Om vi skulle ha kåret historiens største plakatbiler, ville Lamborghini Countach garantert vært på pallen. Det er nå akkurat 50 år siden den ble vist fram for aller første gang.
Det har vært noen fantastiske superbiler opp gjennom årene, men det er bare en håndfull som virkelig har skilt seg ut fra den store mengden.
Fire slike er utvilsomt Lancia Stratos, BMW M1, Ferrari Testarossa og selvsagt ikonet sjøl, Porsche 911.
-->
Plakater av disse bilene har hengt på mange gutte- og jenterom opp gjennom årene, men det spørs om denne flotte kvartetten når opp mot den virkelige plakatlegenden ‒ Lamborghini Countach. Denne superbilen som virkelig tok pusten av alle og enhver med sine spinnville linjer.
Lamborghini etablert seg som en gigant med sportsbilen Miura, bilen som er regnet som «far» til superbilene som fulgte. For i tillegg til et forførende design gikk Lamborghini nemlig for en midtmotor og bakhjulstrekk, en oppskrift som superbilene senere skulle følge.
Miura kom i 1966, og Lamborghini satte sluttstrek for bilen i 1973. Og det var nok ikke en vanskelig avgjørelse, for de hadde noe enda mer imponerende på gang. Etterfølgeren hadde allerede satt fullstendig fyr på Genève Motor Show da den ble vist fram i mars 1971.
Ideen til Lamborghini var å slå to fluer i et smekk under den viktige bilutstillingen, og fant ut at de ville stille ut en prototype de langt fra var klar med sammen med en ny utgave av Miura.
For etter å ha perfeksjonert Miura i fem år, kunne den rasende oksen presentere den ultimate versjonen ‒ Miura SV.
Og med en ny superbil ved siden av denne ble det nesten for mye for de besøkende.
Ferruccio Lamborghini var besatt av å sette erkerivalen Ferrari på plass, og hadde gitt streng beskjed til utviklingsavdelingen at de måtte komme opp med ikke kun noe nytt, men en skikkelig framtidsvisjon. Skulle han feie Ferrari ut av banen, skulle han gjøre det skikkelig.
Framtidsvisjonen hadde fått navnet Countach LP 500, og var en sensasjon. En knallgul prototype ble vist fram 11. mars, og det gikk som det måtte. Besøkende forlangte at Lamborghini satte i gang produksjonen umiddelbart, mens bilmagasinene skrev side opp og side ned om denne oppsiktsvekkende Lamborghinien i flere måneder etter.
Countach-prosjektet, internt kjent under kodenummer LP112 hvor LP indikerer den bakre langsgående posisjonen (longitudinale posteriore) til den 12-sylindrede motoren, skulle opprettholde Lamborghinis image som et ledende merke gjennom både stil og teknologi som arvtaker til Miura.
Mannen bak mesterverket, for det var Countach virkelig, var ingeniør Paolo Stanzani. Han hadde vært hos Lamborghini siden 1963, og ble utnevnt til både daglig leder og teknisk direktør ansvarlig for den mekaniske delen av Countach i 1968.
Men han var altså en ingeniør, og de vakre, rene og futuristiske linjene til Countach ble laget av Marcello Gandini, designdirektør i Carrozzeria Bertone.
Gandini var også den som besluttet at bilen skulle utstyre med saksedører, som siden har preget produksjonen av Lamborghinis 12-sylindrede modeller.
LP 500 var dog en ganske annen bil enn den Countachen som gikk inn i produksjon i 1974. Den hadde en plattformramme i stedet for en rørformet en, den var utstyrt med en helt unik 12-sylindret 4.971cc motor, luftinntakene til motorene hadde en slags hai-design og på innsiden var det sofistikerte elektroniske instrumenter.
Det spesielle navnet på bilen har også en morsom opprinnelse. Da Lamborghini nærmet seg slutten av monteringen var det uro blant de ansatte, så de bestemte seg for å gjemme bort bilen slik at den ikke skulle bli skadelidende. Den ble plassert i et skur for landbruksmaskiner på en gård i Piemonte-regionen, bare for å bli oppdaget av en bonde.
Da han så sportsbilen utbrøt han forundret og entusiastisk «Countach!», et uttrykk på piedmontesisk dialekt som uttrykker stor forundring.
Kanskje ikke så rart, for hvem hadde ikke blitt overrasket av denne:
Piemonte-fødte Gandini fikk høre om episoden, og mente at dette ordet var perfekt for bilen. Han overbeviste dretter Nuccio Bertone, Ferruccio Lamborghini og kollega Paolo Stanzani, så slik fikk bilen sitt spesielle navn.
Etter LP 500s suksess i Genève, tok Lamborghinis testfører Bob Wallace bilen, da utstyrt med en mer pålitelig 4-liters motor, ut på alle mulige veitester.
Dessverre endte denne prototypen sine dager i begynnelsen av 1974. Lamborghini trengte å gjennomføre kollisjonstester for å få modellen godkjent, og deretter ble den rett og slett skrotet.
Men det brøytet altså vei for produksjonsversjonen, og fra 1974 til 1990 ble det produsert 1.999 eksemplarer av bilen i fem forskjellige versjoner ‒ som i tillegg til å havne på plakater ble brukt i dusinvis av filmer.
Bilen reddet utvilsomt Lamborghini ut av en vanskelig periode, og både Countach og merket er nå ekte bil-legender.
Les også:
