Mens det er full fart rundt elektriske biler i Europa, har tungtransporten hengt litt mer etter.
Det er kanskje ikke så rart. Det er ikke like mange som produserer store lastebiler, og kombinasjonen begrenset rekkevidde og lang ladetid gjør ikke el-lastebiler spesielt godt egnet for mange av oppgavene.
-->
Så langt i år er det ifølge Volvo registrert noen hundre elektriske lastebiler over 16 tonn i Europa, så disse utgjør en svært liten del av totalen.
Men også i lastebil-sektoren går utviklingen framover.
I likhet med Volvo Cars satser også Volvo Trucks hardt på elektriske kjøretøy, og står så langt i 2021 bak rundt 40 prosent av de elektriske nyregistrerte lastebilene.
– Vårt klare mål er å lede overgangen til elektriske lastebiler, og vår markedsledende posisjon viser at vi definitivt er på rett spor. Målet vårt for 2030 er at halvparten av våre globale lastebilleveranser skal være elektriske, sier Roger Alm, administrerende direktør i Volvo Trucks.
Og det hjelper selvsagt på at store transports-aktører velger en grønnere linje, slik som DFDS.
Volvo har nemlig mottatt en ordre på 100 stykk Volvo FM Electric fra Nord-Europas største shipping- og logistikkselskap, og dette er den største kommersielle ordren for Volvo elektriske lastebiler. Og en av verdens største ordre av tunge elektriske lastebiler noensinne.
– Dette er en viktig milepæl i vårt engasjement for fossilfri transport, og jeg er veldig stolt over partnerskapet vi har med DFDS. Sammen viser vi verden at elektrifisert tung lastebiltransport er en levedyktig løsning allerede i dag, sier Alm.
Leveringene av de elektriske lastebilene starter i 4. kvartal neste år, og bilene skal brukes til distribusjon og langtransport i DFDS’ logistikksystem i Europa.
– I DFDS er vi fast bestemt på å spille en rolle i å redusere CO2-utslippene og skape en bærekraftig forsyningskjede, sier Niklas Andersson, konserndirektør og sjef for logistikkavdelingen i DFDS.
‒ Vi vet hvor viktig elektrifisering er i reisen for å nå våre CO2-mål, og jeg håper vi kan inspirere andre når vi beveger oss framover i denne viktige overgangsfasen.
Vi nevnte altså rekkevidde, som er en utfordring grunnet den aerodynamiske utformingen av lastebiler og ikke minst den store vekten. Så hva kan Volvo FM Electric by på?
Jo, denne som veier 44 tonn (totalvekt) kan fås med seks batteripakker og totalt 540 kWh batterikapasitet, og da blir rekkevidden 300 kilometer.
Når det gjelder lading er det to løsninger.
Volvo byr på vekselstrømlading opptil 43 kW, noe som er smart om bilene lades om for eksempel natten eller til bruk som «landstrømfunksjon» når bilen står stille. Dette kan for eksempel skje under bruk av kran eller drift av kjøleaggregat.
Lastebilene åpner også for hurtiglading med likestrøm på opptil 250 kW, noe som kan være nyttig om bilene for eksempel brukes i to skift. Med 250 kW er det mulig å lade opptil 80 prosent av batterikapasiteten på mindre enn 90 minutter.
Volvo har nå seks elektriske lastebilmodeller, Volvo FH, Volvo FM, Volvo FMX, Volvo FE og Volvo FL ‒ i tillegg til Volvo VNR som selges i Nord-Amerika.
‒ Vi er glade for å se at økende interesse blant våre kunder begynner å gjenspeile seg i ordrer, ikke minst med denne imponerende bestillingen fra DFDS, sier Roger Alm.
Transporten er et av områdene som skal redusere utslippene, et annet er de som kjører tunge kjøretøy innad i byene. Oslo har for eksempel som mål å bli tilnærmet nullutslippsby i 2030.
Franzefoss har nå gått til innkjøp av en Volvo FE Electric, mer bestemt en liftebil.
Denne er den første av sitt slag i Norge, og markerer starten på en omfattende elektrifisering i Franzefoss Gjenvinning som har et mål om at halvparten av bil- og maskinparken skal være utslippsfri i løpet av 2024.
Den nye elektriske liftbilen har plass til to containere og en totalvekt på 27 tonn, og er utstyrt med en batteripakke på 265 kWh ‒ det tilsvarer tre Tesla Model S85-batterier. Dette gir kjøretøyet en rekkevidde på inntil 160 kilometer.
Bilen er så unik at den faktisk har fått et eget navn som spiller på el i nord.
‒ Med Elinor tar vi et lite skritt for miljøet i Oslo, men et stort skritt for klima, sier Ståle Nistov, daglig leder i Franzefoss Gjenvinning.
‒ Dette er vårt første bidrag til at Oslo skal nå et av målene i sin klimaplan om utslippsfrie byggeplasser, og at alle tunge kjøretøy skal være nullutslipp innenfor Ring 3 i løpet av 2024. Det sikrer vi nå, gjennom at vi blir den første som kan hente byggavfallet elektrisk.
Elinor får snart selskap av en søster i form av en elektrisk kranbil, og denne skal brukes til å hente avfallssekker i indre Oslo. Avfallssekkene brukes ofte som et komplement til containere for å øke sorteringsgraden på byggeplasser med lite plass.
Bilene skal gå i skytteltrafikk 8 timer i døgnet, og er dermed avhengig av rask lading. Oslo kommune har gitt støtte til å etablere en hurtigladestasjon på et gjenvinningsanlegg, noe som gjør det enklere for Franzefoss å satse elektrisk.
‒ Å bytte ut bil- og maskinparken innebærer enorme investeringer for transportørene. Elektriske biler er mye dyrere enn vanlige dieseldrevne, og den støtten som Enova og Oslo kommune gir er derfor svært viktig for å få opp tempoet i elektrifiseringen, påpeker Nistov.
Men det er ikke alt de skal gjøre.
Sorteringsmaskiner går generelt på diesel, men trenger ikke det. Franzefoss åpnet i 2019 et nytt sorteringsanlegg i Trondheim, og i løpet av denne måneden får det også en ny elektriske sorterings- og lastemaskin.
‒ Vi skal kjøpe flere elektriske sorteringsmaskiner framover. Selv om de koster cirka 300.000 kroner mer enn en dieselmaskin, er de enklere å vedlikeholde, billigere i drift og gir bedre inneklima i hallene våre. Dermed får vi både bedre arbeidsmiljø og mindre utslipp fra virksomheten, konkluderer Nistov.
Det skjer altså elektriske ting også utenfor bilsektoren, noe både Volvo, DFDS og Franzefoss nå er gode eksempler på.
Les også:
