Bilens moderne historie starter i 1886, og det tok ikke lang
tid før det var nok automobiler til at de også kunne konkurrere med hverandre.

Det hele startet med Paris–Rouen tilbake i 1894, men dette var en konkurranse (concours) og ikke et billøp. Ja, det er visst en forskjell på dette.

Men i juni det påfølgende året var det uansett klar for et skikkelig billøp, og det var ikke småtterier som ventet deltakerne.

Løpet skulle kjøres Paris–Bordeaux–Paris, en formidabel
strekning på 1.178 kilometer. Og det tok da også den raskeste over to døgn til
å fullføre løpet.

30 eventyrlystne meldte seg på, og det var litt av et mangfold
på startstreken. Det var 19 bensinbiler, ni dampbiler og to elbiler, og ni av
disse fikk registrert sluttid.

Den aller raskeste var Émile Levassor, en ekte bilbygger. Dette gjorde han deriblant sammen med René Panhard, og bilene utstyrt med motor fra Daimler het like godt Panhard & Levassor

Levassor er svært berømt i Frankrike, og var en av de
viktigste personene bak den franske bilindustrien. Han deltok blant annet sammen
med Daimler og Peugeot på et møte i 1890 hvor de bestemte seg for å droppe dampdrivverk,
og heller gå for bensin.

Levassor gjennomførte løpet på 48 timer og 48 minutter, og
var soleklart raskest. Med et snitt på 24,5 kilometer banket han den nestraskeste,
Louis Rigoulot i en Peugeot, med nesten fem timer.

Og det var litt av en prestasjon.

For han ankom Bordeaux mange timer før første bil var ventet inn, og mannen som skulle overta rattet sov godt på et hotell ‒ i hvilket visste ingen.

Så Levassor drakk like godt litt champagne, spiste litt mat, gikk seg en tur, og satte kurs for Paris igjen.

Han var altså utilnærmelig, men seieren fikk han ikke.

For av en uviss grunn hadde arrangøren bestemt at dette var
et løp for biler med fire seter, og begge de to raskeste kjørte biler med to
seter. Dermed måtte de tildeles en trøstepremie, mens Paul Koechlin i en
Peugeot ble utropt som vinner. Han var dog 11 timer bak Levassor. Ja, 11 timer.

Dette førte selvsagt til et ramaskrik, og klok av skade var
det den raskeste bilen som vant under 1896-utgaven av løpet.

Men man må følge reglene, så Peugeot kan dermed skryte av å
ha vunnet det aller første billøpet i historien.

Bilen som sørget for det var en Type 7 Peugeot med en Daimler
1.3-liters motor med nesten 4 hestekrefter under panseret, og morsomt nok var
allerede den gang Michelin på plass med noen racingdekk.

Hvor tøft løpet egentlig var kan vi bare gjette oss til, men dette var altså tiden da det kun være kjerreveier. Så det må ha vært litt av en utfordring, noe tegningen under gir et viss inntrykk av.

Peugeot fikk altså den best tenkelige starten på motorsport, og fulgte blant annet opp med å vinne det legendariske Indy 500 tre ganger mellom 1913 og 1919. Jules Goux vant løpet i 1913, og ble dermed den første utenfor USA til å vinne løpet.

Siden starten i 1895 har motorsporten rullet for fullt, og etter en liten korona-karantene er det snart klart for nye løp og mer moro ‒ 125 år siden det hele startet.

Les også:

• Halvparten vil kjøpe bil med eksosrør
• Ford skal lage elbiler på Volkswagen-plattformen
• Leveringene av ID. 3 starter i september