Vinteren nærmer seg med stormskritt, og den vi komme som en
overraskelse ‒ spesielt på noen av de utenlandske vogntogførerne. For også sist vinter var preget av flere stygge trafikkulykker
som involvert utenlandske vogntog, og det ble til slutt så ille at Norges
Lastebileier-Forbund (NLF) gikk ut og krevde endringer.
ikke var skodd for norske vinterforhold, ettersom kravet kun er dekk merket med
«M+S». Dette står for «Mud and Snow», og slike dekk er ikke
spesielt godt egnet for glatte norske vinterveier. NLF krevde at minimumskravet ble dekk med det såkalte «alpemerket»,
et symbol som står «Three Peak Mountain Snowflake» og kjent under forkortelsen
3PMSF. Dette er en standard som er regulert gjennom EU-lovgivning,
og inneholder strenge krav til friksjon og ytelser ved kaldt vær. Nå er de hørt, og kravet blir nå dekk med alpesymbolet på drivende og styrende akslinger.
Derfor innfører vi nå strengere krav til vinterdekk for tunge kjøretøy, samt økte
gebyrsatser for brudd på kravene for vinterutrustning, sier samferdselsminister
Jon Georg Dale.
med 20 millioner kroner, slik at vi får enda flere kontroller i vinterperioden.
Dette er viktige tiltak i arbeidet for å øke tryggheten og framkommeligheten på
norske vinterveier. ‒ Farlige vogntog skal bort fra norske vinterveier, understreker Dale.
rekke ulykker. Bare noen uker før ble en 22-åring alvorlig skadd etter at bilen
ble truffet av et løpsk vogntog som ikke var skodd for norske vinterforhold. ‒ Vi sa ifra allerede i 2015 da reglene for dekk ble endret, og vi har gjentatt budskapet ustanselig siden den gang: Det holder ikke å bare kreve M+S-merking av dekk på tunge kjøretøy som ferdes i Norge, påpekte NLF-direktør Geir A. Mo den gang.
akslinger i perioden 15. november til 31. mars. Det tillates vinterdekk av forskjellige
definisjoner, men hovedregelen er at dekket skal være «særskilt utviklet for
bruk på vinterføre». Akkurat det er problematisk, har det vist seg. For det finnes ingen sikre metoder å sjekke om dekkene er
særskilt utviklet for vinterbruk, eller om det i praksis bare er et sommerdekk
som har blitt stemplet med et såkalt «M+S»-merke. Dale var også bekymret etter alle ulykkene forrige vinter,
og meldte at dekk-kravene ville bli skjerpet. Det skjer altså nå. Både Tyskland og Sverige har innført krav om dekk med
alpesymbolet, men har også åpnet for en overgangsperiode fram til 2024. I Norge blir denne kun på ett år. – Vi ønsket en skjerping etter samme mønster som i Tyskland
og Sverige, men av hensyn til trafikksikkerheten var det viktig for regjeringen
å gå et steg lenger. Vi blir først i verden når kravene innføres med virkning
allerede fra 15. november 2020, sier Dale. Bøtesatsene for brudd på dekk- og kjetting-utrustningen øker også, og her vil sjåførene få et gebyr for hvert lovbrudd de har begått. – Vi vil sikre at gebyrsatsene har en forebyggende effekt. Reaksjonene
ved brudd må få reelle konsekvenser for de som ikke følger kravene. Slik det
har vært fram til nå har man blant annet bare fått ett gebyr selv om man
mangler fem kjettinger. Nå får man fem, sier Dale. Det blir også flere grensekontroller av de tunge
kjøretøyene, slik at man får luket bort noen av de farlige vogntogene før de
kommer inn i den norske trafikken. Denne innsatsen skjerpet man også etter flere ulykker sist vinter,
og hvor stort problemet er visste blant annet resultatene fra kontrollpost i
Finnmark. På den fikk nemlig 14 av 17 kontrollerte vogntog kjøreforbud. Altså var det kun tre som holdt seg innenfor regelverket, så la oss virkelig håpe at det bedrer seg denne vinteren. Les også:
