Allerede for godt over 100 år siden skjønte Ettore Bugatti at sportsbilens største fiende var vekten, og startet en nitidig jobb mot et design som skulle slanke bilene ned til en bedre matchvekt.
Så da han satte i gang med sin aller første bil som bar han navn, en Bugatti Type 10 tilbake i 1908, var det en ting som var viktigere enn alt annet ‒ vektoptimalisering.
-->
Denne tråden fulgte han videre med Type 13 som han startet på to år senere, en bil som virkelig startet eventyret Bugatti. For Ettore bestemte seg for at dette rett og slett skulle være den beste bilen som var å oppdrive, og benyttet utelukkende de beste materialene som var å oppdrive.
Og så snart 1. verdenskrig var slutt fortsatte Bugatti jobben med å trimme kiloene av bilen, i tillegg til å trimme motoren, hjertet i en sportsbil.
Siden 1914 hadde Type 13 vært utstyrt med en 1.35-liters motor med noe så moderne som fire ventiler til hver sylinder, og selv om dette var noe nytt og sensasjonelt var det så som så med kreftene ‒ 30 hk i tallet i 1919 gjennom en 1.37-liters motor.
Men så var da heller ikke Bugatti helt fornøyd, så han boret opp sylindrene og økte kapasiteten til 1.45 liter i 1921 ‒ noe som økte antall hk til 40.
På samme tid startet han også å jobbe med en versjon som skulle øremerkes motorsport, og her ble motoren og andre ting finjustert til det ypperste. Den vannavkjølte motoren nådde etter hvert 50 hk, noe som fortsatt ikke høres veldig imponerende ut.
Men så var det altså denne viktige vekten.
Bugatti klarte faktisk å slanke den korte og ganske så kompakte bilen ned til under 500 kilo, og med rundt én hk per 10 kilo bød bilen på en toppfart på 150 km/t ‒ bunnsolid tilbake i 1921.
Men selv om toppfart selvsagt er viktig for racerbiler, må de også kunne håndtere svinger. Også her var Bugatti førende, og bilen slukte svinger som ingen andre. Det hjalp også på at hjulene besto av stålvevde eiker som gjorde bilen både smidigere og mer behagelig, for alternativet var tunge trehjul ‒ lite optimalt.
Resultatet var en rask og teknisk overlegen racerbil.
‒ Det som skilte Bugattis biler fra andre for 100 år siden, var høy materialytelse og kvalitet samt eksakt ingeniørkunst, forklarer Luigi Galli, Specialist Heritage & Certification i Bugatti.
‒ Dette gjorde den legendariske Type 13 ikke bare til den raskeste, men også den mest smidige og pålitelige bilen på Grand Prix-banene i forrige århundre. Den var en sensasjon fra første øyeblikk på begynnelsen av 1920-tallet.
Modellen kunne innkassere sin aller største triumf i september 1921, da Type 13 feide all motstand av banen ‒ nesten bokstavelig ‒ under Grand Prix for Voiturettes i Brescia, og sementerte sin status som uslåelig.
Det endte nemlig med at fire Type 13-biler tok de fire første plassene, og denne bemerkelsesverdige triumfen ble også synonymt med modellen ‒ døpt Type 13 «Brescia».
Utover 1920-tallet vant Type 13 «Brescia» nesten alle løpene bilene deltok på, og var spesielt uslåelig i de tøffe landeveis- og fjelløpene med hyppige svinger, dårlig veidekke, veihull, sand og steinrøyser. Da var de lette men kraftige sportsbilene fra Molsheim i sitt ess.
Bugatti Type 13 ledet an i et gyllent tiår, og Bugatti blomstret. I løpet av de neste årene solgte det franske merket hele 711 slike biler utstyrt med racing-motor med sine 16 ventiler, i tillegg til 388 biler med en motor med en annen type veivaksel.
Merket tok konseptet Type 13 videre i andre modeller med forskjellige lengder, som Type 15, Type 17, Type 22 og Type 23.
Type 13 ble produsert i Molsheim frem til 1926, og Bugatti solgte totalt rundt 2.000 slike biler.
Og etterfølgeren var ikke verst, den heller.
Bugatti og gjengen begynte allerede å sette sammen Type 35 i 1925, og denne ble faktisk en enda mer suksessfull racerbil.
Faktisk var den så bra at Type 35 fortsatt er ansett som verdens mest suverene racerbil, og totalt rasket den med seg rundt 2.000 seire. På høyden innkasserte den i snitt 14 seire i uken, og vant blant annet det italienske storløpet Targa Florio fem ganger på rad fra 1925 til 1929.
De strålende Grand Prix-årene er fortsatt en svært viktig del av Bugattis historie, og både Type 13 og Type 35 inspirerer selv den dag i dag hyperbilene de lager.
For selv om Bugatti ikke lager racerbiler, følger hyperbilene de samme hjulsporene som Type 13 «Brescia» lagde for akkurat 100 år siden. Dette kommer til syne både når det kommer til hastighet, smidighet og den ekstraordinære kvaliteten.
Og for å virkelig hedre 100-åringen startet Bugatti produksjonen av hyperbilen Bugatti Chiron Pur Sport i slutten av fjoråret. Denne er spesiallaget for racerbanen med sin optimaliserte aerodynamikk, girkasse med kortere ratio og helt nye spesialdekk, og vekker dermed racing-genene til live igjen.
De som Ettore Bugatti først puttet inn i Type 13 «Brescia» i 1921, historiens aller første moderne racerbil.
Les også:
