Da Skoda 1101 rullet av produksjonslinjen for første gang i Mladá Boleslav 6. mai 1946 var det med store forventinger, for bilmerket hadde nemlig vært den største tsjekkiske bilprodusenten og eksportøren allerede i 10 år. Og, blant annet takket være 1101, kjent som «Tudor» ‒ har de også vært det siden.
Tudor var oppfølgeren til de suksessfulle modellene Popular og Rapid, men den skilte seg ganske så mye fra disse ‒ og det med mer enn kun et moderne design.
-->
Den nye modellen, faktisk utviklet i all hemmelighet under 2. verdenskrig, var blant annet langt mer trafikksikker. For Skoda hadde nemlig utstyrt den med hydrauliske bremser og hydrauliske støtdempere foran, noe som selvsagt også løftet komforten opp til et nytt nivå.
I tillegg var det merkbart mindre støy i kupeen, blant annet grunnet bruk av naturlige isolasjonsmaterialer og ullbelegg.
De største fysiske endringene var en helt ny type ramme og et nytt fjæringssystem.
Bilens langt mer moderne design var basert på en stiv og relativt lett sentral rørramme med uavhengig fjæring. En kraftigere 4-sylindret bensinmotor med et slagvolum på 1.089 cm3 var hjertet, og denne vridde ut 32 hk ved 4600 r/min.
Som standard kom Tudor som en 2-dørs med fire seter, og de ytre målene var 4.050 x 1.500 x 1.520 mm og den totale vekten var på lave 940 kg.
Alt dette gjorde at toppfarten var ganske så habil tilbake i 1946, hele 100 km/t. Og enda mer imponerende, drivstofforbruket var på pene 0,8 liter på mila.
Og som vi skrev i tittelen, dette var faktisk en liten forløper til dagens SUV-modeller.
For Tudor kunne skilte med en bakkeklaring på hele 200 mm, og sammen med det robuste chassiset var dette faktisk en bil som også kunne håndtere litt mer røft terreng, akkurat som dagens SUV-modeller også bør klare.
Alle grepene gjorde at den nye modellen fra Mladá Boleslav ikke bare ble en bil for de i hjemlandet, men en ekte globetrotter som fant veien både til det amerikanske, afrikanske og asiatiske markedet.
Skoda var smart nok til å dekke flere behov, så Tudor kom i flere varianter. Det var en 4-dørs sedan, som åpnet for en enklere tilgang til baksetene, det var en Tudor Convertible med et sammenleggbart tak og dører med faste rammer, og til slutt var det en litt mer elegant roadster-versjon.
For mer praktiske behov kunne Tudor også bestilles som varebil eller stasjonsvogn, og sistnevnte bød på et 1.490 mm langt og 980-1.380 mm bredt lasterom med baksetet lagt ned.
Kundene kastet seg nesten umiddelbart over den første modellen til Skoda i den «nye» tiden.
Hjemme i det tsjekkoslovakiske markedet var prisen 67.700 lokale kroner, og da fikk du ikke med dekkene. Nope.
Etterkrigsårene bød på en masse utfordringer, og deriblant mangelen på gummi. Så skulle du ha deg en Tudor, måtte du pent finne noen dekk selv.
Og det var heller ikke så enkelt å faktisk få kjøpe en bil. Kundene måtte rett og slett vise fram et spesielt rasjoneringskort som ga dem rett til å kjøpe en ny bil.
Skoda satte sluttstrek for Tudoren i mars 1952, og spesielt nok fire måneder etter at de hadde stoppet produksjonen av den mer moderniserte 1102-modellen som kom i 1948.
Skoda 1102, selvsagt også kalt «Tudor», hadde modifiserte støtfangere og en noe tydeligere radiatorgrill, mens de foran fikk mer plass da girstaken ble flyttet til rattstammen.
Totalt ble det satt sammen 66.904 eksemplarer av den sivile utgaven av Tudor mellom 1946 og 1952, og hele 65 prosent av samtlige Skoda 1101 og 1102 forsvant til utenlandske kunder.
I 1951 viser Skoda-historikken at den minst ble eksportert til 76 land, og de viktigste inkluderte Polen, Nederland, Belgia og Tyskland samt fjernere land som Australia, Brasil, India, den sørafrikanske unionen og Canada.
Det ble også laget militære utgaver, og det var ikke kun sikkerhetsstyrkene i Tsjekkoslovakia som stolte på bilene kalt Skoda 1101 VO og 1101 P ‒ over 4.000 eksemplarer av disse ble levert over hele verden.
75-åringen hadde også suksess i motorsporten.
Skoda 1101/1102 kunne feire mange gode resultater på racerbanen, blant annet seier på 24-timersløpet i Spa i 1948 og klasseseier i Le Mans i 1950, samt en rekke rallyseire.
Til å begynne med, som på Spa-banen i Belgia, klarte Tudor en snitthastighet på 82 km/t i løpet. Men i 1949 kom Skoda Sport med et karosseri av aluminium og en forkortet akselavstand som tok over for de nær standardutgavene som var brukt til da. Disse kunne skilte med hastigheter på opptil 140 km/t. Under Le Mans-seieren i 1950 hadde bilen 42 hk ved 5.200 r/min.
Neste steg var en Skoda Supersport kledd i aluminium og med avtakbare vinger, og denne ble laget i tre versjoner i 1950. Nå var det et kvantesprang i antall krefter, for denne hadde 120 hk og klarte 170 km/t. Litt senere kom det også en motor som drev racerbilen opp til solide 200 km/t.
Selv om dette var rene racerbiler, kom mange av komponentene fra de serieproduserte 1101 og 1102, som for eksempel clutchen og girkassen.
De suksessfulle Tudor-bilene ble fulgt opp av «Sedan», som Skoda 1200/1201-modellene ble kalt, og tre år senere kom «Spartaks» (S 440/445).
De siste bilene med sentrale rørrammer var den populære duoen Octavia og Felicia, hvor produksjonen stoppet rett før jul i 1971.
Og Skodas første «ekte» SUV?
Vel det var en veldig morsom spesialversjon som het Trekka basert på datidens Octavia, for vi snakker om 1966 her. Det ble faktisk laget nærmere 3.000 Trekka fram til 1972, og det skjedde i New Zealand. Derfor fant de veien til naboland som Australia, Fiji, Samoa og til og med Vietnam, som jo alle har litt terreng å ta av.
Den første SUV-modellen til Skoda i nyere tid var Yeti som kom i 2009, mens dagens SUV-satsing ble startet av Kodiaq i 2016.
Her har du den gamle og den nye, og ja, det er litt forskjell på de to bilene…
Les også:
