå ‒ VW K70».
En som husker K70 godt er 79 år gamle Karl-Günter Queißer. I 1970 jobbet han som lakkerer på den nye Salzgitter-fabrikken til Volkswagen.
‒ Det var en spesiell tid, minnes han.
Queißer ble solgt da han så den firedørs bilen med sensasjonell god innvendig plass og stort bagasjerom, og det å gå fra en Boble til en K70 i 1971 var selvsagt et kvantesprang av de sjeldne.
Etter å ha kjørt tre K70, gikk han over til Golf.
‒ Ting forandrer seg, slår han fast.
I dag kjører han en K70 LS og en Golf 8, og kan stolt fortelle at han faktisk har eid alle åtte generasjonene av Golfen.
Og da gir den neste bilen seg selv, elbilen ID.3.
Den tar Volkswagen inn i en ny æra, akkurat som «ukjente» K70 gjorde for 50 år siden.
Her er den spreke pensjonisten sammen med den viktige bilen de færreste her hjemme har hørt om, hans egen Volkswagen K70 LS:
Les også:
