Om alt gikk etter planen dukket samferdselsminister Knut Arild Hareide opp på Gjerdrum barneskole bak rattet på en lastebil i dag tidlig.
Her skulle Hareide snakke om trafikksikkerhet gjennom trafikksikkerhetskampanjen «Venner på veien», et initiativ fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) som skal lære de aller yngste i skolen om hvordan de skal forholde seg til store lastebiler i trafikken.
-->
NLF-leder Geir A. Mo utfordret Hareide til å selv kjøre en lastebil til skolen, og en sporty ministeren tok utfordringen.
Dette skulle skje i formiddag, så om alt gikk etter planen vet vi ikke.
Men uansett fikk nok Hareide noen kritiske spørsmål om statsbudsjettet også, for NLF er som flere andre lite imponert over satsingen på veivedlikehold.
Det største bilforbundet, NAF, slår like godt fast at regjeringen ikke leverer verken på veivedlikehold eller rassikring.
‒ NAF hadde store forventninger til at samferdselsminister Knut Arild Hareide skulle levere på bedre rassikring og veivedlikehold. Det gjør han dessverre ikke, sier administrerende direktør Stig Skjøstad i NAF.
De er ekstra skuffet ettersom Hareide tidligere har signalisert at det skal satses på veivedlikehold, som har et enormt etterslep.
‒ Vi er overrasket over at bevilgningene til vedlikehold og fornying av veiene i praksis står på stedet hvil, rundt 5 milliarder kroner. I tillegg økes ikke støtten til rassikring og det er ingen nye skredsikringsprosjekter inne, sier Skjøstad.
Hareides nye venner i NLF kaller budsjettet passivt, selv om de også finner noe positivt i det.
Blant annet foreslås det å bevilge 1,5 milliarder kroner til å redusere etterslepet rundt vedlikehold, og til sammenligning ble det budsjettert rundt 700 millioner kroner til samme formål i fjor.
– Vi ser imidlertid at en økning i jernbanesatsingen har gjort innhogg i potten til veiformål, som er redusert i dette statsbudsjettet, sier Mo.
Hareide skulle altså selv få føle på hvordan det er å sitte bak rattet på en stor lastebil, og føle litt på hva de mange sjåførene rundt om i landet opplever hver eneste dag.
Noe av det viktigste for transportnæringen er at veiene er brede nok til å ha gul midtstripe, og hevder at 1.200 kilometer riksvei faktisk mangler dette.
– I samferdselsbudsjettet er det lagt opp til å kun utbedre 5,4 kilometer med gul midtstripe. Med et slikt tempo vil vi ikke være i mål før i 2242, slår Mo fast
Man kommer altså til å bruke mer enn 200 år på dette arbeidet med dagens tempo.
Mo er også sterk kritisk til det manglende satsingen knyttet til drift og vedlikehold av fylkesveiene, etter at «sams vegadministrasjon» ble avviklet i forbindelse med regionreformen.
– Det er lagt opp til en tilskuddsordning på 100 millioner kroner som kan benyttes til strekninger på fylkesveiene som har særskilte vedlikeholdsbehov. Men det dekker knapt behovet i ett fylke alene, påpeker Mo.
Trafikksikkerhetsforeningen (TSF) advarer også mot at fylkesveiene blir redusert til et annenrangs veinett, med store forskjeller i skaderisiko og framkommelighet sammenlignet med riksveiene.
Dette er et ganske vanlig syn rundt om i Norge. (Foto: TSF)
De påpeker at det er rundt 80 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadet på en fylkesvei enn på riksveinettet.
Fylkene er selv ansvarlige for fylkesveiene, og finansierer i hovedsak utgifter til disse veiene.
‒ Regjeringen foreslår bevilgning på 100 millioner kroner, i tillegg så følges det opp med penger til den tilskuttsordningen de opprette i fjor. Det er bra, men ikke nok, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen.
Fylkesveiene har ifølge TSF gradvis forfalt på grunn av flere forhold, men i hovedsak skyldes det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vært tilstrekkelig for å opprettholde standarden på et akseptabelt nivå. Det har rett og slett ikke vært satt av nok midler til dette arbeidet.
Ifølge TSF er utforkjøringsulykker den største utfordringen på fylkesveiene, med rundt 38 prosent av de drepte og hardt skadde.
Dette er ulykker som ofte skjer på veier med lav trafikk, og TSF sier at det er behov for en systematisk gjennomgang av fylkesveinettet med sikte på å gjennomføre utbedringstiltak som reduserer risikoen for alvorlige utforkjøringsulykker.
NAF har gjennom bladet Motor tidligere avdekt et enormt etterslep på veivedlikehold, og ESA, overvåkningsorganet for EØS-avtalen, har også igangsatt en traktatsbruddprosedyre mot Norge for manglende overholdelse av fristen for oppgradering av tunneler.
‒ Dette bekrefter det NAF har sagt hele tiden; at tempoet på veivedlikehold må prioriteres høyere enn i dag, sier Skjøstad.
Bladet Motor har beregnet at etterslepet på fylkesveiene alene er på rundt 80 milliarder kroner, og legges riksveiene til er etterslepet beregnet til opp mot 130 milliarder kroner.
‒ Bevilgningene til vedlikehold har stått på stedet hvil i mange år, mens antallet kroner som går til investeringer har doblet seg. Dette er ikke holdbart. Våre undersøkelser viser at folk heller vil prioritere mer vedlikehold enn nye veier, om de må velge, påpeker Skjøstad.
Forslaget til statsbudsjettet 2021 har også møtt kritikk på andre områder, og blant annet ønsker regjeringen å øke avgiftene rundt bilene. Med forslaget blir enkelte nybiler langt over 40.000 kroner dyrere, og les mer om avgiftsforslagene i saken vår fra i går.Les også:
